100
Festing av tømmer på dragstutting for hankekjøring av tømmer med «handamakt». Dette er et bilde som er tatt på forholdsvis nært hold. Vi ser deler av dragstuttingen, som besto av to meier med høye klosser oppå, hvor det var nedtappet en «bank», et tverrtre [bærebru] som skulle være anleggssted for de fremste stokkene i hankevendinga. Her er det lagt to barkete og øyete granstokker på denne banken. Stokkendene er dratt cirka en halvmeter inn over banken, og da dette fotografiet ble tatt var skogsarbeiderne i ferd med å feste stokkene med stuttingens framlekkjer. Disse kjettingstumpene hadde «pjekser» eller «bleggjer» i endelekkene, og disse jernkilene ble slått inn i tømmeret, slik at stokkene ikke skulle kunne forskyve seg på banken. Fotografiet viser at pjeksene ble festet med ei smaløks med meget kraftig nakke. Slike pjekser gav gjerne sprekkdannelser i tømmeret, noe vi ser antydning til på dette fotografiet. Sprekkdannelsene som gjorde at sagbrukseierne ikke var særlig glade i denne transportmetoden. I områder med spesielt bratt terreng var det imidlertid problematisk å bruke tunge sleder til tømmerkjøringa. «Førell det vart bygt skogsbilveiger og traktorveiger, laut rustningstemmere’ lessest om att når’n kom frampå liresset og hankekjøres ned», kunne informanter fra Gausdal fortelle. Ved venstre bildekant ser vi gummistøvlene til Ottar Gudbjørsrud, som i dette tilfellet slo fast pjeksene. I bakgrunnen ser vi også beina til arbeidskameraten Kristoffer Kronberget. Disse skogsarbeiderne var hovedrolleinnehavere i en kulturhistorisk dokumentarfilm om hankekjøringstradisjonene i Vestre Gausdal som Tore Fossum og Kjell Søgård produserte for Norsk Skogbruksmuseum i 1967.
Photo: Fossum, Tore / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo