Sabelbajonett av type M/1860. Våpenet har 57, 5 centimeter lang klinge, der den bakre delen er hulslipt i cirka 41 centimeters lengde på begge sider. Her er klingen enegget. Den ...
Sabelbajonett av type M/1860. Våpenet har 57, 5 centimeter lang klinge, der den bakre delen er hulslipt i cirka 41 centimeters lengde på begge sider. Her er klingen enegget. Den fremre delen av sabelbajonetten er tveegget. Bakerst på klingen oppunder parérplata, er det to K-er med kroner over (Kongsberg våpenfabrikks symbol) på den ene sida, og ei sifferrekke (8112) på den andre. Grepet består av to treplater som er klinket mot tangen, mellom parérplata (foran) og et messingbeslag (bak) med spor for bajonettklakken (festing). På den ene sida sitter det en fjærbelastet knapp som står i forbindelse med utløserklakken. Parérplata har et sirkelrundt hull med diameter på 1, 9 centimeter, som skulle tres inn på geværpipa. I enden av det nevnte endebeslaget på grepet er det et gjennombrutt hull med en lærstropp.
Sabelbajonetter av denne typen ble brukt til firelinjers kort kammerladingsgevær (M/1860). Denne bajonettypen er en variant av M/1859, som ble konstruert for 15-lødig tappstusser, 18-lødig kammerladingsgevær og avkortete kammerladingsgevær. Diametrene på slike våpen var noe større enn på kammerladingsgevær M/1860, og dimensjoneringa av parérplatene ble følgelig noe ulike på de to nevnte utgavene av sabelbajonetten fra Kongsberg våpenfabrikk. Dette var for øvrig de første bajonettypene som kunne festes under geværpipa, noe som ble mulig da det kom geværtyper som ikke hadde ladestokk. På eldre militære geværer ble bajonettene plassert på den ene side av geværpipa, noe som skal ha medført at skuddene hadde en tendens til å trekkes noe sidevegs i forhold til de målene skytterne siktet mot. Denne bajonettypen ble tilgjengelig omkring 1860, i første omgang for infanteriavdelingene, etter hvert også for artillerister. I tillegg til de to nevnte sabelbajonettene ble det også produsert en noe mindre variant av denne sabelbajonetten til bruk på Krigsskolens kammerladingsgeværer.
Bajonetten har tilhørt Kolbein Helstad, Gjesåsen.
About the object
about
Sabelbajonett av type M/1860. Våpenet har 57, 5 centimeter lang klinge, der den bakre delen er hulslipt i cirka 41 centimeters lengde på begge sider. Her er klingen enegget. Den fremre delen av sabelbajonetten er tveegget. Bakerst på klingen oppunder parérplata, er det to K-er med kroner over (Kongsberg våpenfabrikks symbol)...
Sabelbajonett av type M/1860. Våpenet har 57, 5 centimeter lang klinge, der den bakre delen er hulslipt i cirka 41 centimeters lengde på begge sider. Her er klingen enegget. Den fremre delen av sabelbajonetten er tveegget. Bakerst på klingen oppunder parérplata, er det to K-er med kroner over (Kongsberg våpenfabrikks symbol) på den ene sida, og ei sifferrekke (8112) på den andre. Grepet består av to treplater som er klinket mot tangen, mellom parérplata (foran) og et messingbeslag (bak) med spor for bajonettklakken (festing). På den ene sida sitter det en fjærbelastet knapp som står i forbindelse med utløserklakken. Parérplata har et sirkelrundt hull med diameter på 1, 9 centimeter, som skulle tres inn på geværpipa. I enden av det nevnte endebeslaget på grepet er det et gjennombrutt hull med en lærstropp.
Sabelbajonetter av denne typen ble brukt til firelinjers kort kammerladingsgevær (M/1860). Denne bajonettypen er en variant av M/1859, som ble konstruert for 15-lødig tappstusser, 18-lødig kammerladingsgevær og avkortete kammerladingsgevær. Diametrene på slike våpen var noe større enn på kammerladingsgevær M/1860, og dimensjoneringa av parérplatene ble følgelig noe ulike på de to nevnte utgavene av sabelbajonetten fra Kongsberg våpenfabrikk. Dette var for øvrig de første bajonettypene som kunne festes under geværpipa, noe som ble mulig da det kom geværtyper som ikke hadde ladestokk. På eldre militære geværer ble bajonettene plassert på den ene side av geværpipa, noe som skal ha medført at skuddene hadde en tendens til å trekkes noe sidevegs i forhold til de målene skytterne siktet mot. Denne bajonettypen ble tilgjengelig omkring 1860, i første omgang for infanteriavdelingene, etter hvert også for artillerister. I tillegg til de to nevnte sabelbajonettene ble det også produsert en noe mindre variant av denne sabelbajonetten til bruk på Krigsskolens kammerladingsgeværer.
«Bajonett til å feste på militærgevær, antaglig av samme slag som ble brukt ved Trangen. På den ene siden, ved skjefet, er det påstemplet to K-er med et kronemerke mellom. Bladet er 56, 5 centimeter langt, og grepet er 13 centimeter langt. Det har en 5 centimeter lang messingholk i enden. Messingholken i enden av trehånd- taket har hull med lærrem i. På oversiden av holken er spor som tjente til festing av bajonetten. Rundt hull i messingstanga mellom trehåndtaket og bladet. »
Denne gjenstanden har tilhørt Kolbjørn Helstad i Åsnes, Hedmark. Etter hans død gav enka, Edle Helstad, bajonetten til Norsk Skogmuseum. Den er ført inn i museets aksesjonsprotokoll som «Bajonett til å feste på militærgevær, antagelig av samme slag som ble brukt ved Trangen. » Her siktes det til kampene mellom svenske og norske militære sør for elva Flisa i Åsnes (Hedmark) våren 1808. Ved overføring av det håndskrevne aksesjonsnotatet til Norsk Skogbruksmuseums digitale gjenstandsdatabase (fra midten av 1980-åra og framover) endret den som sto for dette arbeidet ordlyden, slik at det framsto som om dette våpnet hadde vært brukt under den nevnte militære konfrontasjonen, som er noe ganske annet enn at bajonetten "antagelig er av samme slag" som dem som ble brukt ved Trangen. Mye tyder også på at det grunnlag for den lille usikkerheten som ligger i begrepet "antagelig". Signaturen «OJM», som 31. juni 2013 kommenterte den kortversjonen av registreringa av denne gjenstanden som var publisert på nettstedet «Digitalt museum» skriver at «Dette er en langt nyere bajonett fra etter 1860».
Dette er en langt nyere bajonett fra etter 1860, og har ingenting med verken perioden 1807-14 eller Trangen å gjøre. Søk på f.eks. Remington eller Kammerlader. Dere kan jo evt. ta kontakt med kyndig personell på Glomdalsmuseet for presis identifikasjon.
OJM,
June 30, 2013
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».
Send an inquiry
Your message will be sent to Anno Norsk skogmuseum.
1 comment
OJM, June 30, 2013
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».