Kontordammen.

Inntaksdammen.I 1900 var A/S Meråker Brug og Carbidfabrikk den første fabrikken i Kopperå. Karbid var etterspurt vare for bruk i belysning. Til å produsere karbid trengtes elektrisk kraft, brent kalk og koks. Strømoverføringen på denne tida, likestrømmen, medførte stort energitap. For å spare strøm, ble smelteovnen plassert vegg i vegg med kraftstasjonen, nederst i et bratt gjel – fabrikken i stupet.

Under stupet der Nedre Kopperåfoss kasta seg ned i Tevla, ble det i åra 1898/1900 bygd en karbidfabrikk som ble grunnlaget for et smelteverkssamfunn ute i ødemarka. Det lå mange drivkrefter bak. På Merakergodset, som var holdt samla siden 1600-tallet, fans det rikdommer som gjorde det mulig å satse på en moderne storindustri. Den nye økonomiske liberalismen i siste halvdel av 1800-tallet fikk fram menn som samla seg store formuer og ivrig investerte dem i ei rivende industriutvikling. Ingeniørene oppdaga kalsiumkarbiden, som virkelig så ut til å ha ei lysende framtid, og utvikla nye smelte. Grosserer Ole Haugan kjøpte det gamle Merakerbruket av Hans R. Astrup og høsten 1898 ble tomta ryddet for det som skulle bli et sydende anleggsområde i Kopperå. Høsten 1900 var anlegget klart til drift. Prøvedrifta startet i september og fabrikken var i full drift noen måneder seinere. Etter snaue tre uker ble produksjonen stanset. Prisen på karbid falt på verdensmarkedet, og krakket var et faktum. Gründeren fra Sigdal i Telemark så ingen mulighet lenger. Åsmund Forfang skriver at «lørdag den 30. november 1901 gikk Ole Haugan ut i hagen på Brukergården på Nustad, satte en revolver til tinningen trakk av og stupte.» Dette skjedde i den korte perioden Olav Ingstad var ved fabrikken i Meråker. Først som ingeniør og seinere som fabrikkdirektør. Da bodde han i bestyrerboligen Fjellheim med kone og to barn. Ingstad reiste til Kykkelsrudanlegga i Østfold da denne fabrikken ble stående uvirksom.

Kilde: Forfang, Åsmund Hundre år med et smelteverk.

Fotografering: 1898 - 1900