Interiørbilde fra brakke. Menn i arbeid ved snekkermaskinene. Fra originalprotokollen: " Verksted Spørch, inne, Haslund -Barakke comp."

Created with Sketch.

Brakke

thumbnail|300px|right|En mengde mennesker står utenfor noen brakker. Brakke er et lettbygd hus, ofte satt opp midlertidig med tanke på losji av mennesker, ofte soldater eller et mannskap av arbeidsmenn eller -kvinner, ofte med bygningsmetoder som gjør konstruksjonen rask å reise, eller mobil. Brakker er gjerne laget av standardiserte elementer eller etter standardiserte tegninger og kan derfor bygges raskt og gjerne også flyttes. Brakker er brukt i fange- og konsentrasjonsleirer, til innkvartering av soldater (til forskjell fra kaserner som er mer varige konstruksjoner) og også i forbindelse med bygg- og anleggsarbeider som går over en viss tid. Videre er brakker brukt som nødboliger og som sykehus osv. etter forskjellige katastofer. På samme måte som et vanlig hus kjennetegnes brakken av sine fire vegger, samt av taket som ligger ovenfor og holder regnet borte. Men i motsetning til et alminnelig hus, som varierer i byggemateriale og antall etasjer, består nesten alltid brakken utelukkende av én etasje og er ofte bygget i tre. Moderne brakker brukes ofte for å konstruere brakkerigger og kan da bestå av flere etasjer med egne seksjoner for forpleining og kontorer. Brakker for spesielle anvendelser kan også være konstruert i metall og følge standarder for industricontainere. Tyskerbrakker Andre verdenskrig skapte et spesielt stort behov for brakker; dels på grunn av akutt behov for midlertidige boliger til alle som ble husløse etter tyskernes terrorbombing av norske byer og tettsteder våren 1940. Den tyske okkupasjonsmakten skulle også skaffe husrom til sine 300 000 soldater. En stor del av disse ble innlosjert i brakker som ble omtalt som tyskerbrakker. Mange av disse tyskerbrakkene ble etter 1945 overtatt av nordmenn. Brakker for anleggsrigger Anleggsbrakker i bygge- og anleggsnæringen følger ofte tilnærmet standardiserte mål slik at de kan stables i brakkerigger slik at de får liten grunnflate. Innvendig blir det gjerne lagd en langsgående gang i riggens lengde, med kontorer og sovealkover til hver side, eller en tilsvarende gangbro blir lagd på utsiden. Slike utvendige gangbroer er vanligst på brakkerigger for forpleining da hver enkelt brakke fremstår som en selvstendig boenhet, om enn med noen delte fasiliteter. Det er ofte egne moduler i slike brakkerigger for kjøkken, toalett og dusj.

HMCS «Bras d'Or» (FHE 400)

HMCS «Bras d'Or» (FHE 400) var et canadisk krigsskip konstruert med hydrofoiler for å teste nytteverdien av et sjøgående hydrofoilskip til anti-ubåtkrigføring. Skipet var kalt opp etter Lake Bras d'Or på Nova Scotia, som var stedet hvor Alexander Graham Bell eksperimenterte med hydrofoildrevne båter tidlig på 1900-tallet. Konstruksjon «Bras d'Or» ble konstruert av aluminium for å lette vekten så mye som mulig. Det ble bygget opp-ned (i likhet med mange katamaraner og triamaraner), og skroget ble snudd den 22. januar 1966, og skipet ble så bygget ferdig. Selve hydrofoilene ble konstruert i stål. «Bras d'Or» ble bygget ved Marine Industries Limited, og hovedleverandøren var de Havilland Canada. Hydrofoiler «Bras d'Or» hadde to hydrofoiler, slik det er vanlig; en stor, bærende akterut, og en mindre hydrofoil, hvis oppgave kun var å løfte forskipet, forut. Hydrofoilene ble konstruert i stål, dekket av neopren for å hindre korrosjon. Det viste seg at denne måten å hindre rust og slitasje på ikke virket, og det dannet seg sprekker i hydrofoilene etter en tids bruk. Maskineri «Bras d'Or» hadde to framdriftsmaskinerier: ett for hydrofoilflukt, og ett for vanlig skrogseilas. Totalt var der fire maskiner: to United Aircraft of Canada FT4A-2 gassturbiner på til sammen 25 000 hestekrefter ved 21 500 rpm som drev to General Electric trebladete superkavitasjonspropeller. Det skrogmonterte maskineriet bestod av to Davey Paxman Ventura 16YJCM sekstensylindrede dieselmotorer, som drev to variable pitchpropeller (vridbare propellblad).

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to