Ni menn og et barn betrakter en trestengt langslede som var utstilt under skogbruksutstillingen i Elverum 1906. Sleden står på ei snødekt flate. Mann nr. 3 fra venstre skal være ...
Høsten 1905 foreslo Olav Sjølie, som var formann i styret for Søndre Østerdalen Skogforening (Det norske Skogselskaps og Hedmarken Amtsskogselskabs underavdeling i Sør-Østerdalen) ...
Høsten 1905 foreslo Olav Sjølie, som var formann i styret for Søndre Østerdalen Skogforening (Det norske Skogselskaps og Hedmarken Amtsskogselskabs underavdeling i Sør-Østerdalen) at organisasjonen skulle arrangere «en Udstilling omfattende de vigtigste Skogbrugsredskaber». Styret i Søndre Østerdalen Skogforening sluttet seg til forslaget, og bestemte at arrangementet skulle avvikles i Elverum under Grundsetmart’n påfølgende år. Skogeieren P. C. Løken fra Heradsbygda i Elverum ble valgt til leder for en arrangementskomité. Komitéen fikk disponere skolegården, gymnastikksalen, lærerværelset og tre kjellerrom på Elverum middelskole til utstillingsformål. Pågangen av utstillere ble stor, og ettersom mange hadde behov for å være under tak, ble det oppført en del provisoriske skur og paviljonger i den nevnte skolegården. Det hele måtte for øvrig skje svært raskt, for utstillingskomitéen fikk ikke disponere middelskolen før et par dager før utstillingen skulle åpnes. Interessen for å stille ut var langt større enn forventet. Arrangementskomitéen ordnet materialet i følgende grupper: Skogbruksredskaper, tømmerkoier og staller m. v., utstyr for skogpleie, redskaper for torvindustri, skogbruksprodukter, sagbruksrekvisita, «Gamle Sager af historisk interesse for Skogbruget» og «Kollektivudstillinger». Utstillingen omfattet til slutt cirka 1 000 katalognummere. Det kongelige Selskab for Norges Vel hadde stilt to sølvmedaljer og fire bronsemedaljer til arrangementskomitéens disposisjon, så utstillingen ble også en konkurranse mellom dem som bidro. Sølvmedaljene gikk til skogforvalter Agnar Barth for hans bok «Skogbrukslære I» og til Jømna Brug fra Elverum for deres «Kollektivudstilling av Skogbrugsredskaber, forædlede Skogsprodukter m. m. ». Bronsemedaljer fikk skogeier Erling Øverland (for kuberings- og verditilvekttabeller), skogeier Martinus Brevig (for sitt engasjement for skogbruket og torvindustrien), mekaniker Christian Østmo (for blinkeøkser) og sløydskolebestyrer Ole H. Bronken (for sin samling av elevarbeider). For utstillingskomitéen var det et mål at flest mulig skulle få se utstillingene. Derfor ville de i utgangspunktet ikke kreve inngangspenger. Tilstrømningen var imidlertid så stor at man på den andre utstillingsdagen bestemte seg for å avkreve publikum «en liden Entré». Og ettersom interessen var så stor, ble utstillingstida utvidet fra to til fire dager. Besøkstallet nådde nesten 4 000, hvilket naturligvis var mye i et lite tettsted som Elverum i ei tid da personforflytning var betydelig vanskeligere enn i nyere tid. Elverumsutstillingen i 1906 var den første reindyrkete skogbruksutstillingen som ble arrangert i Norge.
Ni menn og et barn betrakter en trestengt langslede som var utstilt under skogbruksutstillingen i Elverum 1906. Sleden står på ei snødekt flate. Mann nr. 3 fra venstre skal være skogforvalter Agnar Barth fra Steinkjer skogforvaltning, nr. 4 fra venstre skogforvalter Hans Peter Hall fra Kongsberg Sølvverks skoger.
Langsleden var en kraftig, robust sledetype som kunne bære tunge tømmerlass, og som var vanlig i norsk skogbruk da dette fotografiet ble tatt. Nettopp i forbindelse med Elverums-utstillingen i 1906 ble det imidlertid også markedsført en ny sledetype - «tømmerrustningen» eller «bukken og geita» - en todelt sledetype med dreibar bank på forsleden («bukken») og kjettingtrosse til baksleden («geita»). Denne nye sledetypen, som var utviklet av en snekker i Fryksdalen i Värmland, og kopiert av flere redskapsfabrikanter i norske skogsbygder, viste seg langt mer smidig på staupete og svingete vinterveger i skogsterreng enn langsleden hadde vært. Langsleden hadde lett for å «grave seg ned» i dumpene og den var stiv i svingene, og i tillegg tung og vanskelig å snu. Dette kan følgelig ha vært en av de siste gangene framstående representanter for norsk skogbruk beundret en slik slede på en fagutstilling. Elverumsutstillingen hadde også et slags konkurranseelement i den forstand at de produktene som ble vist ble vurdert av fagjuryer. I klassen for skogsredskap ble det utdelt flere premier for transportmateriell for tømmer og ved. Både første- og annenpremie tilfalt smeden Anders Bast fra Trysil, for henholdsvis tømmerstutting og tømmerrustning. Ingen langsleder ble premiert.
Dette fotografiet er hentet fra et arkiv der bildene i hovedsak er tatt av medarbeidere fra Skogdirektørens kontor (senere Direktoratet for statens skoger) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har bevart originalnegativ (nitrat) med format 12, 2 X 7, 5 centimeter. I det fotografiske arkivmaterialet Norsk Skogmuseum har overtatt etter den statlige skogadministrasjonen finnes også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga omfatter ellers et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos DSS, uten egne nummer.
Alternative namesJelstrup, Henrik Jacob (Etternavnet forekommer stavet både med I og J som forbokstav)
GenderMann
NationalityNorsk
Other informationForsteksamen fra Stockholm i 1897, flere ulike stillinger ved Skogdirektoratet, skogdirektør fra 1917-27. Se Norske forstmenn 1853-1928 s.114
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».