• Skogsbilveg i skrånende terreng med granskog. De vegetasjonsløse skjæringene på oversida av vegen (til venstre) tyder på at vegen er bygd av stedegen masse, antakelig med et dekke (bærelag og slitelag) av dertil egnet grus.  I bakgrunnen en kolle med barskog. 
 
Dette fotografiet inngikk i en undervisningsserie, som ble produsert og distribuert av Landbrukets Film- og Billedkontor i 1984.  Med serien fulgte det et teksthefte, som antakelig ble skrevet av Trond Smidt og Dagfinn Olsen, på oppdrag fra Landbrukets Film- og Billedkontor.  I tekstheftet er dette fotografiet koplet til følgende tekst:

"Slitelagsgrus. 
Vi har vært inne på hvordan høvling av skogsbilveier bør utføres.  Men like viktig som å bruke egnet utstyr er det å ha skikkelig grusmateriale å høvle i. 

På toppen av bærelaget på en vei legges et slitelag av grus.  Det er viktig at grusen inneholder riktig mengde av grove og fine partikler.  Finstoffet virker som limstoff og holder på fuktigheten.  Et riktig sammensatt slitelag, enten det er maskingrus eller naturgrus, tåler best tung belastning.  (Dette forutsetter også at bærelaget er tykt nok).  Maskinelt vedlikehold er stort sett avhengig av et slitedekke av en viss tykkelse (8-10 cm i kompr. tilstand), og at det skrås utover banketten.  Da er det mulig å høvle også kantene og vegetasjonen blir holdt borte som for veribanen forøvrig. "

Denne teksten gir et godt innblikk i innsikter og holdninger som preget skogsarbeidet i norske fagmiljøer på 1980-tallet.
    Photo: Anno Norsk skogmuseum

"Vedlikehold av skogsbilveier nr. 1559"

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to