Slede

About the object

• about
  Dubbe, i hovedsak lagd av bjørkematerialer, men også med en de komponenter og beslag av jern. Den har 107 centimeter lange tremeier med 4,5 centimeter brede jernbeslag på undersidene. Inkludert disse beslagene er meiene 112 centimeter lange. I fronten er beslagene bøyd over meiehodene og festet med gjennomgående bolter. Det...

  Dubbe, i hovedsak lagd av bjørkematerialer, men også med en de komponenter og beslag av jern. Den har 107 centimeter lange tremeier med 4,5 centimeter brede jernbeslag på undersidene. Inkludert disse beslagene er meiene 112 centimeter lange. I fronten er beslagene bøyd over meiehodene og festet med gjennomgående bolter. Dette har jort at det er dannet «øyer» som tjener som fester drøyt 1 meter lange kjettinger med vinklete pjakser (bleier) i ytterendene. Disse ble «nålet» fast i tømmerlasset. På den bakre delen av meienes oversider er det montert 24 centimeter lange, 11 centimeter høye og 10 centimeter brede treklosser - «dyner» - som tjente som underlag for banken som lasset skulle kvile på og bidra til at sleden kunne passere stubber eller steiner som stakk inntil 17-18 centimeter opp i kjørevegen uten at sleden hektet seg fast. Banken er 84 centimeter lang, 12 centimeter bred og 5 centimeter tjukk. Den er hengslet til meier og dyner ved hjelp av kraftige jernbolter med naglelås i overendene (på bankens overside). Dette gjorde redskapet fleksibelt. Kontaktflatene mellom dyner og bank er jernbeslåtte. På oversida av banken er hengslingsboltene omgitt av jernbeslag med oppstikkende «ører» som har hull for kjettingene som ble brukt til å binde fast og stramme opp lasset. Den ene av disse kjettingene er drøyt 50 centimeter lang og ender i en kraftig jernring. Den andre er cirka 165 centimeter lang og ender i en vinkelformet pjaks. Denne ble sannsynligvis tredd gjennom ringen i enden av kjettingen i motstående ende av banken. Deretter ble kjettingen strammen og pjaksen ble «nålet» fast i tømmerlasset.

  «Dubbe» er betegnelsen på den baksleden i en «stubbslededoning». Framsleden, «stubbsleden», hadde vanligvis dreibar bank. På dubba var det vanlig at den faste banken var naglet til dyner og meier, og at meiehodene hadde kjettinger med pjakser som ble forankret i sidene på tømmerlasset, slik som på dette eksemplaret. Dette skulle gi denne dubbene det som i litteraturen har vært karakterisert som «en føringsbundet bevegelse i sideretningen». Stubbslededoninger skal ha vært i bruk fra Asker, Lier og Eiker i øst og vestover gjennom Telemark og Agder.
  Denne dubba kommer fra Nesodden i Akershus, der den siste gang ble brukt under tømmerkjøring i 1915.

  Expand text Collapse text
• DesignationSlede
• Precise designationDubbe
• IdentifierSJF.01584
• Indexing termSkogbruk, tømmerkjøring, vedkjøring, føringsredskaper
• Type Thing

• Dimensions value
  • Høyde22.0 cm
  • Lengde112.0 cm
  • Bredde84.0 cm
  • BreddeMeieavstand66.0 cm

• MaterialsBjørk Jern