Huset står ennå i god stand på Østre Vuluvolden i fjellbygda Sollia, i dag i Stor-Elvdal kommune, fra gammelt av anneks under Ringebu, fra ca 1860 og i hundre år, egen kommune. Huset er inntegnet på det håndkolorerte kart som den tysk-danske holtzförster (skoginspektør) Marcus Mechlenburg tegnet ved skyldsettingsforretningen han deltok i under lederen, sorenskriver Rasmus Nygaard, Fron, av fjellgården Østre Vuluvolden i 1767, den gang Sollia var anneks under Ringebu presteembede og Søndre Gudbrandsdals Fogderi. Gården ble nyryddet fra 1753 i forkant av "forordningen om øde steders bebyggelse" som kom i 1754. Folk fra storgården Sollien ryddet med stort hastverk Østre Vuluvolden på gamle hestehavner langs elva Vulua, som fra gammelt hadde vært brukt til havning/hestebeite av gårder i Gudbrandsdalen. Det endelige pålegg om rydding av gårder på Vuluvoldene kom fra Rentekammeret (Finansdepartementet) i København, og dette huset på Østre Vuluvolden er med stor sannsynlighet oppført som det første bolighus på gården, ca 1753-55..
Det panelte Interiøret er "malet og bekostet" av daværende eiere i 1843, senere pietetsfullt restaurert først i 1970-årene av Åsmund Wollum, senere av Lars Otto Wollum. Huset er (2014) i utmerket stand og brukt som gjestehus sommerstid. Huset ble nøyaktig oppmålt, tegnet i detalj og innført i Johan Meyers boksamlinger da han registrerte gamle bygninger på sine Østerdalsturer, som startet med en Sollia-tur til kirken der alt i 1899. Han betegner dette hus som en oppstue, svært sjelden i Østerdalene, og betegner huset som meget gammelt og av høy verneverdi. På dører og vindskier utvendig fantes tydelige spor etter såkalte "Rørosfarver" en betegnelse på den spesielle kombinasjon av farvene rød-lilla kombinert med lysegrått, ofte brukt som vindus- og dørutsmykning på de eldste hus på Røros. Da Rentekammeret i København lot Østre Vuluvolden rydde og bebygge, var det nettopp for å lette den for kongen økonomisk meget viktige og store hesteferdselen mellom Røros og kornbygdene på Hedmarken og i Gudbrandsdalen. Østre Vuluvolden var i 150 år fast overnattingssted vinter som sommer langs denne viktige ferdselsåren. I dag er disse gamle "Rørosfarvene" i samarbeid med riksantikvarmyndighetene og ved hjelp av avansert digitalteknologi, blitt reetablert på vindskier og dører/karmer utvendig. Huset ble brukt til Sollias første butikk etter 1860 av Engebret Wollum (Vuluvolden) som var blant de aller første som etablerte slik virksomhet etter at detaljhandelen var blitt frigitt av myndighetene samme år.I de harde 1930-årene ble huset for annen gang brukt til butikk, utleid til Gunnar Rogstad, Folldal, som noen år drev handelsvirksomhet og lot oppføre en pakkbod i plank, som skimtes til venstre for det gamle huset.
Lars Otto Wollum,
January 17, 2014
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».
1 comment
Huset står ennå i god stand på Østre Vuluvolden i fjellbygda Sollia, i dag i Stor-Elvdal kommune, fra gammelt av anneks under Ringebu, fra ca 1860 og i hundre år, egen kommune. Huset er inntegnet på det håndkolorerte kart som den tysk-danske holtzförster (skoginspektør) Marcus Mechlenburg tegnet ved skyldsettingsforretningen han deltok i under lederen, sorenskriver Rasmus Nygaard, Fron, av fjellgården Østre Vuluvolden i 1767, den gang Sollia var anneks under Ringebu presteembede og Søndre Gudbrandsdals Fogderi. Gården ble nyryddet fra 1753 i forkant av "forordningen om øde steders bebyggelse" som kom i 1754. Folk fra storgården Sollien ryddet med stort hastverk Østre Vuluvolden på gamle hestehavner langs elva Vulua, som fra gammelt hadde vært brukt til havning/hestebeite av gårder i Gudbrandsdalen. Det endelige pålegg om rydding av gårder på Vuluvoldene kom fra Rentekammeret (Finansdepartementet) i København, og dette huset på Østre Vuluvolden er med stor sannsynlighet oppført som det første bolighus på gården, ca 1753-55..
Det panelte Interiøret er "malet og bekostet" av daværende eiere i 1843, senere pietetsfullt restaurert først i 1970-årene av Åsmund Wollum, senere av Lars Otto Wollum. Huset er (2014) i utmerket stand og brukt som gjestehus sommerstid. Huset ble nøyaktig oppmålt, tegnet i detalj og innført i Johan Meyers boksamlinger da han registrerte gamle bygninger på sine Østerdalsturer, som startet med en Sollia-tur til kirken der alt i 1899. Han betegner dette hus som en oppstue, svært sjelden i Østerdalene, og betegner huset som meget gammelt og av høy verneverdi. På dører og vindskier utvendig fantes tydelige spor etter såkalte "Rørosfarver" en betegnelse på den spesielle kombinasjon av farvene rød-lilla kombinert med lysegrått, ofte brukt som vindus- og dørutsmykning på de eldste hus på Røros. Da Rentekammeret i København lot Østre Vuluvolden rydde og bebygge, var det nettopp for å lette den for kongen økonomisk meget viktige og store hesteferdselen mellom Røros og kornbygdene på Hedmarken og i Gudbrandsdalen. Østre Vuluvolden var i 150 år fast overnattingssted vinter som sommer langs denne viktige ferdselsåren. I dag er disse gamle "Rørosfarvene" i samarbeid med riksantikvarmyndighetene og ved hjelp av avansert digitalteknologi, blitt reetablert på vindskier og dører/karmer utvendig. Huset ble brukt til Sollias første butikk etter 1860 av Engebret Wollum (Vuluvolden) som var blant de aller første som etablerte slik virksomhet etter at detaljhandelen var blitt frigitt av myndighetene samme år.I de harde 1930-årene ble huset for annen gang brukt til butikk, utleid til Gunnar Rogstad, Folldal, som noen år drev handelsvirksomhet og lot oppføre en pakkbod i plank, som skimtes til venstre for det gamle huset.
Lars Otto Wollum, January 17, 2014
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».