Kjelken har to fjetrer (fløstokker) som står ca 1m fra hverandre. Fjetrene hviler på 14 cm høye treklosser. Oppå fjetrene ligger på hver side en langsgående rafte (remma). Rafter og fjetrer er festet til meiene med lange treplugger. Sammenføyningen er på undersiden forsterket med krumvokst vinkelformede trestykker. Hutreet er felt inn i meiespissene. Kjelken er brukt i et distrikt hvor det ikke finnes annet virke en bjørk så og si.
Den er ganske enkelt laget av tiløksede materialer, og det er ikke brukt høvel på noe. Det som er mest forseggjordt er trenaglene som holder de forskjellige delene sammen. Kjelken er brukt til ved- og høykjøring, av hest og folk.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Kjelken har to fjetrer (fløstokker) som står ca 1m fra hverandre. Fjetrene hviler på 14 cm høye treklosser. Oppå fjetrene ligger på hver side en langsgående rafte (remma). Rafter og fjetrer er festet til meiene med lange treplugger. Sammenføyningen er på undersiden forsterket med krumvokst vinkelformede trestykker. Hutreet er felt inn i meiespissene. Kjelken er brukt i et distrikt hvor det ikke finnes annet virke en bjørk så og si.
Den er ganske enkelt laget av tiløksede materialer, og det er ikke brukt høvel på noe. Det som er mest forseggjordt er trenaglene som holder de forskjellige delene sammen. Kjelken er brukt til ved- og høykjøring, av hest og folk.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Kjelken har to fjetrer (fløstokker) som står ca 1m fra hverandre. Fjetrene hviler på 14 cm høye treklosser. Oppå fjetrene ligger på hver side en langsgående rafte (remma). Rafter og fjetrer er festet til meiene med lange treplugger. Sammenføyningen er på undersiden forsterket med krumvokst vinkelformede trestykker. Hutreet er felt inn i meiespissene. Kjelken er brukt i et distrikt hvor det ikke finnes annet virke en bjørk så og si.
Den er ganske enkelt laget av tiløksede materialer, og det er ikke brukt høvel på noe. Det som er mest forseggjordt er trenaglene som holder de forskjellige delene sammen. Kjelken er brukt til ved- og høykjøring, av hest og folk.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Kjelken har to fjetrer (fløstokker) som står ca 1m fra hverandre. Fjetrene hviler på 14 cm høye treklosser. Oppå fjetrene ligger på hver side en langsgående rafte (remma). Rafter og fjetrer er festet til meiene med lange treplugger. Sammenføyningen er på undersiden forsterket med krumvokst vinkelformede trestykker. Hutreet er felt inn i meiespissene. Kjelken er brukt i et distrikt hvor det ikke finnes annet virke en bjørk så og si.
Den er ganske enkelt laget av tiløksede materialer, og det er ikke brukt høvel på noe. Det som er mest forseggjordt er trenaglene som holder de forskjellige delene sammen. Kjelken er brukt til ved- og høykjøring, av hest og folk.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum