Bjørkeskog i Syltefjorddalen i Båtsfjord kommune i Finnmark. Fotografiet er tatt mot en morenerygg med grovkornet jordsmonn og en del stein. På bakkekammen vokser det bjørketrær som ser ut til å være preget av vindslit og snøtrykk. Dette fotografiet er tatt i vårsesongen, mens det fortsatt lå i forsenkninger i terrenget og i de bratte liene i bakgrunnen.
Under første verdenskrig konstaterte skogfunksjonærene i denne regionen at bjørkeskogene i Polmak, Karasjok, Sør-Varanger og Tana. I Nord-Varanger-området var gjenveksten dårligere. I Syltefjorddalen nevnes en isolert eldre bjørkeskog som skogfunksjonærene hadde bestemt seg for å frede. Dette fotografiet kan være fra det nevnte bestandet.
I den statseide utmarka i Øst-Finnmark forvaltningsdistrikt var det å nyttiggjøre seg bjørkevirke til ved i husholdningene betraktet som en allemannsrett. De statlige skogfunksjonærene forsøkte imidlertid å styre hogstene til de om lag 1 000 husstandene som benyttet seg av disse rettighetene tidlig på 1900-tallet. I 1913-14 skrev skogforvalter Arthur Klerck (1866-1943) følgende:
«Hvad bjerkeskogen angaar, anviser de saakaldte almengjældende regler fremgangsmaaten under de forskjellige forhold; men det har altid været en krig mellom befolkningen og skogvæsenets folk om hvad disse skoger kan og maa taale, - og desværre er seiren paa befolkningens side, det viser alle de snauhuggede lier fra fjære til fjeld. Men skylden er skogvæsenets!
Men Finmarksbjerken er et villig træslag; gang paa gang har den trodset den uvorneste hugst, saa den forekommer i frodig gjenvekst paa flere steder, hvor den har været borthugget helt.»
Likevel bekymret det skogforvalteren at antallet bruksberettigete økte år for år, slik at vedforbruket tilsynelatende økte raskere enn skogens gjenvekst. Vinteren 1914-15 ble det anvist anslagsvis 18 kubikkmeter bjørkeved per husstand i Øst-Finnmark forvaltningsdistrikt.
Photo:
Klerck, Arthur
/
Anno Norsk skogmuseum
