Rasp, som også har ei filflate, brukt til forming av overflatene på arbeidsstykker av tre. Raspa er drøyt 20,7 centimeter lang og drøyt 2,3 centimeter bred. Enderflatene er avrundete. Hele den ene og halvparten av den andre bredsida av har tettstilte, skarpe, små knaster som gjorde det mulig å rive løs fragmenter fra overflata på arbeidsstykket med sikte på å forme det. Raspa etterlot seg grovere og mer ripete flater enn ei vanlig fil. På den halve bredsida som ikke har «raspeknaster» er det i stedet innhogd skrå, tverrstilte riller, som kunne brukes til å file med. Mens raspeflatene har konvekst buete tverrsnitt, mens fileflata er plan. På den blankslipte sidekanten på den ene langsida finner vi stempelinnskriften «P. G. PLEISS No 5 REMSCHEID», en av mange jernvareprodusenter i byen Remscheid i Nordrhein-Westfalen.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Rasp, som også har ei filflate, brukt til forming av overflatene på arbeidsstykker av tre. Raspa er drøyt 20,7 centimeter lang og drøyt 2,3 centimeter bred. Enderflatene er avrundete. Hele den ene og halvparten av den andre bredsida av har tettstilte, skarpe, små knaster som gjorde det mulig å rive løs fragmenter fra overflata på arbeidsstykket med sikte på å forme det. Raspa etterlot seg grovere og mer ripete flater enn ei vanlig fil. På den halve bredsida som ikke har «raspeknaster» er det i stedet innhogd skrå, tverrstilte riller, som kunne brukes til å file med. Mens raspeflatene har konvekst buete tverrsnitt, mens fileflata er plan. På den blankslipte sidekanten på den ene langsida finner vi stempelinnskriften «P. G. PLEISS No 5 REMSCHEID», en av mange jernvareprodusenter i byen Remscheid i Nordrhein-Westfalen.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum