Bjelle, aksesjonsført i Norsk Skogbruksmuseums samling som «klavebjekke for hest». Sjølve bjella er lagd av ei jernplate som bøyd og falset til ei noenlunde rektangulær klokke med ei påloddet jernhempe på oversida og et bøylebeslag som fungerer som oppheng for en bell av jern. Bjella er 13,0 centimeter høy, målt fra nederkanten til høyeste punkt på hempa. Bellen, som når bjella henger stikker nedenfor kanten på metallklokka, er ikke inkludert i dette målet. Største lengdemål, nederst på klokka, er 8,2 centimeter, største breddemål 6,5 centimeter. Klokka er noe smalere i den øvre enn i den nedre enden, cirka 8,2 X 3,0 centimeter. Bellen er om lag 9,0 centimeter lang. Den har en tilnærmet sylindrisk fortykning i den ytre enden som er cirka 1,5 centimeter lang og har en diameter på omkring 1,7 centimeter. Når bjella beveges, pendler bellen inni klokkehylsteret og endeleddet stører stadig mot den innoverfalsete nederkanten, noe som for metallet til å vibrere og skape lyd. Dermed blir det mulig å lokalisere dyrets posisjon ved hjelp av hørselen.
Bjella sitter på en klave som skulle omslutte halsen på dyret. Denne klaven er sammensatt av seks komponenter. Halsbøyla som bjella er tredd inn på, er smidd av ei noenlunde kvadratisk jernstang. Fire av de øvrige komponentene er lagd av jernplater med buet tverrsnitt, der den konvekse sida skulle vende innover, slik at dret ikke fikk gnagsår. Sideleggene er kortere en nakkeleddet. Det sjette og siste leddet er et stokkelås, altså et sylindrisk lås med skyvenøkkel. Nøkkelen mangler. Vi antar at man har brukt lås her for å forebygge tyveri av bjella. Overbøyla på bjella, som ligger an mot halsbøyla på klaven, er foret med lær. En av sidelekkene er reparert med ståltråd.
Gustav Adolf Normann (f. 1901), som arbeidet ved Maihaugen som preparant og museumsinspektør fra 1928 til 1971, beskrev produksjone av ei slik bjelle slik:
«De enkelte bjøllemakerne satte sin ære i at deres bjøller skulle bli de beste, og for å oppnå det, hadde de en egen fremgangsmåte. Det var særlig herdingen og brasingen de holdt for seg selv, det var deres store hemmelighet! Det å «brase» en bjølle er å belegge bjølla med messing utvedig og innvendig. ....
Fig. 2-8 [se årboka Maihaugen 1965-1968, side 89-91] viser hvordan jernplaten er klippet ut, falset, bøyd sammen og klinket. Messsingstrimler er med passende mellomrom lagt over bjølla og bøyet inn i den. Hempen og hanken blir satt på. Disse er utsmidd så lange at de går over bjøllekanten og ørene. Hanken bøyes tilbake under ørene og disse slåes inn mot bjølla. Den er så ferdig til å bakes inn i leiren og settes til tørking. Oppvarmingen skjedde som regel ved hjelp av trekull. Det vi ikke kan se av illustrasjonen er at det av bjølla som ligger inne i leiren er sagspon eller trekull. Ofte kunne det legges en mindre bjølle inn i en større, men betingelsen for en vellykket herding og et dekkende messingbelegg var at det ble lagt trekull eller sagspon mellom den store og den vesle bjølla. Under oppvarmingen måtte bjøllemakerne passe på at det oppnåes den rette temperatur og særlig når det gjaldt tidspunktet for smeltningen av messingen. Da gjorde erfaringen og påpasseligheten seg sterkt gjeldende. Når bjøllemakeren så at det ut fra leirklompen steg en røk av en bestemt farge, og det hørtes en svak susing, var tidspunktet inne for å ta klompen ut av varmen. Den ble så rullet på smiegulvet for å sikre at messingen fløt godt utover på bjølla. Deretter ble den lagt i vann og avkjølet, hvoretter leiren ble slått vekk. Etter at bjølla er vasket over med Skjevann ble bellen satt inn.»
Museets første aksesjonsprotokoll har følgende innførsel om denne gjenstanden:
Hjemmesmidd hestebjølle med klave med kolvlås på ene siden. På låsen er preget inn HLS. Klaven er 33 cm høy, er sammensatt av flere deler med 3 sammeføyinger på hver side. Over nakken er det en bøyle som er bredere enn resten av klaven, og under halsen en smal bøyle som bjølla henger i. Bjølla er 9 cm lang og 8 cm bred over åpningen, smalner av oppover. Kanten på bjølla er lappet, rundt bøylen som klaven er tredd inn i, er det surret lær.
![Bjelle, aksesjonsført i Norsk Skogbruksmuseums samling som «klavebjekke for hest». Sjølve bjella er lagd av ei jernplate som bøyd og falset til ei noenlunde rektangulær klokke med ei påloddet jernhempe på oversida og et bøylebeslag som fungerer som oppheng for en bell av jern. Bjella er 13,0 centimeter høy, målt fra nederkanten til høyeste punkt på hempa. Bellen, som når bjella henger stikker nedenfor kanten på metallklokka, er ikke inkludert i dette målet. Største lengdemål, nederst på klokka, er 8,2 centimeter, største breddemål 6,5 centimeter. Klokka er noe smalere i den øvre enn i den nedre enden, cirka 8,2 X 3,0 centimeter. Bellen er om lag 9,0 centimeter lang. Den har en tilnærmet sylindrisk fortykning i den ytre enden som er cirka 1,5 centimeter lang og har en diameter på omkring 1,7 centimeter. Når bjella beveges, pendler bellen inni klokkehylsteret og endeleddet stører stadig mot den innoverfalsete nederkanten, noe som for metallet til å vibrere og skape lyd. Dermed blir det mulig å lokalisere dyrets posisjon ved hjelp av hørselen.
Bjella sitter på en klave som skulle omslutte halsen på dyret. Denne klaven er sammensatt av seks komponenter. Halsbøyla som bjella er tredd inn på, er smidd av ei noenlunde kvadratisk jernstang. Fire av de øvrige komponentene er lagd av jernplater med buet tverrsnitt, der den konvekse sida skulle vende innover, slik at dret ikke fikk gnagsår. Sideleggene er kortere en nakkeleddet. Det sjette og siste leddet er et stokkelås, altså et sylindrisk lås med skyvenøkkel. Nøkkelen mangler. Vi antar at man har brukt lås her for å forebygge tyveri av bjella. Overbøyla på bjella, som ligger an mot halsbøyla på klaven, er foret med lær. En av sidelekkene er reparert med ståltråd.
Gustav Adolf Normann (f. 1901), som arbeidet ved Maihaugen som preparant og museumsinspektør fra 1928 til 1971, beskrev produksjone av ei slik bjelle slik:
«De enkelte bjøllemakerne satte sin ære i at deres bjøller skulle bli de beste, og for å oppnå det, hadde de en egen fremgangsmåte. Det var særlig herdingen og brasingen de holdt for seg selv, det var deres store hemmelighet! Det å «brase» en bjølle er å belegge bjølla med messing utvedig og innvendig. ....
Fig. 2-8 [se årboka Maihaugen 1965-1968, side 89-91] viser hvordan jernplaten er klippet ut, falset, bøyd sammen og klinket. Messsingstrimler er med passende mellomrom lagt over bjølla og bøyet inn i den. Hempen og hanken blir satt på. Disse er utsmidd så lange at de går over bjøllekanten og ørene. Hanken bøyes tilbake under ørene og disse slåes inn mot bjølla. Den er så ferdig til å bakes inn i leiren og settes til tørking. Oppvarmingen skjedde som regel ved hjelp av trekull. Det vi ikke kan se av illustrasjonen er at det av bjølla som ligger inne i leiren er sagspon eller trekull. Ofte kunne det legges en mindre bjølle inn i en større, men betingelsen for en vellykket herding og et dekkende messingbelegg var at det ble lagt trekull eller sagspon mellom den store og den vesle bjølla. Under oppvarmingen måtte bjøllemakerne passe på at det oppnåes den rette temperatur og særlig når det gjaldt tidspunktet for smeltningen av messingen. Da gjorde erfaringen og påpasseligheten seg sterkt gjeldende. Når bjøllemakeren så at det ut fra leirklompen steg en røk av en bestemt farge, og det hørtes en svak susing, var tidspunktet inne for å ta klompen ut av varmen. Den ble så rullet på smiegulvet for å sikre at messingen fløt godt utover på bjølla. Deretter ble den lagt i vann og avkjølet, hvoretter leiren ble slått vekk. Etter at bjølla er vasket over med Skjevann ble bellen satt inn.»
Museets første aksesjonsprotokoll har følgende innførsel om denne gjenstanden:
Hjemmesmidd hestebjølle med klave med kolvlås på ene siden. På låsen er preget inn HLS. Klaven er 33 cm høy, er sammensatt av flere deler med 3 sammeføyinger på hver side. Over nakken er det en bøyle som er bredere enn resten av klaven, og under halsen en smal bøyle som bjølla henger i. Bjølla er 9 cm lang og 8 cm bred over åpningen, smalner av oppover. Kanten på bjølla er lappet, rundt bøylen som klaven er tredd inn i, er det surret lær.](https://dms-cf-03.dimu.org/image/03S1a7Ujok?dimension=1200x1200)
![Bjelle, aksesjonsført i Norsk Skogbruksmuseums samling som «klavebjekke for hest». Sjølve bjella er lagd av ei jernplate som bøyd og falset til ei noenlunde rektangulær klokke med ei påloddet jernhempe på oversida og et bøylebeslag som fungerer som oppheng for en bell av jern. Bjella er 13,0 centimeter høy, målt fra nederkanten til høyeste punkt på hempa. Bellen, som når bjella henger stikker nedenfor kanten på metallklokka, er ikke inkludert i dette målet. Største lengdemål, nederst på klokka, er 8,2 centimeter, største breddemål 6,5 centimeter. Klokka er noe smalere i den øvre enn i den nedre enden, cirka 8,2 X 3,0 centimeter. Bellen er om lag 9,0 centimeter lang. Den har en tilnærmet sylindrisk fortykning i den ytre enden som er cirka 1,5 centimeter lang og har en diameter på omkring 1,7 centimeter. Når bjella beveges, pendler bellen inni klokkehylsteret og endeleddet stører stadig mot den innoverfalsete nederkanten, noe som for metallet til å vibrere og skape lyd. Dermed blir det mulig å lokalisere dyrets posisjon ved hjelp av hørselen.
Bjella sitter på en klave som skulle omslutte halsen på dyret. Denne klaven er sammensatt av seks komponenter. Halsbøyla som bjella er tredd inn på, er smidd av ei noenlunde kvadratisk jernstang. Fire av de øvrige komponentene er lagd av jernplater med buet tverrsnitt, der den konvekse sida skulle vende innover, slik at dret ikke fikk gnagsår. Sideleggene er kortere en nakkeleddet. Det sjette og siste leddet er et stokkelås, altså et sylindrisk lås med skyvenøkkel. Nøkkelen mangler. Vi antar at man har brukt lås her for å forebygge tyveri av bjella. Overbøyla på bjella, som ligger an mot halsbøyla på klaven, er foret med lær. En av sidelekkene er reparert med ståltråd.
Gustav Adolf Normann (f. 1901), som arbeidet ved Maihaugen som preparant og museumsinspektør fra 1928 til 1971, beskrev produksjone av ei slik bjelle slik:
«De enkelte bjøllemakerne satte sin ære i at deres bjøller skulle bli de beste, og for å oppnå det, hadde de en egen fremgangsmåte. Det var særlig herdingen og brasingen de holdt for seg selv, det var deres store hemmelighet! Det å «brase» en bjølle er å belegge bjølla med messing utvedig og innvendig. ....
Fig. 2-8 [se årboka Maihaugen 1965-1968, side 89-91] viser hvordan jernplaten er klippet ut, falset, bøyd sammen og klinket. Messsingstrimler er med passende mellomrom lagt over bjølla og bøyet inn i den. Hempen og hanken blir satt på. Disse er utsmidd så lange at de går over bjøllekanten og ørene. Hanken bøyes tilbake under ørene og disse slåes inn mot bjølla. Den er så ferdig til å bakes inn i leiren og settes til tørking. Oppvarmingen skjedde som regel ved hjelp av trekull. Det vi ikke kan se av illustrasjonen er at det av bjølla som ligger inne i leiren er sagspon eller trekull. Ofte kunne det legges en mindre bjølle inn i en større, men betingelsen for en vellykket herding og et dekkende messingbelegg var at det ble lagt trekull eller sagspon mellom den store og den vesle bjølla. Under oppvarmingen måtte bjøllemakerne passe på at det oppnåes den rette temperatur og særlig når det gjaldt tidspunktet for smeltningen av messingen. Da gjorde erfaringen og påpasseligheten seg sterkt gjeldende. Når bjøllemakeren så at det ut fra leirklompen steg en røk av en bestemt farge, og det hørtes en svak susing, var tidspunktet inne for å ta klompen ut av varmen. Den ble så rullet på smiegulvet for å sikre at messingen fløt godt utover på bjølla. Deretter ble den lagt i vann og avkjølet, hvoretter leiren ble slått vekk. Etter at bjølla er vasket over med Skjevann ble bellen satt inn.»
Museets første aksesjonsprotokoll har følgende innførsel om denne gjenstanden:
Hjemmesmidd hestebjølle med klave med kolvlås på ene siden. På låsen er preget inn HLS. Klaven er 33 cm høy, er sammensatt av flere deler med 3 sammeføyinger på hver side. Over nakken er det en bøyle som er bredere enn resten av klaven, og under halsen en smal bøyle som bjølla henger i. Bjølla er 9 cm lang og 8 cm bred over åpningen, smalner av oppover. Kanten på bjølla er lappet, rundt bøylen som klaven er tredd inn i, er det surret lær.](https://dms-cf-03.dimu.org/image/04S1a7Ujom?dimension=1200x1200)
![Bjelle, aksesjonsført i Norsk Skogbruksmuseums samling som «klavebjekke for hest». Sjølve bjella er lagd av ei jernplate som bøyd og falset til ei noenlunde rektangulær klokke med ei påloddet jernhempe på oversida og et bøylebeslag som fungerer som oppheng for en bell av jern. Bjella er 13,0 centimeter høy, målt fra nederkanten til høyeste punkt på hempa. Bellen, som når bjella henger stikker nedenfor kanten på metallklokka, er ikke inkludert i dette målet. Største lengdemål, nederst på klokka, er 8,2 centimeter, største breddemål 6,5 centimeter. Klokka er noe smalere i den øvre enn i den nedre enden, cirka 8,2 X 3,0 centimeter. Bellen er om lag 9,0 centimeter lang. Den har en tilnærmet sylindrisk fortykning i den ytre enden som er cirka 1,5 centimeter lang og har en diameter på omkring 1,7 centimeter. Når bjella beveges, pendler bellen inni klokkehylsteret og endeleddet stører stadig mot den innoverfalsete nederkanten, noe som for metallet til å vibrere og skape lyd. Dermed blir det mulig å lokalisere dyrets posisjon ved hjelp av hørselen.
Bjella sitter på en klave som skulle omslutte halsen på dyret. Denne klaven er sammensatt av seks komponenter. Halsbøyla som bjella er tredd inn på, er smidd av ei noenlunde kvadratisk jernstang. Fire av de øvrige komponentene er lagd av jernplater med buet tverrsnitt, der den konvekse sida skulle vende innover, slik at dret ikke fikk gnagsår. Sideleggene er kortere en nakkeleddet. Det sjette og siste leddet er et stokkelås, altså et sylindrisk lås med skyvenøkkel. Nøkkelen mangler. Vi antar at man har brukt lås her for å forebygge tyveri av bjella. Overbøyla på bjella, som ligger an mot halsbøyla på klaven, er foret med lær. En av sidelekkene er reparert med ståltråd.
Gustav Adolf Normann (f. 1901), som arbeidet ved Maihaugen som preparant og museumsinspektør fra 1928 til 1971, beskrev produksjone av ei slik bjelle slik:
«De enkelte bjøllemakerne satte sin ære i at deres bjøller skulle bli de beste, og for å oppnå det, hadde de en egen fremgangsmåte. Det var særlig herdingen og brasingen de holdt for seg selv, det var deres store hemmelighet! Det å «brase» en bjølle er å belegge bjølla med messing utvedig og innvendig. ....
Fig. 2-8 [se årboka Maihaugen 1965-1968, side 89-91] viser hvordan jernplaten er klippet ut, falset, bøyd sammen og klinket. Messsingstrimler er med passende mellomrom lagt over bjølla og bøyet inn i den. Hempen og hanken blir satt på. Disse er utsmidd så lange at de går over bjøllekanten og ørene. Hanken bøyes tilbake under ørene og disse slåes inn mot bjølla. Den er så ferdig til å bakes inn i leiren og settes til tørking. Oppvarmingen skjedde som regel ved hjelp av trekull. Det vi ikke kan se av illustrasjonen er at det av bjølla som ligger inne i leiren er sagspon eller trekull. Ofte kunne det legges en mindre bjølle inn i en større, men betingelsen for en vellykket herding og et dekkende messingbelegg var at det ble lagt trekull eller sagspon mellom den store og den vesle bjølla. Under oppvarmingen måtte bjøllemakerne passe på at det oppnåes den rette temperatur og særlig når det gjaldt tidspunktet for smeltningen av messingen. Da gjorde erfaringen og påpasseligheten seg sterkt gjeldende. Når bjøllemakeren så at det ut fra leirklompen steg en røk av en bestemt farge, og det hørtes en svak susing, var tidspunktet inne for å ta klompen ut av varmen. Den ble så rullet på smiegulvet for å sikre at messingen fløt godt utover på bjølla. Deretter ble den lagt i vann og avkjølet, hvoretter leiren ble slått vekk. Etter at bjølla er vasket over med Skjevann ble bellen satt inn.»
Museets første aksesjonsprotokoll har følgende innførsel om denne gjenstanden:
Hjemmesmidd hestebjølle med klave med kolvlås på ene siden. På låsen er preget inn HLS. Klaven er 33 cm høy, er sammensatt av flere deler med 3 sammeføyinger på hver side. Over nakken er det en bøyle som er bredere enn resten av klaven, og under halsen en smal bøyle som bjølla henger i. Bjølla er 9 cm lang og 8 cm bred over åpningen, smalner av oppover. Kanten på bjølla er lappet, rundt bøylen som klaven er tredd inn i, er det surret lær.](https://dms-cf-01.dimu.org/image/01S1a7Ujon?dimension=1200x1200)
![Bjelle, aksesjonsført i Norsk Skogbruksmuseums samling som «klavebjekke for hest». Sjølve bjella er lagd av ei jernplate som bøyd og falset til ei noenlunde rektangulær klokke med ei påloddet jernhempe på oversida og et bøylebeslag som fungerer som oppheng for en bell av jern. Bjella er 13,0 centimeter høy, målt fra nederkanten til høyeste punkt på hempa. Bellen, som når bjella henger stikker nedenfor kanten på metallklokka, er ikke inkludert i dette målet. Største lengdemål, nederst på klokka, er 8,2 centimeter, største breddemål 6,5 centimeter. Klokka er noe smalere i den øvre enn i den nedre enden, cirka 8,2 X 3,0 centimeter. Bellen er om lag 9,0 centimeter lang. Den har en tilnærmet sylindrisk fortykning i den ytre enden som er cirka 1,5 centimeter lang og har en diameter på omkring 1,7 centimeter. Når bjella beveges, pendler bellen inni klokkehylsteret og endeleddet stører stadig mot den innoverfalsete nederkanten, noe som for metallet til å vibrere og skape lyd. Dermed blir det mulig å lokalisere dyrets posisjon ved hjelp av hørselen.
Bjella sitter på en klave som skulle omslutte halsen på dyret. Denne klaven er sammensatt av seks komponenter. Halsbøyla som bjella er tredd inn på, er smidd av ei noenlunde kvadratisk jernstang. Fire av de øvrige komponentene er lagd av jernplater med buet tverrsnitt, der den konvekse sida skulle vende innover, slik at dret ikke fikk gnagsår. Sideleggene er kortere en nakkeleddet. Det sjette og siste leddet er et stokkelås, altså et sylindrisk lås med skyvenøkkel. Nøkkelen mangler. Vi antar at man har brukt lås her for å forebygge tyveri av bjella. Overbøyla på bjella, som ligger an mot halsbøyla på klaven, er foret med lær. En av sidelekkene er reparert med ståltråd.
Gustav Adolf Normann (f. 1901), som arbeidet ved Maihaugen som preparant og museumsinspektør fra 1928 til 1971, beskrev produksjone av ei slik bjelle slik:
«De enkelte bjøllemakerne satte sin ære i at deres bjøller skulle bli de beste, og for å oppnå det, hadde de en egen fremgangsmåte. Det var særlig herdingen og brasingen de holdt for seg selv, det var deres store hemmelighet! Det å «brase» en bjølle er å belegge bjølla med messing utvedig og innvendig. ....
Fig. 2-8 [se årboka Maihaugen 1965-1968, side 89-91] viser hvordan jernplaten er klippet ut, falset, bøyd sammen og klinket. Messsingstrimler er med passende mellomrom lagt over bjølla og bøyet inn i den. Hempen og hanken blir satt på. Disse er utsmidd så lange at de går over bjøllekanten og ørene. Hanken bøyes tilbake under ørene og disse slåes inn mot bjølla. Den er så ferdig til å bakes inn i leiren og settes til tørking. Oppvarmingen skjedde som regel ved hjelp av trekull. Det vi ikke kan se av illustrasjonen er at det av bjølla som ligger inne i leiren er sagspon eller trekull. Ofte kunne det legges en mindre bjølle inn i en større, men betingelsen for en vellykket herding og et dekkende messingbelegg var at det ble lagt trekull eller sagspon mellom den store og den vesle bjølla. Under oppvarmingen måtte bjøllemakerne passe på at det oppnåes den rette temperatur og særlig når det gjaldt tidspunktet for smeltningen av messingen. Da gjorde erfaringen og påpasseligheten seg sterkt gjeldende. Når bjøllemakeren så at det ut fra leirklompen steg en røk av en bestemt farge, og det hørtes en svak susing, var tidspunktet inne for å ta klompen ut av varmen. Den ble så rullet på smiegulvet for å sikre at messingen fløt godt utover på bjølla. Deretter ble den lagt i vann og avkjølet, hvoretter leiren ble slått vekk. Etter at bjølla er vasket over med Skjevann ble bellen satt inn.»
Museets første aksesjonsprotokoll har følgende innførsel om denne gjenstanden:
Hjemmesmidd hestebjølle med klave med kolvlås på ene siden. På låsen er preget inn HLS. Klaven er 33 cm høy, er sammensatt av flere deler med 3 sammeføyinger på hver side. Over nakken er det en bøyle som er bredere enn resten av klaven, og under halsen en smal bøyle som bjølla henger i. Bjølla er 9 cm lang og 8 cm bred over åpningen, smalner av oppover. Kanten på bjølla er lappet, rundt bøylen som klaven er tredd inn i, er det surret lær.](https://dms-cf-05.dimu.org/image/02S1a7Ujt3?dimension=1200x1200)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».