«Fra Målselv statsskoger: Bjerkeveddrift 1917-1918. Bjerkebindinger i Malangsfossen.»
Dette fotografiet er hentet fra DSS-arkivet, der bildene i hovedsak er tatt av medarbeidere fra Skogdirektørens kontor (senere Direktoratet for statens skoger og Statskog SF) i sam ...
Dette fotografiet er hentet fra DSS-arkivet, der bildene i hovedsak er tatt av medarbeidere fra Skogdirektørens kontor (senere Direktoratet for statens skoger og Statskog SF) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette fotografiet er, sammen med DSS. 0422, opplimt på et pappkort i arkivet. Originalnegativ er ikke bevart. Fotoarkivet fra den statlige skiogadministrasjonen omfatter også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra arkivskaperne. Samlinga omfatter også et betydelig antall nyere positivkopier som er ordnet etter emner og personnavn hos DSS, uten egne nummer.
Tømmervase eller tømmerhaug på bergnabb i overkant av et av fallene i Malangsfossen i Målselv statsskoger i Troms. Virket skal være bjørkeved. I bakgrunnen skimtes et tak med noe som later til å være ei renne, antakelig et sagbruk.
På dette fotografiet er det bjørketømmer som ble fløtet. Drift og fløting av slikt virke ble igangsatt på grunn av den vanskelige brenselssituasjonen mot slutten av 1. verdenskrig. Etter anmodning fra skogdirektøren ble det felt 14 500 bjørketrær langs Divielva, Rostadelva, Tamokelva, Fjellfroskelva og Målselva. Virket ble hogd i juni. Bjørk var kjent for å ha dårligere flyteevne enn barvirke. De felte bjørketrærne ble derfor liggende og tørke på hogststedene til lauvet var tørt. Da ble trærne kvistet og tømmeret ble trukket fram til elvene. I den øverste delen av vassdraget startet fløtinga i begynnelsen av august. Fløtinga ble, som skeptikerne hadde spådd, vanskelig. Vannstanden var lav, og skogforvalter Arthur Solemslie torde ikke å lite på at det skulle komme høstflom, hvilket det heller ikke gjorde. Mye satte seg fast, både på grunn av den lave vannstanden, men også fordi virket var tungt, krokete og ubarket. Det ble derfor investert forholdsvis store beløp i å få fløtere til å trekke virke som hadde satt seg fast av grunnene så lenge temperaturen i vannet og i lufta tillot slikt arbeid. Det var også et poeng å få avsluttet fløtinga før nettene ble for lange og mørke. Arbeidet pågikk fram til slutten av september, da is og snø gjorde det umulig å fortsette. Da var mesteparten av bjørketømmeret, også her ved Malangsfossen, berget.
Title«Fra Målselv statsskoger: Bjerkeveddrift 1917-1918. Bjerkebindinger i Malangsfossen.» (Innskrift på kartotekkort med opplimt kopi av fotografiet.)
Dette fotografiet er hentet fra et arkiv der bildene i hovedsak er tatt av statens skogforvaltere og medarbeidere fra skogdirektørens kontor (Skogdirektoratet, seinere Direktoratet for statens skoger og Statskog SF) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har ikke bevart originalnegativ. Det fotografiske arkivet etter det statlige skogtilsynet inneholder også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga omfatter dessuten et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos DSS, uten egne nummer.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».