• Skogsøks med et et rett skaft som er cirka 65 cm langt. Øksa er slipt slik at øksehodet er lengre på den ene sida enn på den andre. I øksebladet, like ved skafthullet, er det et hakk (ingen skade, men en del av øksebldets utforming), Skaftet er av bjørk. På skaftet er initialene I H skåret inn. Skaftfestet, skafthullet (øyet), har en omvendt dråpeform. 
Det er noen sprekkdannelser på begge sider i skaftet, en del av veden i skaftet er "bortslitt" i skaftets bakkant (skafthalen). Skaftet er skjeftet til øksebladet ved hjelp av en trekile og to jernspiker som er slått inn i skaftenden. Trekilen ser ut til å være av nyere dato enn virket i skaftet for øvrig. Skaftet fyller likevel ikke hele øyet (det er litt rom igjen).
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Skogsøks med et et rett skaft som er cirka 65 cm langt. Øksa er slipt slik at øksehodet er lengre på den ene sida enn på den andre. I øksebladet, like ved skafthullet, er det et hakk (ingen skade, men en del av øksebldets utforming), Skaftet er av bjørk. På skaftet er initialene I H skåret inn. Skaftfestet, skafthullet (øyet), har en omvendt dråpeform. 
Det er noen sprekkdannelser på begge sider i skaftet, en del av veden i skaftet er "bortslitt" i skaftets bakkant (skafthalen). Skaftet er skjeftet til øksebladet ved hjelp av en trekile og to jernspiker som er slått inn i skaftenden. Trekilen ser ut til å være av nyere dato enn virket i skaftet for øvrig. Skaftet fyller likevel ikke hele øyet (det er litt rom igjen).
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Skogsøks med et et rett skaft som er cirka 65 cm langt. Øksa er slipt slik at øksehodet er lengre på den ene sida enn på den andre. I øksebladet, like ved skafthullet, er det et hakk (ingen skade, men en del av øksebldets utforming), Skaftet er av bjørk. På skaftet er initialene I H skåret inn. Skaftfestet, skafthullet (øyet), har en omvendt dråpeform. 
Det er noen sprekkdannelser på begge sider i skaftet, en del av veden i skaftet er "bortslitt" i skaftets bakkant (skafthalen). Skaftet er skjeftet til øksebladet ved hjelp av en trekile og to jernspiker som er slått inn i skaftenden. Trekilen ser ut til å være av nyere dato enn virket i skaftet for øvrig. Skaftet fyller likevel ikke hele øyet (det er litt rom igjen).
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Skogsøks med et et rett skaft som er cirka 65 cm langt. Øksa er slipt slik at øksehodet er lengre på den ene sida enn på den andre. I øksebladet, like ved skafthullet, er det et hakk (ingen skade, men en del av øksebldets utforming), Skaftet er av bjørk. På skaftet er initialene I H skåret inn. Skaftfestet, skafthullet (øyet), har en omvendt dråpeform. 
Det er noen sprekkdannelser på begge sider i skaftet, en del av veden i skaftet er "bortslitt" i skaftets bakkant (skafthalen). Skaftet er skjeftet til øksebladet ved hjelp av en trekile og to jernspiker som er slått inn i skaftenden. Trekilen ser ut til å være av nyere dato enn virket i skaftet for øvrig. Skaftet fyller likevel ikke hele øyet (det er litt rom igjen).
    Photo: Anno Norsk skogmuseum
  • Skogsøks med et et rett skaft som er cirka 65 cm langt. Øksa er slipt slik at øksehodet er lengre på den ene sida enn på den andre. I øksebladet, like ved skafthullet, er det et hakk (ingen skade, men en del av øksebldets utforming), Skaftet er av bjørk. På skaftet er initialene I H skåret inn. Skaftfestet, skafthullet (øyet), har en omvendt dråpeform. 
Det er noen sprekkdannelser på begge sider i skaftet, en del av veden i skaftet er "bortslitt" i skaftets bakkant (skafthalen). Skaftet er skjeftet til øksebladet ved hjelp av en trekile og to jernspiker som er slått inn i skaftenden. Trekilen ser ut til å være av nyere dato enn virket i skaftet for øvrig. Skaftet fyller likevel ikke hele øyet (det er litt rom igjen).
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Skogsøks med et et rett skaft som er cirka 65 cm langt. Øksa er slipt slik at øksehodet er lengre på den ene sida enn på den andre. I øksebladet, like ved skafthullet, er det et hakk (ingen skade, men en del av øksebldets utforming), Skaftet er av bjørk. På skaftet er initialene I H skåret inn. Skaftfestet, skafthullet (øyet), har en omvendt dråpeform. 
Det er noen sprekkdannelser på begge sider i skaftet, en del av veden i skaftet er "bortslitt" i skaftets bakkant (skafthalen). Skaftet er skjeftet til øksebladet ved hjelp av en trekile og to jernspiker som er slått inn i skaftenden. Trekilen ser ut til å være av nyere dato enn virket i skaftet for øvrig. Skaftet fyller likevel ikke hele øyet (det er litt rom igjen).
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Skogsøks med et et rett skaft som er cirka 65 cm langt. Øksa er slipt slik at øksehodet er lengre på den ene sida enn på den andre. I øksebladet, like ved skafthullet, er det et hakk (ingen skade, men en del av øksebldets utforming), Skaftet er av bjørk. På skaftet er initialene I H skåret inn. Skaftfestet, skafthullet (øyet), har en omvendt dråpeform. 
Det er noen sprekkdannelser på begge sider i skaftet, en del av veden i skaftet er "bortslitt" i skaftets bakkant (skafthalen). Skaftet er skjeftet til øksebladet ved hjelp av en trekile og to jernspiker som er slått inn i skaftenden. Trekilen ser ut til å være av nyere dato enn virket i skaftet for øvrig. Skaftet fyller likevel ikke hele øyet (det er litt rom igjen).
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Skogsøks med et et rett skaft som er cirka 65 cm langt. Øksa er slipt slik at øksehodet er lengre på den ene sida enn på den andre. I øksebladet, like ved skafthullet, er det et hakk (ingen skade, men en del av øksebldets utforming), Skaftet er av bjørk. På skaftet er initialene I H skåret inn. Skaftfestet, skafthullet (øyet), har en omvendt dråpeform. 
Det er noen sprekkdannelser på begge sider i skaftet, en del av veden i skaftet er "bortslitt" i skaftets bakkant (skafthalen). Skaftet er skjeftet til øksebladet ved hjelp av en trekile og to jernspiker som er slått inn i skaftenden. Trekilen ser ut til å være av nyere dato enn virket i skaftet for øvrig. Skaftet fyller likevel ikke hele øyet (det er litt rom igjen).
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Skogsøks med et et rett skaft som er cirka 65 cm langt. Øksa er slipt slik at øksehodet er lengre på den ene sida enn på den andre. I øksebladet, like ved skafthullet, er det et hakk (ingen skade, men en del av øksebldets utforming), Skaftet er av bjørk. På skaftet er initialene I H skåret inn. Skaftfestet, skafthullet (øyet), har en omvendt dråpeform. 
Det er noen sprekkdannelser på begge sider i skaftet, en del av veden i skaftet er "bortslitt" i skaftets bakkant (skafthalen). Skaftet er skjeftet til øksebladet ved hjelp av en trekile og to jernspiker som er slått inn i skaftenden. Trekilen ser ut til å være av nyere dato enn virket i skaftet for øvrig. Skaftet fyller likevel ikke hele øyet (det er litt rom igjen).
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Øks

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to