• Åket er laget av bjørk. Det er lagd av et naturlig krokvokst emne, muligens fra rotsona på et furutre. Det er formet slik at det er høyest og smalest i det som under bruk var den oppovervendte retningen, men med en bakovervendt brem på den sentrale delen som skulle ligge an mot trekkdyrets nakkeparti. Overkanten er dekorert med en innskåret bord, en variant av «løpende hund». Åket har to gjennombrutte spaltehull med en senteravstand på 11-12 centimeter fra bøylas midtpunkt. Gjennom ett av disse er det tredd ei cirka 40 centimeter lang og 4,5 centimeter bred fjøl med en mothake i den ene enden og et gjennombrutt hull i den andre. I denne er det festet ei vidjespenning ved hjelp av ei ståltrådgjøling. Den andre enden av denne vidjespenninga skulle antakelig festes i ei liknende fjøl på den andre sida, men den er ikke intakt. I ytterendene av åket er det innsatt jernkramper med orringer. Disse ringene er påsmidd beslag som antakelig har gitt feste til reimer som holdt åket i en stabil posisjon ved overgangen mellom trekkdyrets nakke og rygg. Det er det knyttet to presist utskårne selepinner til den nevnte vidja. Begge har soppstykker som er formet som dyrehoder. 

Det har rester etter rød-brun overflatebehandling på åket. Årstallet «1818» ser ut til å være skåret etter at denne fargen ble tatt på. Bokstavene «AOSL» er fylt med stoffet. Den ene jernringen på enden av åket er omviklet med brunt lær. Trefjøla som er tappet gjennom åket og vidja er av ubehandlet bjørk. Løkka på vidjen kan reguleres mellom to hakk på det ene trestykket. Åket er brukt på okse ved skogsarbeid i Femundstraktene. Fotonr. 7501121-8.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Åket er laget av bjørk. Det er lagd av et naturlig krokvokst emne, muligens fra rotsona på et furutre. Det er formet slik at det er høyest og smalest i det som under bruk var den oppovervendte retningen, men med en bakovervendt brem på den sentrale delen som skulle ligge an mot trekkdyrets nakkeparti. Overkanten er dekorert med en innskåret bord, en variant av «løpende hund». Åket har to gjennombrutte spaltehull med en senteravstand på 11-12 centimeter fra bøylas midtpunkt. Gjennom ett av disse er det tredd ei cirka 40 centimeter lang og 4,5 centimeter bred fjøl med en mothake i den ene enden og et gjennombrutt hull i den andre. I denne er det festet ei vidjespenning ved hjelp av ei ståltrådgjøling. Den andre enden av denne vidjespenninga skulle antakelig festes i ei liknende fjøl på den andre sida, men den er ikke intakt. I ytterendene av åket er det innsatt jernkramper med orringer. Disse ringene er påsmidd beslag som antakelig har gitt feste til reimer som holdt åket i en stabil posisjon ved overgangen mellom trekkdyrets nakke og rygg. Det er det knyttet to presist utskårne selepinner til den nevnte vidja. Begge har soppstykker som er formet som dyrehoder. 

Det har rester etter rød-brun overflatebehandling på åket. Årstallet «1818» ser ut til å være skåret etter at denne fargen ble tatt på. Bokstavene «AOSL» er fylt med stoffet. Den ene jernringen på enden av åket er omviklet med brunt lær. Trefjøla som er tappet gjennom åket og vidja er av ubehandlet bjørk. Løkka på vidjen kan reguleres mellom to hakk på det ene trestykket. Åket er brukt på okse ved skogsarbeid i Femundstraktene. Fotonr. 7501121-8.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Åket er laget av bjørk. Det er lagd av et naturlig krokvokst emne, muligens fra rotsona på et furutre. Det er formet slik at det er høyest og smalest i det som under bruk var den oppovervendte retningen, men med en bakovervendt brem på den sentrale delen som skulle ligge an mot trekkdyrets nakkeparti. Overkanten er dekorert med en innskåret bord, en variant av «løpende hund». Åket har to gjennombrutte spaltehull med en senteravstand på 11-12 centimeter fra bøylas midtpunkt. Gjennom ett av disse er det tredd ei cirka 40 centimeter lang og 4,5 centimeter bred fjøl med en mothake i den ene enden og et gjennombrutt hull i den andre. I denne er det festet ei vidjespenning ved hjelp av ei ståltrådgjøling. Den andre enden av denne vidjespenninga skulle antakelig festes i ei liknende fjøl på den andre sida, men den er ikke intakt. I ytterendene av åket er det innsatt jernkramper med orringer. Disse ringene er påsmidd beslag som antakelig har gitt feste til reimer som holdt åket i en stabil posisjon ved overgangen mellom trekkdyrets nakke og rygg. Det er det knyttet to presist utskårne selepinner til den nevnte vidja. Begge har soppstykker som er formet som dyrehoder. 

Det har rester etter rød-brun overflatebehandling på åket. Årstallet «1818» ser ut til å være skåret etter at denne fargen ble tatt på. Bokstavene «AOSL» er fylt med stoffet. Den ene jernringen på enden av åket er omviklet med brunt lær. Trefjøla som er tappet gjennom åket og vidja er av ubehandlet bjørk. Løkka på vidjen kan reguleres mellom to hakk på det ene trestykket. Åket er brukt på okse ved skogsarbeid i Femundstraktene. Fotonr. 7501121-8.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Åket er laget av bjørk. Det er lagd av et naturlig krokvokst emne, muligens fra rotsona på et furutre. Det er formet slik at det er høyest og smalest i det som under bruk var den oppovervendte retningen, men med en bakovervendt brem på den sentrale delen som skulle ligge an mot trekkdyrets nakkeparti. Overkanten er dekorert med en innskåret bord, en variant av «løpende hund». Åket har to gjennombrutte spaltehull med en senteravstand på 11-12 centimeter fra bøylas midtpunkt. Gjennom ett av disse er det tredd ei cirka 40 centimeter lang og 4,5 centimeter bred fjøl med en mothake i den ene enden og et gjennombrutt hull i den andre. I denne er det festet ei vidjespenning ved hjelp av ei ståltrådgjøling. Den andre enden av denne vidjespenninga skulle antakelig festes i ei liknende fjøl på den andre sida, men den er ikke intakt. I ytterendene av åket er det innsatt jernkramper med orringer. Disse ringene er påsmidd beslag som antakelig har gitt feste til reimer som holdt åket i en stabil posisjon ved overgangen mellom trekkdyrets nakke og rygg. Det er det knyttet to presist utskårne selepinner til den nevnte vidja. Begge har soppstykker som er formet som dyrehoder. 

Det har rester etter rød-brun overflatebehandling på åket. Årstallet «1818» ser ut til å være skåret etter at denne fargen ble tatt på. Bokstavene «AOSL» er fylt med stoffet. Den ene jernringen på enden av åket er omviklet med brunt lær. Trefjøla som er tappet gjennom åket og vidja er av ubehandlet bjørk. Løkka på vidjen kan reguleres mellom to hakk på det ene trestykket. Åket er brukt på okse ved skogsarbeid i Femundstraktene. Fotonr. 7501121-8.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Åk for okse

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to