Utsikt over Fåberg lense, som lå på Mjøsas vestside i Vingrom, ved Rinnavassdragets utløp. Fotografiet er tatt over et skrånende engareal ned mot vannspeilet med lensa, der det li ...
Utsikt over Fåberg lense, som lå på Mjøsas vestside i Vingrom, ved Rinnavassdragets utløp. Fotografiet er tatt over et skrånende engareal ned mot vannspeilet med lensa, der det ligger en god del tømmer. Ute i den sonen der tømmeret er mest konsentrer kan vi skimte et par menneskeskikkelser, antakelig fløtere som var i ferd med å ordne bommer som skulle slepes sørover innsjøen. Vi aner noe som antakelig må ha vært ferdige bommer lengst sør (til høyre) i det innlensete området. Innerst ved flåtegangen utover lensa lå det en robåt da dette fotografiet ble tatt. På en bakkekam i utkanten av den engflata fotografen sto ved da han tok bildet lå ei koie av bordkledd bindingsverk. Herfra hadde fløterne god oversikt over lensa når de kvilte. På motsatt side av innsjøen ser vi grenseområdene mellom Fåberg og Brøttum, det nordligste annekssoknet i Ringsaker. Landskapet der preges av slake skogkledde åser med åpne flater der det var gardsbruk. Tømmerbommene fra Fåberg lense ble - om det ikke skulle til treforedlingsbedrifter i Moelv, ved Gjøvik eller Brumunddal, slept den cirka 10 mil lange strekningen mot Mjøsas utløp i Vorma ved Minnesund. Der ble bommene «sprettet», slik at virket kunne fløtes løst videre sørover.
SubjectUtsikt over Fåberg lense, som lå på Mjøsas vestside i Vingrom, ved Rinnavassdragets utløp. Fotografiet er tatt over et skrånende engareal ned mot vannspeilet med lensa, der det ligger en god del tømmer. Ute i den sonen der tømmeret er mest konsentrer kan vi skimte et par menneskeskikkelser, antakelig fløtere som var i ferd med å ordne bommer som skulle slepes sørover innsjøen. Vi aner noe som antakelig må ha vært ferdige bommer lengst sør (til høyre) i det innlensete området. Innerst ved flåtegangen utover lensa lå det en robåt da dette fotografiet ble tatt. På en bakkekam i utkanten av den engflata fotografen sto ved da han tok bildet lå ei koie av bordkledd bindingsverk. Herfra hadde fløterne god oversikt over lensa når de kvilte. På motsatt side av innsjøen ser vi grenseområdene mellom Fåberg og Brøttum, det nordligste annekssoknet i Ringsaker. Landskapet der preges av slake skogkledde åser med åpne flater der det var gardsbruk. Tømmerbommene fra Fåberg lense ble - om det ikke skulle til treforedlingsbedrifter i Moelv, ved Gjøvik eller Brumunddal, slept den cirka 10 mil lange strekningen mot Mjøsas utløp i Vorma ved Minnesund. Der ble bommene «sprettet», slik at virket kunne fløtes løst videre sørover.
Title«Faaberg lense.» (Innskrift under kopi av fotografiet i Glomma fellesfløtingsforenings album nr. 13)
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte mange av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert.
Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
1 comment
Kjell Aspebakken, October 8, 2018
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».