Såstav for såing av skogfrø. Staven er formet som en spaserstokk. Hoveddelen er et drøyt 68 centimeter langt jernrør med utvendig diameter på 1, 9 centimeter. I toppen av dette ...
Såstav for såing av skogfrø. Staven er formet som en spaserstokk. Hoveddelen er et drøyt 68 centimeter langt jernrør med utvendig diameter på 1, 9 centimeter. I toppen av dette røret er det inntappet et handtak av tre. Like under handtaket er det innfelt en buet metallspak i ei spalte øverst på metallrøret. Fra den indre delen av denne spaken gåår det en ståltråd ned til en klaff, et slags «nebb», på den spisst triangulære nedre enden av såstaven. Denne komponenten er lagd av jern. Den stikkes ned i marka der det skal sås, men et vinklet jernbeslag som er festet på sida av det triangulære endestykket sørger for at den ikke stikker djupere enn høverlig sådybde. Det nevnte beslaget er justerbart, og slik det var stilt da denne gjenstanden kom til museet, la den opp til en sådybde på snaut halvannen centimeter. En liten frødose ble sluppet ned i såhullet når brukeren av staven trykte den bueformete spaken under handtaket opp et øyeblikk for deretter å slippe den igjen. Frøbeholdningen ble sannsynligvis ført inn i staven via et hull med lokk cirka 9 centimeter under handtakets forende, altså på den øvre delen av redskapet.
Dette redskapet kalles «Kaurins såstav». I en eldre registrering heter det at den ble produsert i Sverige. Det var imidlertid to norske forstkandidater som hadde dette etternavnet, Jacob Aars Kaurin (1871-1912) og Fredrik Wilhelm Keyser Kaurin (1867-1943). Hvem av de to skogfunksjonærene som konstruerte denne typen såstaver vet vi foreløpig ikke.
Skogbruksmuseet har to eksemplar til av denne såstaven : SJF 291 og SJF 2953.
About the object
about
Såstav for såing av skogfrø. Staven er formet som en spaserstokk. Hoveddelen er et drøyt 68 centimeter langt jernrør med utvendig diameter på 1, 9 centimeter. I toppen av dette røret er det inntappet et handtak av tre. Like under handtaket er det innfelt en buet metallspak i ei spalte øverst på metallrøret. Fra den indre de...
Såstav for såing av skogfrø. Staven er formet som en spaserstokk. Hoveddelen er et drøyt 68 centimeter langt jernrør med utvendig diameter på 1, 9 centimeter. I toppen av dette røret er det inntappet et handtak av tre. Like under handtaket er det innfelt en buet metallspak i ei spalte øverst på metallrøret. Fra den indre delen av denne spaken gåår det en ståltråd ned til en klaff, et slags «nebb», på den spisst triangulære nedre enden av såstaven. Denne komponenten er lagd av jern. Den stikkes ned i marka der det skal sås, men et vinklet jernbeslag som er festet på sida av det triangulære endestykket sørger for at den ikke stikker djupere enn høverlig sådybde. Det nevnte beslaget er justerbart, og slik det var stilt da denne gjenstanden kom til museet, la den opp til en sådybde på snaut halvannen centimeter. En liten frødose ble sluppet ned i såhullet når brukeren av staven trykte den bueformete spaken under handtaket opp et øyeblikk for deretter å slippe den igjen. Frøbeholdningen ble sannsynligvis ført inn i staven via et hull med lokk cirka 9 centimeter under handtakets forende, altså på den øvre delen av redskapet.
Dette redskapet kalles «Kaurins såstav». I en eldre registrering heter det at den ble produsert i Sverige. Det var imidlertid to norske forstkandidater som hadde dette etternavnet, Jacob Aars Kaurin (1871-1912) og Fredrik Wilhelm Keyser Kaurin (1867-1943). Hvem av de to skogfunksjonærene som konstruerte denne typen såstaver vet vi foreløpig ikke.
Skogbruksmuseet har to eksemplar til av denne såstaven : SJF 291 og SJF 2953.
I 1970 mottok Norsk Skogbruksmuseum 205 gjenstander som et depositum fra skogbruksavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole. Dette er ett av disse objektene. De gjenstandene som ble overført til museet later til å ha inngått i ei demonstrasjonssamling som ikke lenger var så aktuell i skogbruksundervisninga på grunn av den raske driftstekniske utviklinga som hadde skjedd i det norske skogbruket de første par tiåra etter 2. verdenskrig. Dette passet bra for museet, som var i ferd med å reise en ny driftsbygning der det skulle innredes utstillinger, hvor en god del av materialet fra Landbrukshøgskolen ble brukt til å illustrere historiske forhold i skognæringa.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».