Isgang under vårflommen i Glommavassdraget våren 1928. Fotografiet er tatt ved Hanestad i Rendalen, der is og tømmer ble ført oppover oset til sidevassdraget Kiva. Fotografiet er tatt fra jernbanebrua mot Kivas løp i medstrøms retning. Elvefaret er dekt av is, og oppå isen ligger det enkelte tømmerstokker, i hovedsak på tvers av strømretningen. Langs elva vokste det granskog. I forgrunnen skimtes overkanten av brukaret og noe av brulegemet.
Den 19. september 1934 siterte regionavisa fra bevisopptakene i saken grunneierne langs Glomma i Stor-Elvdal hadde reist mot staten, som hadde gitt konsesjon for regulering av Aursunden. Særlig vitnet Leif Heiberg (1887-1979), som kom til Rendalen for å drive tjærefabrikk, men etter hvert også ble skogeier, uttalte seg om forholdene ved Hanestad:
«Skogeier Leif Heiberg, Hanestad, Øvre Rendal, 47 år, forklarte at han har bodd på Hanestad i 26 år, like ved Glåma på dennes vestside med stadig trafikk over elven til Hanestad jernbanestasjon. Han eier også skog på begge sider av elven, og har hvert år drevet tømmer i denne. Hans erfaring er at efter reguleringen legger isen sig senere på Glåma og blir dårligere. Tidligere var der regelmessig sikker is til jul. Nu kan man ikke stole på det. Isen går op tidligere om våren. Den legger sig nu i flere lag, som ikke fryser sammen, men danner «skrøvis».
I tidligere år inntrådte undertiden overvatning under islegningen, men hadde isen lagt sig, var man regelmessig fri for overvatning. Nu har man overvatning til ut i februar, hvilket vanskeliggjør tømmerlegning og trafikk. Tidligere kunne man trygt legge tømmer på isen fra 1. januar. Nu tillates for tiden av tømmermålingen ikke tømmer lagt på isen før 1. februar – et forhold som vistnok gjelder hele Glåmdalen og er til stor skade.
Efter partens mening har også borttagning av sten i elveleiet vanskeliggjort islegningen, idet isen danner sig rundt sten i elveleiet.
Der har ved Hanestad vært isganger såvel før som efter reguleringen. Tidligere kom isgangene efter sterkere omslag fra kulde til mildvær – nu kommer de også i sterk kulde og nu er de større og hyppigere. Bestemte år for særlig store isganger fra den senere tid kan ikke nevne, han har notater herom hjemme.
I 1927-28 måtte han legge 550 tylfter tømmer på land istedenfor på isen av hensyn til overvatningen. Herved påførtes han omkostninger av minst 1 krone pr. tylvt. I de siste 2 vintre har isen lagt sig tidligere enn i de foregående, men opvatningen har vært større. Denne har inntrådt først efter jul. I disse år har ingen isgang av betydning vært – der har dog dannet sig isdammer, som er gått, men dette kaller man ikke isganger. Dertil kreves at det går en rekke dammer, som gjør elven ren for is.»
Photo:
Anno Norsk skogmuseum
