History
-
-
Vannet ble ført ned til kraftstasjonen med doble rør til hver turbin. Oversiktbilde viser hvordan fabrikken var anlagt med smelteovnene og kraftstasjonen nederst i gjelet, mens kalkovnen, mellomstasjonen og demningen lå øverst. Transporten gikk i rør ned stupet og i taubane opp. Brent kalk var et viktig råstoff for karbidproduksjonen. Fra kalkovnene ble den ført ned i smelteovnene. Til høyre vises arbeiderboligene: storbrakka og stallbrakka med gåveg opp den bratte åssida.I 1900 var A/S Meråker Brug og Carbidfabrikk den første fabrikken i Kopperå. Karbid var etterspurt vare for bruk i belysning. Til å produsere karbid trengtes elektrisk kraft, brent kalk og koks. Strømoverføringen på denne tida, likestrømmen, medførte stort energitap. For å spare strøm, ble smelteovnen plassert vegg i vegg med kraftstasjonen, nederst i et bratt gjel – fabrikken i stupet.
Under stupet der Nedre Kopperåfoss kasta seg ned i Tevla, ble det i åra 1898/1900 bygd en karbidfabrikk som ble grunnlaget for et smelteverkssamfunn ute i ødemarka. Det lå mange drivkrefter bak. På Merakergodset, som var holdt samla siden 1600-tallet, fans det rikdommer som gjorde det mulig å satse på en moderne storindustri. Den nye økonomiske liberalismen i siste halvdel av 1800-tallet fikk fram menn som samla seg store formuer og ivrig investerte dem i ei rivende industriutvikling.
Fra Forfang, Åsmund, Hundre år med et smelteverk:
Grosserer Ole Haugan kjøpte det gamle Merakerbruket av Hans R. Astrup og høsten 1898 ble tomta ryddet for det som skulle bli et sydende anleggsområde i Kopperå. Høsten 1900 var anlegget klart til drift. Prøvedrifta startet i september og fabrikken var i full drift noen måneder seinere. Etter snaue tre uker ble produksjonen stanset. Prisen på karbid falt på verdensmarkedet, og krakket var et faktum. Gründeren fra Sigdal i Telemark så ingen mulighet lenger. Åsmund Forfang skriver at «lørdag den 30. november 1901 gikk Ole Haugan ut i hagen på Brukergården på Nustad, satte en revolver til tinningen trakk av og stupte.»
-
Fotografering - 1898 — 1900
- Fotograf Ingstad, Olav
-
References
-
- Litteraturreferanse Forfang, Åsmund. Hundre år med et smelteverk. Utgiver: Kopperåstiftelsen,2000. ISBN 82-995596-1-8
- Litteraturreferanse Ingstad,Benedicte. Eventyret. 2009 Oppdagelsen.2010. Hun omtaler sin farfar Olav Ingstad i sine biogrfaibøker om Helge Ingstad.
- Litteraturreferanse Ytreberg, Nils Andreas. Tromsø bys historie ( 1946-71)
- Litteraturreferanse Hvem er hvem. 1934.
- Litteraturreferanse Olav Ingstad (1867-1958) Biografiske opplysninger. Kilde © 2007 arc!/arkitekturhistorie.no
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- Identifier LEM.015.056
- Part of collection Levanger Fotomuseum
- Owner of collection Levanger Fotomuseum
- Institution Levanger Fotomuseum
- Date published September 9, 2014
- Date updated March 13, 2024
- DIMU-CODE 011015165878
- UUID 97c6d2f3-6f9a-43a2-b45c-3ab2d1e99e16
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».