• Sabelbajonett av type M/1860.  Våpenet har 57, 5 centimeter lang klinge, der den bakre delen er hulslipt i cirka 41 centimeters lengde på begge sider.  Her er klingen enegget.  Den fremre delen av sabelbajonetten er tveegget.  Bakerst på klingen oppunder parérplata, er det to K-er med kroner over (Kongsberg våpenfabrikks symbol) på den ene sida, og ei sifferrekke (8112) på den andre.  Grepet består av to treplater som er klinket mot tangen, mellom parérplata (foran) og et messingbeslag (bak) med spor for bajonettklakken (festing).  På den ene sida sitter det en fjærbelastet knapp som står i forbindelse med utløserklakken. Parérplata har et sirkelrundt hull med diameter på 1, 9 centimeter, som skulle tres inn på geværpipa.  I enden av det nevnte endebeslaget på grepet er det et gjennombrutt hull med en lærstropp. 

Sabelbajonetter av denne typen ble brukt til firelinjers kort kammerladingsgevær (M/1860).  Denne bajonettypen er en variant av M/1859, som ble konstruert for 15-lødig tappstusser, 18-lødig kammerladingsgevær og avkortete kammerladingsgevær.  Diametrene på slike våpen var noe større enn på kammerladingsgevær M/1860, og dimensjoneringa av parérplatene ble følgelig noe ulike på de to nevnte utgavene av sabelbajonetten fra Kongsberg våpenfabrikk. Dette var for øvrig de første bajonettypene som kunne festes under geværpipa, noe som ble mulig da det kom geværtyper som ikke hadde ladestokk.  På eldre militære geværer ble bajonettene plassert på den ene side av geværpipa, noe som skal ha medført at skuddene hadde en tendens til å trekkes noe sidevegs i forhold til de målene skytterne siktet mot.  Denne bajonettypen ble tilgjengelig omkring 1860, i første omgang for infanteriavdelingene, etter hvert også for artillerister.  I tillegg til de to nevnte sabelbajonettene ble det også produsert en noe mindre variant av denne sabelbajonetten til bruk på Krigsskolens kammerladingsgeværer. 

Bajonetten har tilhørt Kolbein Helstad, Gjesåsen.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Sabelbajonett av type M/1860.  Våpenet har 57, 5 centimeter lang klinge, der den bakre delen er hulslipt i cirka 41 centimeters lengde på begge sider.  Her er klingen enegget.  Den fremre delen av sabelbajonetten er tveegget.  Bakerst på klingen oppunder parérplata, er det to K-er med kroner over (Kongsberg våpenfabrikks symbol) på den ene sida, og ei sifferrekke (8112) på den andre.  Grepet består av to treplater som er klinket mot tangen, mellom parérplata (foran) og et messingbeslag (bak) med spor for bajonettklakken (festing).  På den ene sida sitter det en fjærbelastet knapp som står i forbindelse med utløserklakken. Parérplata har et sirkelrundt hull med diameter på 1, 9 centimeter, som skulle tres inn på geværpipa.  I enden av det nevnte endebeslaget på grepet er det et gjennombrutt hull med en lærstropp. 

Sabelbajonetter av denne typen ble brukt til firelinjers kort kammerladingsgevær (M/1860).  Denne bajonettypen er en variant av M/1859, som ble konstruert for 15-lødig tappstusser, 18-lødig kammerladingsgevær og avkortete kammerladingsgevær.  Diametrene på slike våpen var noe større enn på kammerladingsgevær M/1860, og dimensjoneringa av parérplatene ble følgelig noe ulike på de to nevnte utgavene av sabelbajonetten fra Kongsberg våpenfabrikk. Dette var for øvrig de første bajonettypene som kunne festes under geværpipa, noe som ble mulig da det kom geværtyper som ikke hadde ladestokk.  På eldre militære geværer ble bajonettene plassert på den ene side av geværpipa, noe som skal ha medført at skuddene hadde en tendens til å trekkes noe sidevegs i forhold til de målene skytterne siktet mot.  Denne bajonettypen ble tilgjengelig omkring 1860, i første omgang for infanteriavdelingene, etter hvert også for artillerister.  I tillegg til de to nevnte sabelbajonettene ble det også produsert en noe mindre variant av denne sabelbajonetten til bruk på Krigsskolens kammerladingsgeværer. 

Bajonetten har tilhørt Kolbein Helstad, Gjesåsen.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Sabelbajonett av type M/1860.  Våpenet har 57, 5 centimeter lang klinge, der den bakre delen er hulslipt i cirka 41 centimeters lengde på begge sider.  Her er klingen enegget.  Den fremre delen av sabelbajonetten er tveegget.  Bakerst på klingen oppunder parérplata, er det to K-er med kroner over (Kongsberg våpenfabrikks symbol) på den ene sida, og ei sifferrekke (8112) på den andre.  Grepet består av to treplater som er klinket mot tangen, mellom parérplata (foran) og et messingbeslag (bak) med spor for bajonettklakken (festing).  På den ene sida sitter det en fjærbelastet knapp som står i forbindelse med utløserklakken. Parérplata har et sirkelrundt hull med diameter på 1, 9 centimeter, som skulle tres inn på geværpipa.  I enden av det nevnte endebeslaget på grepet er det et gjennombrutt hull med en lærstropp. 

Sabelbajonetter av denne typen ble brukt til firelinjers kort kammerladingsgevær (M/1860).  Denne bajonettypen er en variant av M/1859, som ble konstruert for 15-lødig tappstusser, 18-lødig kammerladingsgevær og avkortete kammerladingsgevær.  Diametrene på slike våpen var noe større enn på kammerladingsgevær M/1860, og dimensjoneringa av parérplatene ble følgelig noe ulike på de to nevnte utgavene av sabelbajonetten fra Kongsberg våpenfabrikk. Dette var for øvrig de første bajonettypene som kunne festes under geværpipa, noe som ble mulig da det kom geværtyper som ikke hadde ladestokk.  På eldre militære geværer ble bajonettene plassert på den ene side av geværpipa, noe som skal ha medført at skuddene hadde en tendens til å trekkes noe sidevegs i forhold til de målene skytterne siktet mot.  Denne bajonettypen ble tilgjengelig omkring 1860, i første omgang for infanteriavdelingene, etter hvert også for artillerister.  I tillegg til de to nevnte sabelbajonettene ble det også produsert en noe mindre variant av denne sabelbajonetten til bruk på Krigsskolens kammerladingsgeværer. 

Bajonetten har tilhørt Kolbein Helstad, Gjesåsen.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Sabelbajonett av type M/1860.  Våpenet har 57, 5 centimeter lang klinge, der den bakre delen er hulslipt i cirka 41 centimeters lengde på begge sider.  Her er klingen enegget.  Den fremre delen av sabelbajonetten er tveegget.  Bakerst på klingen oppunder parérplata, er det to K-er med kroner over (Kongsberg våpenfabrikks symbol) på den ene sida, og ei sifferrekke (8112) på den andre.  Grepet består av to treplater som er klinket mot tangen, mellom parérplata (foran) og et messingbeslag (bak) med spor for bajonettklakken (festing).  På den ene sida sitter det en fjærbelastet knapp som står i forbindelse med utløserklakken. Parérplata har et sirkelrundt hull med diameter på 1, 9 centimeter, som skulle tres inn på geværpipa.  I enden av det nevnte endebeslaget på grepet er det et gjennombrutt hull med en lærstropp. 

Sabelbajonetter av denne typen ble brukt til firelinjers kort kammerladingsgevær (M/1860).  Denne bajonettypen er en variant av M/1859, som ble konstruert for 15-lødig tappstusser, 18-lødig kammerladingsgevær og avkortete kammerladingsgevær.  Diametrene på slike våpen var noe større enn på kammerladingsgevær M/1860, og dimensjoneringa av parérplatene ble følgelig noe ulike på de to nevnte utgavene av sabelbajonetten fra Kongsberg våpenfabrikk. Dette var for øvrig de første bajonettypene som kunne festes under geværpipa, noe som ble mulig da det kom geværtyper som ikke hadde ladestokk.  På eldre militære geværer ble bajonettene plassert på den ene side av geværpipa, noe som skal ha medført at skuddene hadde en tendens til å trekkes noe sidevegs i forhold til de målene skytterne siktet mot.  Denne bajonettypen ble tilgjengelig omkring 1860, i første omgang for infanteriavdelingene, etter hvert også for artillerister.  I tillegg til de to nevnte sabelbajonettene ble det også produsert en noe mindre variant av denne sabelbajonetten til bruk på Krigsskolens kammerladingsgeværer. 

Bajonetten har tilhørt Kolbein Helstad, Gjesåsen.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Sabelbajonett av type M/1860.  Våpenet har 57, 5 centimeter lang klinge, der den bakre delen er hulslipt i cirka 41 centimeters lengde på begge sider.  Her er klingen enegget.  Den fremre delen av sabelbajonetten er tveegget.  Bakerst på klingen oppunder parérplata, er det to K-er med kroner over (Kongsberg våpenfabrikks symbol) på den ene sida, og ei sifferrekke (8112) på den andre.  Grepet består av to treplater som er klinket mot tangen, mellom parérplata (foran) og et messingbeslag (bak) med spor for bajonettklakken (festing).  På den ene sida sitter det en fjærbelastet knapp som står i forbindelse med utløserklakken. Parérplata har et sirkelrundt hull med diameter på 1, 9 centimeter, som skulle tres inn på geværpipa.  I enden av det nevnte endebeslaget på grepet er det et gjennombrutt hull med en lærstropp. 

Sabelbajonetter av denne typen ble brukt til firelinjers kort kammerladingsgevær (M/1860).  Denne bajonettypen er en variant av M/1859, som ble konstruert for 15-lødig tappstusser, 18-lødig kammerladingsgevær og avkortete kammerladingsgevær.  Diametrene på slike våpen var noe større enn på kammerladingsgevær M/1860, og dimensjoneringa av parérplatene ble følgelig noe ulike på de to nevnte utgavene av sabelbajonetten fra Kongsberg våpenfabrikk. Dette var for øvrig de første bajonettypene som kunne festes under geværpipa, noe som ble mulig da det kom geværtyper som ikke hadde ladestokk.  På eldre militære geværer ble bajonettene plassert på den ene side av geværpipa, noe som skal ha medført at skuddene hadde en tendens til å trekkes noe sidevegs i forhold til de målene skytterne siktet mot.  Denne bajonettypen ble tilgjengelig omkring 1860, i første omgang for infanteriavdelingene, etter hvert også for artillerister.  I tillegg til de to nevnte sabelbajonettene ble det også produsert en noe mindre variant av denne sabelbajonetten til bruk på Krigsskolens kammerladingsgeværer. 

Bajonetten har tilhørt Kolbein Helstad, Gjesåsen.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Sabelbajonett av type M/1860.  Våpenet har 57, 5 centimeter lang klinge, der den bakre delen er hulslipt i cirka 41 centimeters lengde på begge sider.  Her er klingen enegget.  Den fremre delen av sabelbajonetten er tveegget.  Bakerst på klingen oppunder parérplata, er det to K-er med kroner over (Kongsberg våpenfabrikks symbol) på den ene sida, og ei sifferrekke (8112) på den andre.  Grepet består av to treplater som er klinket mot tangen, mellom parérplata (foran) og et messingbeslag (bak) med spor for bajonettklakken (festing).  På den ene sida sitter det en fjærbelastet knapp som står i forbindelse med utløserklakken. Parérplata har et sirkelrundt hull med diameter på 1, 9 centimeter, som skulle tres inn på geværpipa.  I enden av det nevnte endebeslaget på grepet er det et gjennombrutt hull med en lærstropp. 

Sabelbajonetter av denne typen ble brukt til firelinjers kort kammerladingsgevær (M/1860).  Denne bajonettypen er en variant av M/1859, som ble konstruert for 15-lødig tappstusser, 18-lødig kammerladingsgevær og avkortete kammerladingsgevær.  Diametrene på slike våpen var noe større enn på kammerladingsgevær M/1860, og dimensjoneringa av parérplatene ble følgelig noe ulike på de to nevnte utgavene av sabelbajonetten fra Kongsberg våpenfabrikk. Dette var for øvrig de første bajonettypene som kunne festes under geværpipa, noe som ble mulig da det kom geværtyper som ikke hadde ladestokk.  På eldre militære geværer ble bajonettene plassert på den ene side av geværpipa, noe som skal ha medført at skuddene hadde en tendens til å trekkes noe sidevegs i forhold til de målene skytterne siktet mot.  Denne bajonettypen ble tilgjengelig omkring 1860, i første omgang for infanteriavdelingene, etter hvert også for artillerister.  I tillegg til de to nevnte sabelbajonettene ble det også produsert en noe mindre variant av denne sabelbajonetten til bruk på Krigsskolens kammerladingsgeværer. 

Bajonetten har tilhørt Kolbein Helstad, Gjesåsen.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Sabelbajonett av type M/1860.  Våpenet har 57, 5 centimeter lang klinge, der den bakre delen er hulslipt i cirka 41 centimeters lengde på begge sider.  Her er klingen enegget.  Den fremre delen av sabelbajonetten er tveegget.  Bakerst på klingen oppunder parérplata, er det to K-er med kroner over (Kongsberg våpenfabrikks symbol) på den ene sida, og ei sifferrekke (8112) på den andre.  Grepet består av to treplater som er klinket mot tangen, mellom parérplata (foran) og et messingbeslag (bak) med spor for bajonettklakken (festing).  På den ene sida sitter det en fjærbelastet knapp som står i forbindelse med utløserklakken. Parérplata har et sirkelrundt hull med diameter på 1, 9 centimeter, som skulle tres inn på geværpipa.  I enden av det nevnte endebeslaget på grepet er det et gjennombrutt hull med en lærstropp. 

Sabelbajonetter av denne typen ble brukt til firelinjers kort kammerladingsgevær (M/1860).  Denne bajonettypen er en variant av M/1859, som ble konstruert for 15-lødig tappstusser, 18-lødig kammerladingsgevær og avkortete kammerladingsgevær.  Diametrene på slike våpen var noe større enn på kammerladingsgevær M/1860, og dimensjoneringa av parérplatene ble følgelig noe ulike på de to nevnte utgavene av sabelbajonetten fra Kongsberg våpenfabrikk. Dette var for øvrig de første bajonettypene som kunne festes under geværpipa, noe som ble mulig da det kom geværtyper som ikke hadde ladestokk.  På eldre militære geværer ble bajonettene plassert på den ene side av geværpipa, noe som skal ha medført at skuddene hadde en tendens til å trekkes noe sidevegs i forhold til de målene skytterne siktet mot.  Denne bajonettypen ble tilgjengelig omkring 1860, i første omgang for infanteriavdelingene, etter hvert også for artillerister.  I tillegg til de to nevnte sabelbajonettene ble det også produsert en noe mindre variant av denne sabelbajonetten til bruk på Krigsskolens kammerladingsgeværer. 

Bajonetten har tilhørt Kolbein Helstad, Gjesåsen.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Bajonett

1 comment

  • Dette er en langt nyere bajonett fra etter 1860, og har ingenting med verken perioden 1807-14 eller Trangen å gjøre. Søk på f.eks. Remington eller Kammerlader. Dere kan jo evt. ta kontakt med kyndig personell på Glomdalsmuseet for presis identifikasjon.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to