Fra Tyssefossen i Samnanger i Midthordland. Her har Tysseelva et fall på cirka 12,5 meter før den renner ut innerst i Samnangerfjorden. I midten av 1880-åra ble det etablert en bet...
I Landbruksdepartementets innstilling til budsjettforslag «til foranstaltninger vedkommende ferskvandsfiskerierne» for 1905-06:
«Fiskeriinspektøren foreslaar bevilget ialt kr. 1 7 ...
I Landbruksdepartementets innstilling til budsjettforslag «til foranstaltninger vedkommende ferskvandsfiskerierne» for 1905-06:
«Fiskeriinspektøren foreslaar bevilget ialt kr. 1 700,00 som bidrag til to laksetrapper, nemlig i Tysseelven i Samnanger ved Bergen og i Øksendalselven i Nordmør.
Han anbefaler i den anledning:
Tysseelven, der er et temmelig lidet, men paa grund af distriktets store regnmængde, forholdsvis vandrigt vasdrag (nedslagsdistrikt ca. 220 km2), falder i sjøen nær bunden af Samnangerfjorden i et langstrakt fald af ca. 12,5 m. høide, der af naturen danner en absolut hindring for laksens opgang i vasdraget. Da vasdraget ovenfor paa en længere strækning indeholder ret gode betingelser for laksens trivsel, er der allerede for mange aar siden reist spørgsmaal om ved farbargjørelse af Tyssefossen at gjøre vasdraget tilgjængeligt for laks, hvorved der baade vil aabnes nye gydepladse for denne og tillige paa grund af elvens beliggenhed i ringe afstand fra Bergen kan blive udsigt til fordelagtig bortleie af elven til sportsfiske. Med dette formaal for øie er der af distriktets fiskerieiere dannet et Selskab under navn af Frølandsdalens fiskeriselskab. Jeg har efter anmodning gjentagne gange beseet fossen under forskjellige vandstande og har udarbeidet plan for et laksetrapanlæg i samme. Paa grund af forskjellige eiendommeligheder ved terrænet maa opgangsveien for en stor del lægges i selve fosseleiet, ikke som sædvanligt – ved siden af samme. Dette har bevirket, at en fuldt detailleret plan for arbeidet med omkostningsoverslag ikke vil kunde udarbeides paa forhaand, men at planen fra først af blot kunde angives i sine hovedtræk, indtil en del foreløbige mineringer var foretagne under laveste vandstand, og resultatet af disse forelaa.
Da det saaledes blev nødvendigt at paabegynde arbeidet, forinden der forelaa noget bestemt omkostningsoverslag, blev der ikke anledning til paa forhaand at indgaa til stortinget med ansøgning om statsbidrag, hvorom det allerede fra først af var forudsætningen, at der skulde ansøges, idet man paaregnede, at saadant paa ansøgning vilde blive tilstaaet til dette ligesom tidligere til flere andre lignende anlæg.
Efterat arbeiderne ifjor høst var adskillig fremskredne, har jeg under 28de januar 1905 afgivet den med kart og længdeprofil vedlagte plan for det hele anlæg, der nu er beregnet at vilde koste ialt kr. 3 500,00. Ifølge vedlagte andragende af 31te juli 1905 fra Frølandsdalens fiskeriselskab er der hidtil medgaaet kr. 2 200,00, hvoraf kr. 1 250,00 er tilveiebragt ved laan.
Idet jeg føler mig forvisset om, at trappen, naar den udføres efter den udarbeidede plan, vil blive fuldt effektiv, og saaledes vil blive til gavn for fiskeriet saavel i elven som paa den tilstødende fjord- og kyststrækning, tillader jeg mig at anbefale, at der – i lighed med flere lignende tidligere bevilgninger – ydes som statsbidrag en tredjedel af de medgaaende omkostninger indtil et beløb af kr. 1 200,00. Uden et saadant bidrag er det at befrygte, at fiskeriselskabet med de sterkt begrænsede midler, hvorover det raader, ikke vil se sig istand til at fuldføre trappen, i hvilket tilfælde de hidtil anvendte midler vistnok maa ansees som noget nær bortkastede. Thi vistnok anføres det i ansøgningen – hvad der ogsaa blev mig berettet under mit sidste besøg paa stedet i afvigne sommer – at laks allerede var iagttaget ovenfor trappen. Men om dette virkelig forholder sig saa, og anførslen ikke blot beror paa feiltagelse, saa vil det under de nuværende forhold visselig kun være under eksceptionelt gunstige vandstande, at en og anden laks vil formaa at passere den halvfærdige trappe.
Som sedvanlig forudsætter jeg, at statsbidraget ikke i sin helhed udbetales, forinden trappen er færdig og godkjendt af mig.»
SubjectFra Tyssefossen i Samnanger i Midthordland. Her har Tysseelva et fall på cirka 12,5 meter før den renner ut innerst i Samnangerfjorden. I midten av 1880-åra ble det etablert en betydelig industribedrift, Samnanger Uldvarefabrik, som hentet energi fra fossen. På den tida dette fotografiet ble tatt hadde ullvarefabrikken cirka 100 ansatte. Men fossen var et naturlig hinder for gytende laks. Grunneierne langs Tysseelva og det ovenforliggende Frølandsvatnet så muligheter for utleie av fiskerettigheter dersom det ble skapt en passasje der fisken kunne ta seg opp til oversida av fossen. De dannet «Frølandsdalens fiskeriselskab» og konfererte med fiskeriinspektør Anthon Landmark (1842-1932) om mulighetene for å få bygd ei fisketrapp. Landmark konstaterte at det var vanskelig å få bygd ei slik trapp ved en av elvebreddene, slik man hadde gjort ved flere andre fosser. I stedet valgte man å minere ut renner med kulper sentralt i fossen. Arbeidet ble utført over flere sesonger i perioden 1900-1905. Frølandsdalens fiskeriselskab fikk statsstøtte til prosjektet. Etter at trappa var ferdig har dette lille vassdraget hatt et godt laksefiske. Dette fotografiet er tatt fra den nordøstre elvebredden, skrått mot fossens fallretning. På motsatt elvebredd ser vi rørgata som førte vann ned til ullvarefabrikkens kraftstasjon.
Dette fotografiet er tatt av [Valentin Wilhelm] Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941). Huitfeldt-Kaas var født i Kristiania. Han tok studenteksamen i 1889, og ble ansatt som konservator ved Universitetets zoologiske museum i 1894. Alt året etter ble han leder for de praktisk-vitenskapelige feltundersøkelsene som skulle fremme ferskvannsfisket. I den forbindelse hadde han også et studieopphold i Tyskland, der han satte seg inn i metoder for studier av ferskvannsplankton. Ellers arbeidet han med metode- og teoriutvikling knyttet til økonomisk utnytting av ferskvannsfiskeressursene. Han skrev også flere avhandlinger, blant annet om plankton i norske vann, om ferskvannsfiskenes innvandring og utbredelse i Norge, og om fiskeartene og fisket i Mjøsa. Doktorgradsavhandlinga hans handlet om «Studier over aldersforhold og veksttyper hos norske ferskvannsfisker» (1928). På sine mange embetsreiser rundt omkring i Norge hadde Huitfeldt-Kaas med seg kamera. Han var en dyktig fotograf, og tok bilder både i fiskeinnretninger i vassdragene og av landskapene han passerte på sine reiser. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk (seinere omdøpt til Direktoratet for naturforvaltning - DN) har overlatt Norsk Skogmuseum drøyt 300 fotografier etter Hartvig Huitfeldt-Kaas. Med samlinga fulgte det også ei notatbok med «Fortegnelse over fotografier». Denne boka har vært rettesnor ved museets første digitale registrering av materialet.
LitteraturreferanserBergan, A. L. (2020) Fiskeforskeren: Hartvig Huitfeldt-Kaas. Alt om fiske, (9), 66-68.
ArkivreferanserE-postutveksling mellom bibliotekar Anette Danielsen og redaksjonssjef i tidsskriftet Alt om fiske Aleksander L. Bergan som gir Anno Norsk skogmuseum tillatelse til å publisere vedlagt artikkel om Hartvig Huitfeldt-Kaas på DigitaltMuseum.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».