«Elvenes i Sør-Varanger.»

About the object

• IdentifierDSS.0072
• Avbildet stedNorge Finnmark Sør-Varanger Øst-Finnmark Elvenes
• Specific subject termsGardstun Bebyggelse Driftsbygning Våningshus Jordbruk
• Subject

  Bebyggelsen på eiendommen Elvenes i Sør-Varanger, slik den så ut i 1914. Fotografiet er tatt fra vegen oppover mot gardsbruket, over et engareal med ei stolperekke for elektriske ledninger. Oppe i gardstunet ser vi tre bygningsvolumer. Lengst til venstre ligger en lang driftsbygning, der underetasjen delvis er utført i lafteteknikk. Det er rimelig å anta at den laftete delen inneholdt fjøs- og stallrom, og at de bordkledde bindingsverksvolumene ovenpå var høyrom. Ved gavlenden av driftsbygningen er det tilbygd et lavt skur med pulttak. Inntil veggen på dette skuret sto det en snøplog da dette fotografiet ble tatt. Til høyre for driftsbygningen skimter vi noe som antakelig kan ha vært ei slags borgstue eller drengestue, et enetasjes, bordkledd våningshus med saltak, der midtpartiet er noe høyere enn det øvrige. Lengst til høyre ligger en halvannenetasjes hovedbygning på en solid gråsteinsmur. Eksteriøret preges av sveitserstilens idealer, med paneler der den nedre sonen (fotpanel) er profilert og markert med kontrasterende maling, der det er T-postvinduer, profilerte taksperrer og en veranda sentralt på gavlenden med profileringer på de fleste konstruksjonselementer.

  På andre halvdel av 1800-tallet tilhørte Elvenes Magnus Christian Falsen Klerck (1817-1891) og hans kone Christiane Mariane f. Figenschou (1831-1915). Magnus Christian var lensmann, skogfut og poståpner ved siden av at han drev Elvenes-garden. Da dette fotografiet ble tatt hadde sønnen Arthur Klerck (1866-1943) overtatt gardsbruket. Han var også skogfunksjonær i Øst-Finnmark distrikt. Til tross for at han bare hadde underoffiserskole og etterårig skogbruksutdanning fra skogskolen på Steinkjer (1891), overtok han stillingen som skogforvalter i Øst-Finnmark i 1903, etter å ha vært skogtilsynsmann i hjemtraktene en del år. Forgjengeren i skogforvalterembetet, forstkandidat Carl Løvenskiold (1874-1949), hadde fri bolig på eiendommen Skoglyst i Tana. Det hadde imidlertid vært meningen at skogforvalteren i denne regionen skulle flyttes til Vadsø eller Sørvaranger, fordi skogforvalteren hadde langt flere oppgaver å skjøtte der enn i Tana. Da Arthur Klerck hadde egen eiendom i Sør-Varanger, ble Skoglyst solgt på offentlig auksjon for 3 500 kroner det året han ble skogforvalter. Først i 1920 kjøpte staten Klerck-familiens eiendom Elvenes og sagbruket som byggmester Andreas Christensen Bergerud (1875-1935) fra Søndre Land hadde etablert på eiendommen noen år tidligere. Når det gjaldt Elvenes forbeholdt Arthur Klerck seg fortsatt bruk av boligrom i våningshuset og fortsatt adgang til bruk av litt innmark og nødvendige rom i driftsbygningen, også når etterfølgende skogforvaltere flyttet til Elvenes. Samtidig gav han avkall på den godtgjørelsen på 500 kroner året som han hadde hatt fordi at staten ikke hadde holdt ham med embetsbolig. Oppkjøpet av sagbruket økte arbeidsbelastningen på skogforvalteren, sjøl om han ganske raskt fikk assistanse av en sagbruksbestyrer, som i begynnelsen bodde i borgstua på Elvenes. I denne bygningen innredet man også et sagbrukskontor. Kort tid etter statens overtakelse av Elvenes og Elvenessaga ble Klerck sjuk, og måtte ha vikar. I 1923, 57 år gammel, søkte han avskjed fra skogforvalterstillingen i Øst-Finnmark. Påfølgende år ble forstkandidat Trygve Tybring Mejdell (1889-1963) ansatt som Klercks etterfølger. Også han bosatte seg på Elvenes. Arthur Klerck fortsatte å arbeide for finnmarksskogbruket, blant annet som fløtingsinspektør i Pasvikdalføret. Lenseanlegget i vassdraget lå like ved eiendommen hans.

• Title«Elvenes i Sør-Varanger.» (Innskrevet på kartotekkort med kopi av fotografiet fra den statlige skogbruksforvaltningen.)Fotografs tittel
• Type Photograph