• Dette er kammeret vi brukte til overflatedekompresjon etter luftdykking ofte ned til 60 meter.
Hovedpoenget ved denne metoden å dekomprimere på var at dykkeren kunne jobbe på maximal dybde mye lenger. Når så den planlagte bunntiden var ute startet oppstigningen med som regel 2 til 3 stopp i vannet, dykkeren ble så heist rett til overflaten. Ifølge datidens tabeller hadde vi 5 minuter fra dykkeren brøt overflaten til han måtte være på 20 meter i dette kammeret. Kammeret var delt i 2 seksjoner, 1 forkammer og 1 hovedkammer. Hovedkammeret var blåst ned til riktig dybde ( 20 m. ) på forhånd, når dykkeren kom inn i det lille forkammeret måtte han lukke døra å få på seg pustemaske med ren oksygen så fort som mulig. Forkammeret ble så blåst ned til 20 m. i løpet av noen få sekunder, dykkeren krabbet inn i hovedkammeret, tok på seg ny pustemaske med ren oksygen, stengte døra til forkammeret og dette ble så tatt til overflaten i tilfelle vi måtte sende inn noe eller noen for å hjelpe dykkeren som nå var under behandling.
Undertegnede har tilbrakt tilsammen mange dager i dette kammeret med både ordinær dekompresjon etter dykk og timelange behandlinger etter å ha pådratt meg trykkfallsyke etter det som den gang var rutinedykk på luft til noen ganger dypere enn 60 meter.
Bilde fra Seaway Falcon
    Photo: Jakobsen, Per A. / Norsk Oljemuseum (Opphavsrett)

Dette er kammeret vi brukte til overflatedekompresjon etter luftdykking ofte ned til 60 meter. Hovedpoenget ved denne metoden å dekomprimere på var at dykkeren kunne jobbe på maxim...

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to