Skiene er laget av tennarfuru som er brunbeiset. De er 253,5 centimeter lange. Bredden er drøyt 7,7 centimeter i den fremre enden, der krumminga mot skituppene starter. Ved bindinga er bredden 7,4 centimeter, om lag samme breddemål som i de bakre endene. Tjukkelsen er 1,5 centimeter der krumminga mot skituppene starter. Ved bindingene er tjukkelsen 3,6 centimeter. Derfra tynnes skiene mot de bakre endene, hvor målet er 1,4 centimeter. Sentralt på sålen - skias underside - er det høvlet to 1,2 centimeter brede styrerender (hulkiler) på hver sin side av midtaksen. Oversidene på skiene er høvlet slik at de har fått et buet (konvekst) tverrsnitt. Unntaket er bindingsstedet («fotsteget») er overflata er plan og belagt med svart gummi, muligens såler fra slitte kalosjer. Ellers har oversidene stripedekor, sannsynligvis utført ved hjelp av et strekmålliknende redskap. Bindingene har tåjern som er lagd av vridde bandjernstrimler. Over disse, på tvers av skienes lengderetning, er det strukket forholdsvis brede tåband av lær, forankret i tverrgående slisser i skiene. I de bakre endene av tåjerna er det pånaglet lærforete bandjern som skulle festes på skiløperens skohæl. Bakerst på disse bøylene er det festet lærlisser, som antakelig skulle knyttes over vristpartiet. Dersom skiene legges på et plant golv, uten tyngdebelastning, har den ene et spenn på om lag 6,5 centimeter under bindingsstedet, mens den andre har et spenn på bare 5-6 millimeter.
Staven har øverst ei lærreim til å stikke handa i. Trinsa er laget av værhorn. Den er festet med lærreim. Spissen på skistaven er av jern.
Skiene er laget og brukt av "Sølensjøkongen", Reodor Wardenær (f. 1862).
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Skiene er laget av tennarfuru som er brunbeiset. De er 253,5 centimeter lange. Bredden er drøyt 7,7 centimeter i den fremre enden, der krumminga mot skituppene starter. Ved bindinga er bredden 7,4 centimeter, om lag samme breddemål som i de bakre endene. Tjukkelsen er 1,5 centimeter der krumminga mot skituppene starter. Ved bindingene er tjukkelsen 3,6 centimeter. Derfra tynnes skiene mot de bakre endene, hvor målet er 1,4 centimeter. Sentralt på sålen - skias underside - er det høvlet to 1,2 centimeter brede styrerender (hulkiler) på hver sin side av midtaksen. Oversidene på skiene er høvlet slik at de har fått et buet (konvekst) tverrsnitt. Unntaket er bindingsstedet («fotsteget») er overflata er plan og belagt med svart gummi, muligens såler fra slitte kalosjer. Ellers har oversidene stripedekor, sannsynligvis utført ved hjelp av et strekmålliknende redskap. Bindingene har tåjern som er lagd av vridde bandjernstrimler. Over disse, på tvers av skienes lengderetning, er det strukket forholdsvis brede tåband av lær, forankret i tverrgående slisser i skiene. I de bakre endene av tåjerna er det pånaglet lærforete bandjern som skulle festes på skiløperens skohæl. Bakerst på disse bøylene er det festet lærlisser, som antakelig skulle knyttes over vristpartiet. Dersom skiene legges på et plant golv, uten tyngdebelastning, har den ene et spenn på om lag 6,5 centimeter under bindingsstedet, mens den andre har et spenn på bare 5-6 millimeter.
Staven har øverst ei lærreim til å stikke handa i. Trinsa er laget av værhorn. Den er festet med lærreim. Spissen på skistaven er av jern.
Skiene er laget og brukt av "Sølensjøkongen", Reodor Wardenær (f. 1862).
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Skiene er laget av tennarfuru som er brunbeiset. De er 253,5 centimeter lange. Bredden er drøyt 7,7 centimeter i den fremre enden, der krumminga mot skituppene starter. Ved bindinga er bredden 7,4 centimeter, om lag samme breddemål som i de bakre endene. Tjukkelsen er 1,5 centimeter der krumminga mot skituppene starter. Ved bindingene er tjukkelsen 3,6 centimeter. Derfra tynnes skiene mot de bakre endene, hvor målet er 1,4 centimeter. Sentralt på sålen - skias underside - er det høvlet to 1,2 centimeter brede styrerender (hulkiler) på hver sin side av midtaksen. Oversidene på skiene er høvlet slik at de har fått et buet (konvekst) tverrsnitt. Unntaket er bindingsstedet («fotsteget») er overflata er plan og belagt med svart gummi, muligens såler fra slitte kalosjer. Ellers har oversidene stripedekor, sannsynligvis utført ved hjelp av et strekmålliknende redskap. Bindingene har tåjern som er lagd av vridde bandjernstrimler. Over disse, på tvers av skienes lengderetning, er det strukket forholdsvis brede tåband av lær, forankret i tverrgående slisser i skiene. I de bakre endene av tåjerna er det pånaglet lærforete bandjern som skulle festes på skiløperens skohæl. Bakerst på disse bøylene er det festet lærlisser, som antakelig skulle knyttes over vristpartiet. Dersom skiene legges på et plant golv, uten tyngdebelastning, har den ene et spenn på om lag 6,5 centimeter under bindingsstedet, mens den andre har et spenn på bare 5-6 millimeter.
Staven har øverst ei lærreim til å stikke handa i. Trinsa er laget av værhorn. Den er festet med lærreim. Spissen på skistaven er av jern.
Skiene er laget og brukt av "Sølensjøkongen", Reodor Wardenær (f. 1862).
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Skiene er laget av tennarfuru som er brunbeiset. De er 253,5 centimeter lange. Bredden er drøyt 7,7 centimeter i den fremre enden, der krumminga mot skituppene starter. Ved bindinga er bredden 7,4 centimeter, om lag samme breddemål som i de bakre endene. Tjukkelsen er 1,5 centimeter der krumminga mot skituppene starter. Ved bindingene er tjukkelsen 3,6 centimeter. Derfra tynnes skiene mot de bakre endene, hvor målet er 1,4 centimeter. Sentralt på sålen - skias underside - er det høvlet to 1,2 centimeter brede styrerender (hulkiler) på hver sin side av midtaksen. Oversidene på skiene er høvlet slik at de har fått et buet (konvekst) tverrsnitt. Unntaket er bindingsstedet («fotsteget») er overflata er plan og belagt med svart gummi, muligens såler fra slitte kalosjer. Ellers har oversidene stripedekor, sannsynligvis utført ved hjelp av et strekmålliknende redskap. Bindingene har tåjern som er lagd av vridde bandjernstrimler. Over disse, på tvers av skienes lengderetning, er det strukket forholdsvis brede tåband av lær, forankret i tverrgående slisser i skiene. I de bakre endene av tåjerna er det pånaglet lærforete bandjern som skulle festes på skiløperens skohæl. Bakerst på disse bøylene er det festet lærlisser, som antakelig skulle knyttes over vristpartiet. Dersom skiene legges på et plant golv, uten tyngdebelastning, har den ene et spenn på om lag 6,5 centimeter under bindingsstedet, mens den andre har et spenn på bare 5-6 millimeter.
Staven har øverst ei lærreim til å stikke handa i. Trinsa er laget av værhorn. Den er festet med lærreim. Spissen på skistaven er av jern.
Skiene er laget og brukt av "Sølensjøkongen", Reodor Wardenær (f. 1862).
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Skiene er laget av tennarfuru som er brunbeiset. De er 253,5 centimeter lange. Bredden er drøyt 7,7 centimeter i den fremre enden, der krumminga mot skituppene starter. Ved bindinga er bredden 7,4 centimeter, om lag samme breddemål som i de bakre endene. Tjukkelsen er 1,5 centimeter der krumminga mot skituppene starter. Ved bindingene er tjukkelsen 3,6 centimeter. Derfra tynnes skiene mot de bakre endene, hvor målet er 1,4 centimeter. Sentralt på sålen - skias underside - er det høvlet to 1,2 centimeter brede styrerender (hulkiler) på hver sin side av midtaksen. Oversidene på skiene er høvlet slik at de har fått et buet (konvekst) tverrsnitt. Unntaket er bindingsstedet («fotsteget») er overflata er plan og belagt med svart gummi, muligens såler fra slitte kalosjer. Ellers har oversidene stripedekor, sannsynligvis utført ved hjelp av et strekmålliknende redskap. Bindingene har tåjern som er lagd av vridde bandjernstrimler. Over disse, på tvers av skienes lengderetning, er det strukket forholdsvis brede tåband av lær, forankret i tverrgående slisser i skiene. I de bakre endene av tåjerna er det pånaglet lærforete bandjern som skulle festes på skiløperens skohæl. Bakerst på disse bøylene er det festet lærlisser, som antakelig skulle knyttes over vristpartiet. Dersom skiene legges på et plant golv, uten tyngdebelastning, har den ene et spenn på om lag 6,5 centimeter under bindingsstedet, mens den andre har et spenn på bare 5-6 millimeter.
Staven har øverst ei lærreim til å stikke handa i. Trinsa er laget av værhorn. Den er festet med lærreim. Spissen på skistaven er av jern.
Skiene er laget og brukt av "Sølensjøkongen", Reodor Wardenær (f. 1862).
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Skiene er laget av tennarfuru som er brunbeiset. De er 253,5 centimeter lange. Bredden er drøyt 7,7 centimeter i den fremre enden, der krumminga mot skituppene starter. Ved bindinga er bredden 7,4 centimeter, om lag samme breddemål som i de bakre endene. Tjukkelsen er 1,5 centimeter der krumminga mot skituppene starter. Ved bindingene er tjukkelsen 3,6 centimeter. Derfra tynnes skiene mot de bakre endene, hvor målet er 1,4 centimeter. Sentralt på sålen - skias underside - er det høvlet to 1,2 centimeter brede styrerender (hulkiler) på hver sin side av midtaksen. Oversidene på skiene er høvlet slik at de har fått et buet (konvekst) tverrsnitt. Unntaket er bindingsstedet («fotsteget») er overflata er plan og belagt med svart gummi, muligens såler fra slitte kalosjer. Ellers har oversidene stripedekor, sannsynligvis utført ved hjelp av et strekmålliknende redskap. Bindingene har tåjern som er lagd av vridde bandjernstrimler. Over disse, på tvers av skienes lengderetning, er det strukket forholdsvis brede tåband av lær, forankret i tverrgående slisser i skiene. I de bakre endene av tåjerna er det pånaglet lærforete bandjern som skulle festes på skiløperens skohæl. Bakerst på disse bøylene er det festet lærlisser, som antakelig skulle knyttes over vristpartiet. Dersom skiene legges på et plant golv, uten tyngdebelastning, har den ene et spenn på om lag 6,5 centimeter under bindingsstedet, mens den andre har et spenn på bare 5-6 millimeter.
Staven har øverst ei lærreim til å stikke handa i. Trinsa er laget av værhorn. Den er festet med lærreim. Spissen på skistaven er av jern.
Skiene er laget og brukt av "Sølensjøkongen", Reodor Wardenær (f. 1862).
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Skiene er laget av tennarfuru som er brunbeiset. De er 253,5 centimeter lange. Bredden er drøyt 7,7 centimeter i den fremre enden, der krumminga mot skituppene starter. Ved bindinga er bredden 7,4 centimeter, om lag samme breddemål som i de bakre endene. Tjukkelsen er 1,5 centimeter der krumminga mot skituppene starter. Ved bindingene er tjukkelsen 3,6 centimeter. Derfra tynnes skiene mot de bakre endene, hvor målet er 1,4 centimeter. Sentralt på sålen - skias underside - er det høvlet to 1,2 centimeter brede styrerender (hulkiler) på hver sin side av midtaksen. Oversidene på skiene er høvlet slik at de har fått et buet (konvekst) tverrsnitt. Unntaket er bindingsstedet («fotsteget») er overflata er plan og belagt med svart gummi, muligens såler fra slitte kalosjer. Ellers har oversidene stripedekor, sannsynligvis utført ved hjelp av et strekmålliknende redskap. Bindingene har tåjern som er lagd av vridde bandjernstrimler. Over disse, på tvers av skienes lengderetning, er det strukket forholdsvis brede tåband av lær, forankret i tverrgående slisser i skiene. I de bakre endene av tåjerna er det pånaglet lærforete bandjern som skulle festes på skiløperens skohæl. Bakerst på disse bøylene er det festet lærlisser, som antakelig skulle knyttes over vristpartiet. Dersom skiene legges på et plant golv, uten tyngdebelastning, har den ene et spenn på om lag 6,5 centimeter under bindingsstedet, mens den andre har et spenn på bare 5-6 millimeter.
Staven har øverst ei lærreim til å stikke handa i. Trinsa er laget av værhorn. Den er festet med lærreim. Spissen på skistaven er av jern.
Skiene er laget og brukt av "Sølensjøkongen", Reodor Wardenær (f. 1862).
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Skiene er laget av tennarfuru som er brunbeiset. De er 253,5 centimeter lange. Bredden er drøyt 7,7 centimeter i den fremre enden, der krumminga mot skituppene starter. Ved bindinga er bredden 7,4 centimeter, om lag samme breddemål som i de bakre endene. Tjukkelsen er 1,5 centimeter der krumminga mot skituppene starter. Ved bindingene er tjukkelsen 3,6 centimeter. Derfra tynnes skiene mot de bakre endene, hvor målet er 1,4 centimeter. Sentralt på sålen - skias underside - er det høvlet to 1,2 centimeter brede styrerender (hulkiler) på hver sin side av midtaksen. Oversidene på skiene er høvlet slik at de har fått et buet (konvekst) tverrsnitt. Unntaket er bindingsstedet («fotsteget») er overflata er plan og belagt med svart gummi, muligens såler fra slitte kalosjer. Ellers har oversidene stripedekor, sannsynligvis utført ved hjelp av et strekmålliknende redskap. Bindingene har tåjern som er lagd av vridde bandjernstrimler. Over disse, på tvers av skienes lengderetning, er det strukket forholdsvis brede tåband av lær, forankret i tverrgående slisser i skiene. I de bakre endene av tåjerna er det pånaglet lærforete bandjern som skulle festes på skiløperens skohæl. Bakerst på disse bøylene er det festet lærlisser, som antakelig skulle knyttes over vristpartiet. Dersom skiene legges på et plant golv, uten tyngdebelastning, har den ene et spenn på om lag 6,5 centimeter under bindingsstedet, mens den andre har et spenn på bare 5-6 millimeter.
Staven har øverst ei lærreim til å stikke handa i. Trinsa er laget av værhorn. Den er festet med lærreim. Spissen på skistaven er av jern.
Skiene er laget og brukt av "Sølensjøkongen", Reodor Wardenær (f. 1862).
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Skiene er laget av tennarfuru som er brunbeiset. De er 253,5 centimeter lange. Bredden er drøyt 7,7 centimeter i den fremre enden, der krumminga mot skituppene starter. Ved bindinga er bredden 7,4 centimeter, om lag samme breddemål som i de bakre endene. Tjukkelsen er 1,5 centimeter der krumminga mot skituppene starter. Ved bindingene er tjukkelsen 3,6 centimeter. Derfra tynnes skiene mot de bakre endene, hvor målet er 1,4 centimeter. Sentralt på sålen - skias underside - er det høvlet to 1,2 centimeter brede styrerender (hulkiler) på hver sin side av midtaksen. Oversidene på skiene er høvlet slik at de har fått et buet (konvekst) tverrsnitt. Unntaket er bindingsstedet («fotsteget») er overflata er plan og belagt med svart gummi, muligens såler fra slitte kalosjer. Ellers har oversidene stripedekor, sannsynligvis utført ved hjelp av et strekmålliknende redskap. Bindingene har tåjern som er lagd av vridde bandjernstrimler. Over disse, på tvers av skienes lengderetning, er det strukket forholdsvis brede tåband av lær, forankret i tverrgående slisser i skiene. I de bakre endene av tåjerna er det pånaglet lærforete bandjern som skulle festes på skiløperens skohæl. Bakerst på disse bøylene er det festet lærlisser, som antakelig skulle knyttes over vristpartiet. Dersom skiene legges på et plant golv, uten tyngdebelastning, har den ene et spenn på om lag 6,5 centimeter under bindingsstedet, mens den andre har et spenn på bare 5-6 millimeter.
Staven har øverst ei lærreim til å stikke handa i. Trinsa er laget av værhorn. Den er festet med lærreim. Spissen på skistaven er av jern.
Skiene er laget og brukt av "Sølensjøkongen", Reodor Wardenær (f. 1862).
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Skiene er laget av tennarfuru som er brunbeiset. De er 253,5 centimeter lange. Bredden er drøyt 7,7 centimeter i den fremre enden, der krumminga mot skituppene starter. Ved bindinga er bredden 7,4 centimeter, om lag samme breddemål som i de bakre endene. Tjukkelsen er 1,5 centimeter der krumminga mot skituppene starter. Ved bindingene er tjukkelsen 3,6 centimeter. Derfra tynnes skiene mot de bakre endene, hvor målet er 1,4 centimeter. Sentralt på sålen - skias underside - er det høvlet to 1,2 centimeter brede styrerender (hulkiler) på hver sin side av midtaksen. Oversidene på skiene er høvlet slik at de har fått et buet (konvekst) tverrsnitt. Unntaket er bindingsstedet («fotsteget») er overflata er plan og belagt med svart gummi, muligens såler fra slitte kalosjer. Ellers har oversidene stripedekor, sannsynligvis utført ved hjelp av et strekmålliknende redskap. Bindingene har tåjern som er lagd av vridde bandjernstrimler. Over disse, på tvers av skienes lengderetning, er det strukket forholdsvis brede tåband av lær, forankret i tverrgående slisser i skiene. I de bakre endene av tåjerna er det pånaglet lærforete bandjern som skulle festes på skiløperens skohæl. Bakerst på disse bøylene er det festet lærlisser, som antakelig skulle knyttes over vristpartiet. Dersom skiene legges på et plant golv, uten tyngdebelastning, har den ene et spenn på om lag 6,5 centimeter under bindingsstedet, mens den andre har et spenn på bare 5-6 millimeter.
Staven har øverst ei lærreim til å stikke handa i. Trinsa er laget av værhorn. Den er festet med lærreim. Spissen på skistaven er av jern.
Skiene er laget og brukt av "Sølensjøkongen", Reodor Wardenær (f. 1862).
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Skiene er laget av tennarfuru som er brunbeiset. De er 253,5 centimeter lange. Bredden er drøyt 7,7 centimeter i den fremre enden, der krumminga mot skituppene starter. Ved bindinga er bredden 7,4 centimeter, om lag samme breddemål som i de bakre endene. Tjukkelsen er 1,5 centimeter der krumminga mot skituppene starter. Ved bindingene er tjukkelsen 3,6 centimeter. Derfra tynnes skiene mot de bakre endene, hvor målet er 1,4 centimeter. Sentralt på sålen - skias underside - er det høvlet to 1,2 centimeter brede styrerender (hulkiler) på hver sin side av midtaksen. Oversidene på skiene er høvlet slik at de har fått et buet (konvekst) tverrsnitt. Unntaket er bindingsstedet («fotsteget») er overflata er plan og belagt med svart gummi, muligens såler fra slitte kalosjer. Ellers har oversidene stripedekor, sannsynligvis utført ved hjelp av et strekmålliknende redskap. Bindingene har tåjern som er lagd av vridde bandjernstrimler. Over disse, på tvers av skienes lengderetning, er det strukket forholdsvis brede tåband av lær, forankret i tverrgående slisser i skiene. I de bakre endene av tåjerna er det pånaglet lærforete bandjern som skulle festes på skiløperens skohæl. Bakerst på disse bøylene er det festet lærlisser, som antakelig skulle knyttes over vristpartiet. Dersom skiene legges på et plant golv, uten tyngdebelastning, har den ene et spenn på om lag 6,5 centimeter under bindingsstedet, mens den andre har et spenn på bare 5-6 millimeter.
Staven har øverst ei lærreim til å stikke handa i. Trinsa er laget av værhorn. Den er festet med lærreim. Spissen på skistaven er av jern.
Skiene er laget og brukt av "Sølensjøkongen", Reodor Wardenær (f. 1862).
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Skiene er laget av tennarfuru som er brunbeiset. De er 253,5 centimeter lange. Bredden er drøyt 7,7 centimeter i den fremre enden, der krumminga mot skituppene starter. Ved bindinga er bredden 7,4 centimeter, om lag samme breddemål som i de bakre endene. Tjukkelsen er 1,5 centimeter der krumminga mot skituppene starter. Ved bindingene er tjukkelsen 3,6 centimeter. Derfra tynnes skiene mot de bakre endene, hvor målet er 1,4 centimeter. Sentralt på sålen - skias underside - er det høvlet to 1,2 centimeter brede styrerender (hulkiler) på hver sin side av midtaksen. Oversidene på skiene er høvlet slik at de har fått et buet (konvekst) tverrsnitt. Unntaket er bindingsstedet («fotsteget») er overflata er plan og belagt med svart gummi, muligens såler fra slitte kalosjer. Ellers har oversidene stripedekor, sannsynligvis utført ved hjelp av et strekmålliknende redskap. Bindingene har tåjern som er lagd av vridde bandjernstrimler. Over disse, på tvers av skienes lengderetning, er det strukket forholdsvis brede tåband av lær, forankret i tverrgående slisser i skiene. I de bakre endene av tåjerna er det pånaglet lærforete bandjern som skulle festes på skiløperens skohæl. Bakerst på disse bøylene er det festet lærlisser, som antakelig skulle knyttes over vristpartiet. Dersom skiene legges på et plant golv, uten tyngdebelastning, har den ene et spenn på om lag 6,5 centimeter under bindingsstedet, mens den andre har et spenn på bare 5-6 millimeter.
Staven har øverst ei lærreim til å stikke handa i. Trinsa er laget av værhorn. Den er festet med lærreim. Spissen på skistaven er av jern.
Skiene er laget og brukt av "Sølensjøkongen", Reodor Wardenær (f. 1862).
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
