Servering av varmrøykt kvitfisk i Norsk Skogbruksmuseums friluftsmuseum på Prestøya under De nordiske jakt- og fiskedager i 1973. I forgrunnen sitter en av aktørene under arrangem...
«Jaktens og fiskets dag» ble arrangert på Norsk Skogbruksmuseum første gang sommeren 1963. Det året hadde Elverum en stor reiselivsutstilling. Temaet var aktuelt, for i etterkrig ...
«Jaktens og fiskets dag» ble arrangert på Norsk Skogbruksmuseum første gang sommeren 1963. Det året hadde Elverum en stor reiselivsutstilling. Temaet var aktuelt, for i etterkrigsåra fikk folk mer fritid og bedre økonomi. Med mer penger mellom hendene og mer tid som kunne disponeres til noe annet enn arbeid, ble det stadig mer aktuelt å dra på tur. Reiselivsutstillingen i Elverum i 1963 skulle fokusere på mulighetene for fritidsopplevelser i denne delen av Glommadalføret, og at utstillingen ble avviklet på Glomdalsmuseet var naturlig. Dette museet hadde fasiliteter og erfaring med store friluftsarrangementer sommerstid. Daværende Norsk Skogbruksmuseum hadde også kontorer på Glomdalsmuseet, og friluftsmuseet på Prestøya hadde bare en noenlunde komfortabel adkomst, nemlig via hengebrua fra Glomdalsmuseet. Også Skogbruksmuseet ble bedt om å bidra til reiselivsutstillingen i 1963. Den unge konservatoren Tore Fossum tok utfordringen og organiserte noe han kalte «jaktens og fiskets dag». Han mobiliserte venner i jakthund- og skyttermiljøet og veteraner fra innlandsfiskeværet ved Sølensjøen i Rendalen til å bistå med formidlingsaktiviteter på Prestøya. Tiltaket ble en suksess. Året etter – i 1964 – markerte Norsk Skogbruksmuseum sitt tiårsjubileum med et liknende arrangement, nå med base på Klokkergarden på denne sida av elva og med ny bru ut til friluftsmuseet på Prestøya. I åra som fulgte ble «jaktens- og fiskets dag» en fast post på årsprogrammet. Tida omkring 1970 ble ei brytningstid for Norsk Skogbruksmuseum. Det var da man endelig fikk en egen museumsbygning med plass for utstillinger og magasiner, noe som bidro til at stadig flere besøkte museet, året rundt. Den økte interessen preget også det store sommerarrangementet på museet. Det kom stadig flere folk til jaktens og fiskets dag, og ikke alle aktører og gjester snakket lenger østerdøl, solung eller hedmarking. Det begynte å dukke opp folk fra nabolandene. Ettersom en stadig større del av publikum fikk lørdagsfri ble arrangementet utvidet, i første omgang til to dager. Dette var noe av bakgrunnen for at Tore Fossum og samarbeidspartnerne hans fra begynnelsen av 1970-åra begynte å kalle arrangementet De nordiske jakt- og fiskedager. I slutten av dette tiåret kom ferskvannsbiologen Christian Andersen til Norsk Skogbruksmuseum. Han skulle bidra til å realisere idéen om å få bygd et akvarium som skulle vise fiskelivet i ulike typer vassdrag, fra fjell til fjære. Dette preget hans første arbeidsår på museet. Etter at akvariet var ferdig var Christian først og fremst opptatt av å få folk til å komme for å se akvariet og alt det andre museet hadde å tilby. De nordiske jakt- og fiskedager ble etter hvert en hovedoppgave for Christian Andersen og kona Kari, som var en dyktig sekretær og administrator. Under Kari og Christian Andersens engasjerte ledelse vokste arrangementet kraftig utover i 1980- og 90-åra. Fra årtusenskiftet overtok Lene Faraasen hovedansvaret for De nordiske jakt- og fiskedager. Etter at hun sluttet ved museet gikk Stein Tore Andersen fra 2013 inn i denne rollen. Siden 1991 har jakt- og fiskedagene vært et firedagers arrangement, vanligvis med drøyt 30 000 besøkende. I 2014 var det 52. gang Norsk Skogmuseum hadde et stort sommerarrangement med jakt og fiske som hovedtema.
Servering av varmrøykt kvitfisk i Norsk Skogbruksmuseums friluftsmuseum på Prestøya under De nordiske jakt- og fiskedager i 1973. I forgrunnen sitter en av aktørene under arrangementet og nyter nyrøykt fisk med smør og flatbrød, mens bikkja hans venter tålmodig ved siden av. I bakgrunnen til venstre ser vi busserullkledde Gunhild Eknæs bak et serveringsbord der publikum kunne kjøpe fisk, og ved røykeanlegget sto det tre menn. Den nærmeste av dem (med ryggen mot fotografen) var museets nyansatte undervisnings- og utstillingsleder, Jostein K. Nysæther. Ved siden av ham står Konrad Eggen, en skogsarbeiderveteran fra Horndalen i Elverum, som dette året arbeidet med stell av museets friluftsanlegg i sommersesongen. Han ble seinere fast ansatt med gartner- og handverksoppgaver som arbeidsfelt.
I 1973 var røykeanlegget for fisk på vestsida av Prestøya nytt. Man kunne vise både kaldrøyking og varmrøyking, men det var den sistnevnte metoden som var raskest, og dermed best egnet for dette arrangementet. Varmrøyking er en tilberedningsmåte for fisk på linje med koking og steking. Den forholdsvis svale og kortvarige røykinga har begrenset effekt, og varmrøykt fisk har følgelig ikke like lang holdbarhet som kaldrøykt. Nytilberedt varmrøykt fisk er imidlertid delikat og velsmakende. Varmrøykingsanlegg lages gjerne på en bakkekam, med en forholdsvis kort røykkanal fra et punkt nede i bakkeskråningen opp mot ei tønne eller kasse, der fisken henges eller legges, og hvor røyken samles. Ved Skogmuseets røykeanlegg på Prestøya er det et kasseformet røykkammer med skuffer eller brett med nettingbotn, som fisken legges på. Kassa dekkes med et strieklede. Etter innledende fyring med ved, som etterlater seg glør i den nedre delen av røykkanalen, fyres det blant annet med einerbar, som gir fin røyk. Temperaturen inne i røykekammeret bør være mellom 60 og 80 grader. Det tar fra 45 minutter til to timer å få fisken serveringsklar, avhengig av fiskens størrelse, fyringa og av hvilket smakspreg som ønskes. Under jakt- og fiskedagene serveres den varmrøykte fisken direkte fra røykeanlegget, med flatbrød, smør og gjerne lettøl til. På museet har kassa fisken røykes i litt spøkefullt vært kalt «Konrads kommode» etter ovennevnte Konrad Eggen, som ledet fiskerøykinga når det var arrangementer på Prestøya.
Fotografiet er tatt som et ledd i Norsk Skogbruksmuseums dokumentasjonsarbeid under De nordiske jakt- og fiskedager, som i 1973 ble arrangert lørdag 11. og søndag 12. august.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».