Tjæremile dekt med granbar. Mila ligger på en bakkekam like ved et vatn. Seks mann betrakter den bardekte mila. Den er bygd over en skålformet nedgravning i bakken, som var dekt med granbark eller, aller helst, bjørkenever. Neverdekket skulle bestå av fire lag inne ved sentrum av milebotnen, men det holdt med to lag ved ytterkantene. På dette underlaget ble det lagt langved, radiært fra hullet i sentrum der tjæra skulle renne ned i det underliggende holet. Oppå dette vedlaget la man mileved – kjerneved av furu (fortrinnsvis stubber) – som var kløv slik at tjukkelsen var maksimum 2, 5 tomme. Mileveden ble lagt slik at mila etter hvert fikk form som ei halvkule. Veden ble klubbet, slik at overflata ble noenlunde jamn og veden lå tett. Deretter ble veden dekt med granbar, slik vi ser det på dette fotografiet. Oppå baret ble det seinere lagt torv med grassida ned. Bare nederst langs ytterkanten beholdt tjærebrennerne inntil videre ei åpen sone, for det var der mila ble antent. Etter hvert som varmen bredte seg inn mot sentrum av mila ble også kantsonen tettet. Varmen hentet nå oksygen til den destillasjonsprosessen tjærebrenninga er gjennom miledekket. Etter hvert begynte det å dryppe og renne gjennom renna som kom fram under milebrystet, hvor det var plassert ei oppsamlingstønne. Det første destillatet som kom var vannblandet og tynt og gikk under betegnelsen «tjæreveg» Den beste tjæra kom midt i brenningsforløpet og var lysebrun og rein. Mot slutten ble produktet mørkere, seigere og mer grovkornet.
Fotografiet er tatt i nærheten av Langvassheimen i Furudal statsallmenning i Namdalseid i Nord-Trøndelag. Det er grunn til å tro at de unge mennene på fotografiet er elever fra skogskolen i Steinkjer, for «skogstutene» brukte å ha praksis i traktene rund Langvassheimen. Tidligere og seinere faser i arbeidet med denne tjæremila vises på DSS 3484, 3486 og 3487.
Photo:
Barth, Agnar Johannes
/
Anno Norsk skogmuseum