PORTRETT: EVEN DÆLIN, FØDT: 1855- 1875, DÆLIN NORDRE. Han ble drept av Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen.
artikkel av Egil M. Kristiansen i Stangeavisa 7-2015.
Lasskjøreren som aldri kom hjem
Når Hedemarken Lasskjørerforening hvert år legger ut på turen til Rørosmartnan tar de var ...
artikkel av Egil M. Kristiansen i Stangeavisa 7-2015.
Lasskjøreren som aldri kom hjem
Når Hedemarken Lasskjørerforening hvert år legger ut på turen til Rørosmartnan tar de vare på en viktig del av Hedemarkens historie.
Økt etterspørsel etter trelast gjorde at befolkningene i skogbygdene i Østerdalen og Trysil steg raskt på 1800-tallet, og det var ikke mulig å dyrke nok mat til alle på små og frostutsatte jorder. Da ble redningen tilførsel av korn fra flatbygdene på Hedemarken, og det blir sagt at der skålte man for frostår i Østerdalen. Trolig er det en overdrivelse, men i overgangen fra selvforsyningshushold til pengehushold er det liten tvil om at dette var et av hedemarkenbondens viktigste marked.
Christen Ringnes forteller i boka Kulturhistorie fra Stange at lasskjørerne måtte utrustes med store jernbeslaaede Madskrin og Vaarskier til Slæderne for at holde det store Læs godt sammenpakket, og til Gjengjæld for alt dette Arbeide havde Gaardbrugerne med sig tilbage velfyldt Tegnebog med Specidaler-Sedler.
Men å ferdes gjennom store skogstrekninger, i kulde og mørke, med velfyldt Tegnebog, var ikke ufarlig, og noen ganger kunne det gå riktig ille, slik det gjorde med den 19 år gamle odelsgutten på nordre Dælin i Ottestad, Even Nilsen. Han dro en februardag i 1875, sammen med en av husmennene på gården, til Trysil med korn. På hjemvegen skilte de to lag, husmannen hentet et nytt kornlass på jernbanestasjonen på Grundset, mens Even skulle hjem.
Dagen etter kom det en hest inn på gården Sagåbakken i Løten. På sleden lå det en kjørepels oversprøytet med blod, og ikke lenge etter ble liket av 19-åringen funnet nedgravd i snøen. Skindtegnebogen, med mer enn 100 svenske riksdaler, var forsvunnet og det samme var klærne hans.
71 år gamle Christoffer Nilsen Grindalen, også kalt Svartbækken, ble arrestert og siktet for drapet. Han var en kjent forbryter som hadde tilbrakt over 40 år av sitt liv i fengsel, men han tilsto aldri drapet på Even Nilsen. Bevisene var imidlertid sterke, og den 2. august 1875 ble han dømt til døden ved halshugging, en dom som senere ble stadfestet av Høyesterett.
Stormyra i Løten, like i nærheten av der drapet skjedde, ble utpekt som rettersted, og fredag 25. februar 1876, hadde vel 3 000 skuelystne innfunnet seg. Mange hadde kommet langvegs fra, og i morgentimene kom det to ekstratog fra Hamar med folk som ønsket å overvære henrettelsen.
Skafottet var bestrødd med granbar, og rundt hadde 100 soldater tatt oppstilling for å holde vakt. Presis klokka halv åtte ble den dømte ført fram, ledsaget av fogden, lensmannen og presten i Løten. Den førstnevnte fikk et glass vin til å styrke seg på, mens fogden leste dommen.
”Derpaa talte Præsten nogle Ord til Fangen, og i meget varme og gribende Ord henvendte han sig til den store Forsamling med alvorlig Bøn om at frembære for Herren en inderlig og levende Forbøn for den Stakkels Medvandrer, som her nu stod ved sit sidste Øieblik, skrev Oplandenes Avis.
Etter prestens levende Forbøn måtte Christoffer Nilsen legge hodet på blokka, og skarpretteren, assistent ved Rikshospitalets patologiske laboratorium, Theodor Larsen, løftet den svære øksa. Han var en dreven mann, halshuggingen av Svartbækken var hans tredje oppdrag i løpet av en måned.
Krop og Hoved bleve nogle Minutter efter Henrettelsen nedlagt i en færdigstaaende Ligkiste og derpaa ført til Løitens Kirkegaard, hvor Liget begravedes i Stilhed, dog med Jordpaakastelse, skriver fogden i Hedemarken fogderi, Niels Wisløf Rogstad, nøkternt i sin rapport. Lite visste både han og andre om at dette skulle bli den siste dødsdommen som eksekvert i Norge i fredstid.
Aktuelle bilder/illustrasjoner:
Theodor Larsens skarpretterøks, brukt for
siste gang på Stormyra i Løten.
(Foto: Politimuseet i Oslo) Even Nilsen Dælin (HM 0417-03390)
Innsamlingsarkiv for Stange kommune. Arkivet inkluderer Normann Helgers samling. Det meste i dette arkivet er repro etter innlån av orginaler. Men det finnes også en god del fotografier som er kommet i form av gaver. Motivene omfatter hverdag og fritid, familie og arbeid, landskap, portretter, jordbruk, skogbruk, industri, amatør og profesjonell fotografering. Datering fra 1880 til 1980, hoveddatering 1900 til 1960.
Denne øksen ble brukt i henrettelsen av Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen: http://digitaltmuseum.no/021026130211?owner_filter=NRM&query=skarpretterøks&pos=7
Hilde Olsø,
September 6, 2016
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».
1 comment
Hilde Olsø, September 6, 2016
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».