Såkalt «sikstanging» i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen tidlig på 1900-tallet. Dette hovfisket foregikk i sikens (Coregonus lavaretus) gytetid – omkring månedsskiftet september-oktober – i et par høler i den nedre delen av vassdraget. Egentlig var dette et nattefiske, så den situasjonen vi ser på dette bildet ble nok arrangert for at fotografen, fiskeribiologen Hartvig Huitfelt-Kaas, skulle få en mulighet til å observere hvordan siken ble fanget. Fiskeredskapen var en hov, der ringen var lagd av greiner fra gran, som ble påsatt en nettpose og montert på et langt treskaft. Huitfeldt-Kaas (1917) beskrev hoven slik: «Dimensionerne er følgende: høiden ca. 1 m., bredden 1,5 m., mens selve hovsækken er ca. 2 m. dyp. Denne sidste er forarbeidet av not med en maskevidde av 1 tomme (26 mm) mellem knuterne. Hovstangen, som er noget tykkere end en almindelig kjelkestav og sammenspleiset av to deler, har en længde av 22 alen (13,82 m.).
Huitfeldt-Kaas’ beskrivelse av sikstanginga er gjengitt under fanen «Opplysninger».
Photo:
Huitfeldt-Kaas, Valentin Hartvig
/
Anno Norsk skogmuseum