1
5
100
Plantehakke for skogkulturarbeid. Hakka har et smidd blad som er cirka 42 centimeter langt. Det har et skafthull eller øye omtrent på midten. For å stabilisere skjeftinga har smeden utstyrt partiet omkring «øyet» med ei slags hylse med omvendt V-formete kjaker. Den ene enden av bladet er spiss og bare 1, 5 centimeter bredt. Den andre enden er atskillig bedere (cirka 8, 6 centimeter) og buttere. Slike hakker med to ulike bladender har vært kalt for «dobbelthakker». Det er vel grunn til å anta at denne brede delen har vært brukt til å løsne torv (flåhakke) og til å lage loddrett vegg i plantehullet (anleggsflate for røttene på barrotplanter), mens den spisse delen må ha vært brukt til å lukre og blande jorda på den markflekken der det skulle sås eller plantes. Hakka har et 70 centimeter langt treskaft, antakelig av bjørkemateriale. Sammenføyinga mellom blad og skaft er utstyrt med en trekile, som skulle hindre at bladet løsnet så lett. Skaftet har ovalt tverrsnitt som avtar noe i bredde fra skjeftepunktet og bakover (eller oppover). Ytterflata bærer tydelig preg av å være bearbeidet med en grovstilt høvel, noe som vel tyder på at redskapet ikke kan ha vært stort brukt med dette skaftet. Like bak innskjeftingspunktet har noen skrevet noen skrevet «Plantehakke, eldre modell», sannsynligvis fordi hakka har inngått i ei redskapssamling som ble brukt som visningsobjekter i en undervisningssammenheng.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantehakke for skogkulturarbeid. Hakka har et smidd blad som er cirka 42 centimeter langt. Det har et skafthull eller øye omtrent på midten. For å stabilisere skjeftinga har smeden utstyrt partiet omkring «øyet» med ei slags hylse med omvendt V-formete kjaker. Den ene enden av bladet er spiss og bare 1, 5 centimeter bredt. Den andre enden er atskillig bedere (cirka 8, 6 centimeter) og buttere. Slike hakker med to ulike bladender har vært kalt for «dobbelthakker». Det er vel grunn til å anta at denne brede delen har vært brukt til å løsne torv (flåhakke) og til å lage loddrett vegg i plantehullet (anleggsflate for røttene på barrotplanter), mens den spisse delen må ha vært brukt til å lukre og blande jorda på den markflekken der det skulle sås eller plantes. Hakka har et 70 centimeter langt treskaft, antakelig av bjørkemateriale. Sammenføyinga mellom blad og skaft er utstyrt med en trekile, som skulle hindre at bladet løsnet så lett. Skaftet har ovalt tverrsnitt som avtar noe i bredde fra skjeftepunktet og bakover (eller oppover). Ytterflata bærer tydelig preg av å være bearbeidet med en grovstilt høvel, noe som vel tyder på at redskapet ikke kan ha vært stort brukt med dette skaftet. Like bak innskjeftingspunktet har noen skrevet noen skrevet «Plantehakke, eldre modell», sannsynligvis fordi hakka har inngått i ei redskapssamling som ble brukt som visningsobjekter i en undervisningssammenheng.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantehakke for skogkulturarbeid. Hakka har et smidd blad som er cirka 42 centimeter langt. Det har et skafthull eller øye omtrent på midten. For å stabilisere skjeftinga har smeden utstyrt partiet omkring «øyet» med ei slags hylse med omvendt V-formete kjaker. Den ene enden av bladet er spiss og bare 1, 5 centimeter bredt. Den andre enden er atskillig bedere (cirka 8, 6 centimeter) og buttere. Slike hakker med to ulike bladender har vært kalt for «dobbelthakker». Det er vel grunn til å anta at denne brede delen har vært brukt til å løsne torv (flåhakke) og til å lage loddrett vegg i plantehullet (anleggsflate for røttene på barrotplanter), mens den spisse delen må ha vært brukt til å lukre og blande jorda på den markflekken der det skulle sås eller plantes. Hakka har et 70 centimeter langt treskaft, antakelig av bjørkemateriale. Sammenføyinga mellom blad og skaft er utstyrt med en trekile, som skulle hindre at bladet løsnet så lett. Skaftet har ovalt tverrsnitt som avtar noe i bredde fra skjeftepunktet og bakover (eller oppover). Ytterflata bærer tydelig preg av å være bearbeidet med en grovstilt høvel, noe som vel tyder på at redskapet ikke kan ha vært stort brukt med dette skaftet. Like bak innskjeftingspunktet har noen skrevet noen skrevet «Plantehakke, eldre modell», sannsynligvis fordi hakka har inngått i ei redskapssamling som ble brukt som visningsobjekter i en undervisningssammenheng.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantehakke for skogkulturarbeid. Hakka har et smidd blad som er cirka 42 centimeter langt. Det har et skafthull eller øye omtrent på midten. For å stabilisere skjeftinga har smeden utstyrt partiet omkring «øyet» med ei slags hylse med omvendt V-formete kjaker. Den ene enden av bladet er spiss og bare 1, 5 centimeter bredt. Den andre enden er atskillig bedere (cirka 8, 6 centimeter) og buttere. Slike hakker med to ulike bladender har vært kalt for «dobbelthakker». Det er vel grunn til å anta at denne brede delen har vært brukt til å løsne torv (flåhakke) og til å lage loddrett vegg i plantehullet (anleggsflate for røttene på barrotplanter), mens den spisse delen må ha vært brukt til å lukre og blande jorda på den markflekken der det skulle sås eller plantes. Hakka har et 70 centimeter langt treskaft, antakelig av bjørkemateriale. Sammenføyinga mellom blad og skaft er utstyrt med en trekile, som skulle hindre at bladet løsnet så lett. Skaftet har ovalt tverrsnitt som avtar noe i bredde fra skjeftepunktet og bakover (eller oppover). Ytterflata bærer tydelig preg av å være bearbeidet med en grovstilt høvel, noe som vel tyder på at redskapet ikke kan ha vært stort brukt med dette skaftet. Like bak innskjeftingspunktet har noen skrevet noen skrevet «Plantehakke, eldre modell», sannsynligvis fordi hakka har inngått i ei redskapssamling som ble brukt som visningsobjekter i en undervisningssammenheng.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Plantehakke for skogkulturarbeid. Hakka har et smidd blad som er cirka 42 centimeter langt. Det har et skafthull eller øye omtrent på midten. For å stabilisere skjeftinga har smeden utstyrt partiet omkring «øyet» med ei slags hylse med omvendt V-formete kjaker. Den ene enden av bladet er spiss og bare 1, 5 centimeter bredt. Den andre enden er atskillig bedere (cirka 8, 6 centimeter) og buttere. Slike hakker med to ulike bladender har vært kalt for «dobbelthakker». Det er vel grunn til å anta at denne brede delen har vært brukt til å løsne torv (flåhakke) og til å lage loddrett vegg i plantehullet (anleggsflate for røttene på barrotplanter), mens den spisse delen må ha vært brukt til å lukre og blande jorda på den markflekken der det skulle sås eller plantes. Hakka har et 70 centimeter langt treskaft, antakelig av bjørkemateriale. Sammenføyinga mellom blad og skaft er utstyrt med en trekile, som skulle hindre at bladet løsnet så lett. Skaftet har ovalt tverrsnitt som avtar noe i bredde fra skjeftepunktet og bakover (eller oppover). Ytterflata bærer tydelig preg av å være bearbeidet med en grovstilt høvel, noe som vel tyder på at redskapet ikke kan ha vært stort brukt med dette skaftet. Like bak innskjeftingspunktet har noen skrevet noen skrevet «Plantehakke, eldre modell», sannsynligvis fordi hakka har inngått i ei redskapssamling som ble brukt som visningsobjekter i en undervisningssammenheng.
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo