• Etter innføring av røykeloven 2004. La Casita, Røykebord utenfor kafeen. En servitør har røykepause.
    Photo: Damgård, Camilla / Museene i Akershus (Opphavsrett)

Etter innføring av røykeloven 2004. La Casita, Røykebord utenfor kafeen. En servitør har røykepause.

Røykeprosjektet "Røyking - en sosial kultur under avvikling" 2004-2005

Created with Sketch.

Røyking

miniatyr|Røyking av tradisjonelle ferdigsigaretter med filter er trolig den mest utbredte formen for å nyte tobakk. Røyking (eller røkning) betegner den prosessen der en inhalerer røyken fra et nytelsesmidler som blir oppvarmet eller forbrent. Nytelsesmidlene er vanligvis tobakk, men man kan også benytte cannabis, opium eller andre narkotiske stoffer. Stoffet inntas i form av sigarer, sigaretter og liknende eller i tobakkspiper, og røyken trekkes ofte ned i lungene. Tobakk er tillatt i de fleste land, mens andre stoffer er forbudt. Sigarettrøyking er den mest utbredte formen for røyking, og tobakksindustrien produserer årlig rundt 5,5 billioner sigaretter på verdensbasis.British American tobacco - Global tobacco market «The global tobacco industry produces around 5.5 trillion cigarettes a year.» Det har blitt vitenskapelig bevist at både røyking av tobakk og passiv røyking fører til helseskader, dette har ført til at temaet har fått stadig større offentlig oppmerksomhet. Historie Relieff av maya-prest som bruker røykerør i et tempel i Palenque i Mexico. I hundreåret etter den europeiske koloniseringa av Amerika på 1500-tallet spredte røyking og dyrking og handel med tobakk seg over hele verden. Fram til 1980-tallet var tobakksrøyking i Vesten ansett som mandig. Humphrey Bogart, amerikansk filmstjerne og ikonisk røyker, døde av strupekreft 58 år gammel. Fra filmen Casablanca, 1942. En namakvinne røyker i Kalahariørkenen i Namibia. I Afrika forbindes røyking ofte med modernitet.Roberts, Allen F. Smoke; "Smoking in Sub-Saharan Africa" s. 46-57 En røyker tobakk, men også cannabis og andre planter.

Tobakk

300px|Tobakk. Tobakk (fra indiansk tabago) er et landbruksprodukt framstilt av tørkede, skårne blader fra tobakksplanten. Tobakk brukes ofte til røyking i form av sigarer, sigaretter, eller i en tobakkspipe. Tobakk brukes også i skråtobakk og snus. I tillegg kan det brukes som et organisk middel mot skadedyr, og noen stoffer benyttes også i medisiner. Tobakk har lenge vært i bruk som et enteogen i Amerika. Men ved ankomsten av europeerne i Nord-Amerika ble det raskt populært som en handelsvare, og som et rekreasjonsstoff. Tobakkens popularitet førte til utviklingen av den sørlige økonomien i USA før bomull ble enda viktigere. Etter den amerikanske borgerkrigen førte en endring i etterspørsel og tilgjengelig arbeidskraft til utviklingen av sigaretten. Dette nye produktet førte til en rask vekst for tobakksselskapene fram til den vitenskapelige kontroversen på midten av 1900-tallet. Det er mange arter av tobakk, som alle tilhører av planteslekten Nicotiana. Effekten av tobakk på menneskers helse er betydelig, og varierer avhengig av hvordan den brukes og hvor mye som forbrukes. Av de ulike metodene for forbruk er den største helserisikoen relatert til hjerte- og karsykdommer grunnet inhalering av tobakksrøyk, noe som over tid også gir høy risiko for kreft. Tobakkplanten og dens historie Tobakksplanten er en staude i søtvierfamilien hvis tørkede, skårne blader ofte brukes til røyking i form av sigarer, sigaretter, eller i en tobakkspipe. Tobakk brukes også i skråtobakk og snus. Det er en et- til flerårig, urteplante som kan bli fra 80 til 200 cm høy. Tobakksplanten blomstrer fra juli til oktober med hvite til blekrosa 35 til 60 mm lange traktlignende blomster.

Røyking (mat)

Skiver av røkt pastrami. Røyking, eller røking, er en gammel tilberednings- og konserveringsmetode for kjøtt og fisk. Røkt mat får en særpreget røyksmak som mange liker. Der røyking tidligere ble benyttet som en konserveringsmetode, er den konserverende effekten begrenset, og røyking benyttes i dag i hovedsak for å gi smak og aroma til maten. Syrer som senker pH på overflaten og andre kjemiske stoffer i røyken hemmer bakterievekst og mugg, og kan til dels også drepe bakterier. Røyking alene gir ikke fullgod konservering og brukes i kombinasjon med tørking og salting. Røyken hindrer også fett å bli harskt. Særlig i fuktig og relativt mildt klima beskytter røyking overflaten av kjøttet mot angrep fra mikroorganismer, blant annet ved at røyken bidrar til å tørke ut overflaten. Fettstoffene i skinke, sild og makrell kan harskne og røyken beskytter mot harskning. Røyken kan avsette mulig helseskadelige stoffer i maten og helsemyndighetene anbefaler å ikke spise røykt mat for ofte. Røyking blir benyttet sammen med andre konserveringsmetoder som salting, pakking i vakuum eller modifisert atmosfære (MAP) og kjøling. Ifølge mattilsynet kan både mat røkt på tradisjonelt vis og ved hjelp av flytende røyk kalles røkte, men dersom flytende røyk er benyttet, skal dette merkes med «røykaroma» i ingredienslisten. At pinnekjøtt som kun er saltet og tørket er brunt mens det som er røkt er burgunderrødt skyldes at røykingen reduserer proteinet myoglobin til nitrosomyoglobin som har den karakteristiske rødfargen, mens myoglobin som eksponeres for luft blir til metmyoglobin som er brunt.Julematkjemi, Labyrint nr. 4, 2011 Historie Ovn for silderøyking, Kiel. Røyking er en svært gammel konserveringsmetode. Røyk i kombinasjon med salting og tørking har i mange hundre år gitt maten en attraktiv smak og aroma. Trolig oppsto metoden i røykstuer eller årestuer der røyken gikk ut i rommet fra ildstedet og ut ljoren. Folk som hadde kjøtt eller fisk hengende opp under taket nær ljoren oppdaget trolig at maten der ikke mugnet eller harsknet. Ved Middelhavet er saltet og røykt kjent fra 1000 år f.Kr. I Norge er røykelaks relativt nytt, det ble vanlig på 1800-tallet. Tradisjonelt ble laks saltet i tønner som spekelaks. Olaus Magnus skriver at røyket, saltet og tørket mat var populært i Norden, han kjente også til at laks ble røykt. Særlig lår av svin (spekeskinke) har blitt røykt, og til dels lår av okse. Røyking har særlig vært vanlig i kyststrøk med mye nedbør noe som antyder erfaringskunnskap. Pinnekjøtt blir ofte røykt, særlig i områder på Vestlandet der det har lange tradisjoner. Tradisjonen med tørket og røykt sauekjøtt spredte seg trolig fra Fastlands-Norge til Færøyene og Island fra 1000-tallet. Metoder

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to