• Tegning av kongletromling etter klenging i sekker.  Tegninga er utført i fugleperspektiv.  Vi ser inn i et stort rom, der det er reist et stillas midt på golvet.  Bakerst på dette stillaset var det en stige eller ei trapp opp til en plattform der det sto en mann og dreide på ei sveiv som fikk en skråttliggende, sylindrisk kongletrommel til å rotere.  Tegninga antyder også hvordan konglene ble kastet ut fra den nedre enden av trommelen, mens frøet falt ned mot et skråplan på undersida.  Derfra skled det, med tyngdekraftens hjelp, ned i en sekk.  Til venstre, øverst på stillaset, ser vi hvordan en mann tømte konglesekker på et skråplan som ledet dem mot åpningen av kongletrommelen.  Bak stativet ser vi en mann som spadde materiale fra tomkonglehaugen opp i ei skinnegående tralle.  Langs veggene, på begge sider av stillaset med trommelen, lå det stablet sekker med tørkete kongler som skulle tromles.  Til høyre i bildet var det tegnet en mann som bar en slik sekk på ryggen mot stillaset. 

Denne tegninga er antakelig lagd som illustrasjon på hvordan et provisorisk kongletromlingsanlegg kunne bygges.  På baksida av en fotografisk svart-hvitt-reproduksjon av tegninga har noen (muligens fylkesskogmester Håkon Sætrang) skrevet: ”Østerå sag pr. Tvedestrand.  Her foregikk klængning og tromling av konglerne 1935-36.  Klængningen foregik i tørkehuset.  Her sees den provisoriske anordning av tromlingen. ” I samme bildebunke som dette reprofotografiet ble funnet lå også en serie fotografiske opptak fra saghuset på Østerå sag i den perioden det foregikk skogfrøproduksjon der (jfr. SJF-F. 003024 – SJF-F. 003028).  Disse fotografiene viser noe andre romlige omgivelser enn tegninga, men de bekrefter at den provisoriske innretningen det ble arbeidet på ble konstruert omtrent som antydet her. 
 
1935 var et dårlig frøår for gran, men et uvanlig godt frøår for furu på Sørlandet.  Skogfunksjonærene og Skogselskapets tillitsmenn i Aust-Agder mobiliserte til sankning med den følge at det kom inn hele 514 hektoliter med furukongler.  For å holde ulike provenienser fra hverandre ble konglene fra kystskogen (under 200 meter over havet) samlet i grønne sekker, mens innlandskonglene (200-400 meter over havet) kom i røde sekker og konglene fra fjellskogen i gule sekker.  Ettersom klenganlegget til Mons Klingenberg Fuhr ved Grimstad gartneri, som hadde vært brukt i 1920-åra, ikke lenger var i operativ stand, ble konglene sendt til sagbruket på Østerå ved Tvedestrand, der trelasttørka ble brukt som klengrom. Prosessen gav et utbytte på 338 kilo godt furufrø, som ble kjørt gjennom frørenseverket ved Grimstad gartneri før det ble lagret hermetisk i gjenloddete blikkbokser.  Dette var antakelig første og siste gang det ble produsert skogfrø ved Østerå-bruket.  I 1935 ble det nemlig bygd et nytt klenganlegg ved Grimstad gartneri.
    Photo: Brøndelsbo, Haakon Hals / Anno Norsk skogmuseum

Tegning av kongletromling etter klenging i sekker. Tegninga er utført i fugleperspektiv. Vi ser inn i et stort rom, der det er reist et stillas midt på golvet. Bakerst på dette ...

Add a comment or suggest edits

For å publisere en offentlig kommentar på objektet velger du «Skriv en kommentar». For å sende en henvendelse direkte til museet velger du «Send en henvendelse».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to