Johanne Aasmundrød F. 1879 og Kristian Aasmundrød F. 1882 på isen med sparkstøtting ellerkjelke, ca. 1890-92.

Created with Sketch.

Kristian Birkeland

Olaf Kristian Bernhard Birkeland (født 13. desember 1867 i Christiania (dagens Oslo), død 15. juni 1917 i Tokyo i Japan) var en norsk professor i fysikk ved Det Kongelige Fredriks Universitet, i dag Universitetet i Oslo. Han gjorde banebrytende arbeid innenfor forståelsen av fenomener i verdensrommet, både rundt nordlys (latin: aurora borealis), og andre forhold. I årene 1897–1903 ledet han tre ekspedisjoner til Finnmark, Island, Svalbard og Novaja Semlja for å studere nordlys og jordmagnetisme, og en mulig innvirkning på været. Birkelands nordlysforskning var forut for sin tid, og ikke før moderne satellitter og romsonder kunne brukes til målinger, ble hans teorier bekreftet. Magnetosfærens eksistens rundt jorden er også en av Birkelands tidlige teorier. Birkeland beskrev solstormer, og at en stor del av universet er usynlig interstellar masse, teorier som også er bekreftet i nyere tid. I dag betraktes Birkeland som den første romforsker, men i hans samtid ble hans teorier tilbakevist av mange ledende vitenskapsmenn. Birkeland var sentral for utviklingen av Birkeland-Eyde-prosessen for fremstilling av salpeter til bruk som kunstgjødsel, et arbeid finansiert av ingeniøren og finansmannen Sam Eyde (1866–1940). Denne industriutviklingen dannet grunnlaget for Norsk Hydro. I tillegg hadde han patenter på en rekke forskjellige tekniske innretninger, som en strømbryter, komponenter for radiosending, fettherding, høreapparat, lysbueovn og avfallsbehandling. Birkelands motivasjon for anvendt forskning var industribygging og økonomisk utvikling, så vel som finansiering av grunnforskningen. Han ble nominert fire ganger til nobelprisen i kjemi og fire ganger til nobelprisen i fysikk, uten å få noen av dem. Birkeland bodde de siste årene av sitt liv i Egypt. I sine siste år var han mentalt ustabil; han var utslitt etter mange år med mye arbeid, lite søvn, motgang og alkoholmisbruk. Han døde i Tokyo i 1917, sannsynligvis etter en overdose med Veronal, et medikament brukt mot søvnløshet. Det er flere merkelige omstendigheter rundt hans død, og det er usikkert om han døde for egen hånd. Birkeland var en stor inspirator, og mange av hans unge assistenter ble senere fysikkprofessorer. Flere av dem arbeidet innenfor astrofysikk, slik at disse akademiske miljøene utviklet seg videre etter hans død. I 2004 opprettet Universitetet i Oslo, inspirert av Kristian Birkelands arbeid, Birkeland Innovasjon, som skal hjelpe forskere med å patentere forskningsresultater.

Evy Johanne Håland

Evy Johanne Håland (født 1957) er en norsk historiker som arbeider med antikkens historie. Hun tok hovedfag i 1990 med oppgaven Ideologier og mentaliteter : en reise fra antikkens Hellas til det moderne middelhavssamfunn, doktorgrad i 2005 med avhandlingen Greske fester, Moderne og Antikke: En sammenlignende undersøkelse av kvinnelige og mannlige verdier,Ny doktorgrad: Moderne og antikke greske fester ; Universitetet i Bergen, 2005 og ble utnevnt til statsstipendiat i statsbudsjettet for 2019.Statsstipend til Evy Johanne Håland og Bjarte Bruland; regjeringen.no, 8.10.2018 Arbeid Hun arbeider med nye innfallsvinkler til antikken gjennom å sammenligne kjønn, kult og kultur i antikkens og dagens Hellas,Evy Johanne Håland; International Network for Theory of History basert på egne feltarbeid og studier av antikke kilder, og bidrar med dette både til antikkstudier, historie, religionsvitenskap, etnologi og sosialantropologi.Statsstipend til Evy Johanne Håland og Bjarte Bruland; regjeringen.no, 8.10.2018 Undervisning og stipender Etter undervisningsengasjementer ved Klassisk og Historisk institutt, UiB, ble hun ansatt som NFR-stipendiat i 1992-1995. Senere har hun hatt undervisningsengasjementer samme sted. I deler av stipendperioden og senere har hun oppholdt seg ved Det norske institutt i Athen kombinert med feltarbeider i Hellas. Håland ble også tildelt et gresk statsstipend i 1991-1992, og var tilknyttet Senter for forskning på gresk folkloristikk i Athen. Tidligere har hun hatt italiensk statsstipend og et tilsvarende opphold ved Det norske institutt i Roma kombinert med feltarbeid i Sør-Italia, samt studieopphold ved Sorbonne-universitetet i Paris. Håland har også vært tilknyttet tidligere Unifob Global, og hatt et kortere engasjement ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, UiB. I 2011 mottok hun et Marie Curie Intra-European Individual Fellowship over EUs 7. rammeprogram for forskning, og var ansatt ved Department of Archaeology and History of Art, National and Kapodistrian University of Athens, Hellas. Marie Skłodowska-Curie Actions ligger nå i Excellence Science-pillaren innen EUs rammeprogram for forskning. Hovedresultatet av stipendet er boken, Rituals of Death and Dying in Modern and Ancient Greece: Writing History from a Female Perspective, som i 2016 ble tildelt The Women’s Section of the American Folklore Society annual professional prize in honor of pioneering scholar Elli Köngäs-Maranda. Håland har også gjesteforelest ved flere europeiske universiteter. Utgivelser (utvalg) Greske fester, moderne og antikke : en sammenlignende undersøkelse av kvinnelige og mannlige verdier (Høyskoleforlaget, 2007) ISBN 9788276341911

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to