1
7
100
Kort barkespade med treskaft. Bladet er lagd av ei stålplate som er 11,3 centimeter bred i fronten, der det er en fasslipt egg som er svakt konvekst buet. Bladet er cirka 19,5 centimeter langt og smalner noe bakover. På den øvre delen av bladet, cirka 11,7 centimeter bak eggens midtpunkt, er det påklinket ei bortimot 13 centimeter lang buet og noe «sideskrudd» (omtrent som veltefjøla på en plog) stålplate med samme bredde som bladet. Hensikten med denne skrånende plata var å lede barkstrimlene unna handbaken til skogsarbeideren som brukte redskapet. Han holdt den ene handa i ei cirka 30 centimeter lang rundjernstang som var sveiset i den øvre delen av bladet, og som har en snaut 7 centimeter lang fal i den ytre enden. I denne falen er det festet et kort treskaft med en naturvokst endekrok som har krumning omtrent som grepet på en spaserstokk. Handtaket har ingen åpenbare slitasjespor fra praktisk bruk av redskapet i skogen. Smeden Nils Skia begynte å lage denne barkespaden i 1890-årene, og det fortelles at han hadde ideen fra Sandsvær. Mangeårig herredsskogmester i Fyresdal, Einar Stoltenberg (1890-1965), mente at redskapet først ble brukt i Sølvverksskogene ved Kongsberg. En ekte Skiaspade er registrert under signaturen SJF.01001.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kort barkespade med treskaft. Bladet er lagd av ei stålplate som er 11,3 centimeter bred i fronten, der det er en fasslipt egg som er svakt konvekst buet. Bladet er cirka 19,5 centimeter langt og smalner noe bakover. På den øvre delen av bladet, cirka 11,7 centimeter bak eggens midtpunkt, er det påklinket ei bortimot 13 centimeter lang buet og noe «sideskrudd» (omtrent som veltefjøla på en plog) stålplate med samme bredde som bladet. Hensikten med denne skrånende plata var å lede barkstrimlene unna handbaken til skogsarbeideren som brukte redskapet. Han holdt den ene handa i ei cirka 30 centimeter lang rundjernstang som var sveiset i den øvre delen av bladet, og som har en snaut 7 centimeter lang fal i den ytre enden. I denne falen er det festet et kort treskaft med en naturvokst endekrok som har krumning omtrent som grepet på en spaserstokk. Handtaket har ingen åpenbare slitasjespor fra praktisk bruk av redskapet i skogen. Smeden Nils Skia begynte å lage denne barkespaden i 1890-årene, og det fortelles at han hadde ideen fra Sandsvær. Mangeårig herredsskogmester i Fyresdal, Einar Stoltenberg (1890-1965), mente at redskapet først ble brukt i Sølvverksskogene ved Kongsberg. En ekte Skiaspade er registrert under signaturen SJF.01001.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kort barkespade med treskaft. Bladet er lagd av ei stålplate som er 11,3 centimeter bred i fronten, der det er en fasslipt egg som er svakt konvekst buet. Bladet er cirka 19,5 centimeter langt og smalner noe bakover. På den øvre delen av bladet, cirka 11,7 centimeter bak eggens midtpunkt, er det påklinket ei bortimot 13 centimeter lang buet og noe «sideskrudd» (omtrent som veltefjøla på en plog) stålplate med samme bredde som bladet. Hensikten med denne skrånende plata var å lede barkstrimlene unna handbaken til skogsarbeideren som brukte redskapet. Han holdt den ene handa i ei cirka 30 centimeter lang rundjernstang som var sveiset i den øvre delen av bladet, og som har en snaut 7 centimeter lang fal i den ytre enden. I denne falen er det festet et kort treskaft med en naturvokst endekrok som har krumning omtrent som grepet på en spaserstokk. Handtaket har ingen åpenbare slitasjespor fra praktisk bruk av redskapet i skogen. Smeden Nils Skia begynte å lage denne barkespaden i 1890-årene, og det fortelles at han hadde ideen fra Sandsvær. Mangeårig herredsskogmester i Fyresdal, Einar Stoltenberg (1890-1965), mente at redskapet først ble brukt i Sølvverksskogene ved Kongsberg. En ekte Skiaspade er registrert under signaturen SJF.01001.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kort barkespade med treskaft. Bladet er lagd av ei stålplate som er 11,3 centimeter bred i fronten, der det er en fasslipt egg som er svakt konvekst buet. Bladet er cirka 19,5 centimeter langt og smalner noe bakover. På den øvre delen av bladet, cirka 11,7 centimeter bak eggens midtpunkt, er det påklinket ei bortimot 13 centimeter lang buet og noe «sideskrudd» (omtrent som veltefjøla på en plog) stålplate med samme bredde som bladet. Hensikten med denne skrånende plata var å lede barkstrimlene unna handbaken til skogsarbeideren som brukte redskapet. Han holdt den ene handa i ei cirka 30 centimeter lang rundjernstang som var sveiset i den øvre delen av bladet, og som har en snaut 7 centimeter lang fal i den ytre enden. I denne falen er det festet et kort treskaft med en naturvokst endekrok som har krumning omtrent som grepet på en spaserstokk. Handtaket har ingen åpenbare slitasjespor fra praktisk bruk av redskapet i skogen. Smeden Nils Skia begynte å lage denne barkespaden i 1890-årene, og det fortelles at han hadde ideen fra Sandsvær. Mangeårig herredsskogmester i Fyresdal, Einar Stoltenberg (1890-1965), mente at redskapet først ble brukt i Sølvverksskogene ved Kongsberg. En ekte Skiaspade er registrert under signaturen SJF.01001.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kort barkespade med treskaft. Bladet er lagd av ei stålplate som er 11,3 centimeter bred i fronten, der det er en fasslipt egg som er svakt konvekst buet. Bladet er cirka 19,5 centimeter langt og smalner noe bakover. På den øvre delen av bladet, cirka 11,7 centimeter bak eggens midtpunkt, er det påklinket ei bortimot 13 centimeter lang buet og noe «sideskrudd» (omtrent som veltefjøla på en plog) stålplate med samme bredde som bladet. Hensikten med denne skrånende plata var å lede barkstrimlene unna handbaken til skogsarbeideren som brukte redskapet. Han holdt den ene handa i ei cirka 30 centimeter lang rundjernstang som var sveiset i den øvre delen av bladet, og som har en snaut 7 centimeter lang fal i den ytre enden. I denne falen er det festet et kort treskaft med en naturvokst endekrok som har krumning omtrent som grepet på en spaserstokk. Handtaket har ingen åpenbare slitasjespor fra praktisk bruk av redskapet i skogen. Smeden Nils Skia begynte å lage denne barkespaden i 1890-årene, og det fortelles at han hadde ideen fra Sandsvær. Mangeårig herredsskogmester i Fyresdal, Einar Stoltenberg (1890-1965), mente at redskapet først ble brukt i Sølvverksskogene ved Kongsberg. En ekte Skiaspade er registrert under signaturen SJF.01001.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kort barkespade med treskaft. Bladet er lagd av ei stålplate som er 11,3 centimeter bred i fronten, der det er en fasslipt egg som er svakt konvekst buet. Bladet er cirka 19,5 centimeter langt og smalner noe bakover. På den øvre delen av bladet, cirka 11,7 centimeter bak eggens midtpunkt, er det påklinket ei bortimot 13 centimeter lang buet og noe «sideskrudd» (omtrent som veltefjøla på en plog) stålplate med samme bredde som bladet. Hensikten med denne skrånende plata var å lede barkstrimlene unna handbaken til skogsarbeideren som brukte redskapet. Han holdt den ene handa i ei cirka 30 centimeter lang rundjernstang som var sveiset i den øvre delen av bladet, og som har en snaut 7 centimeter lang fal i den ytre enden. I denne falen er det festet et kort treskaft med en naturvokst endekrok som har krumning omtrent som grepet på en spaserstokk. Handtaket har ingen åpenbare slitasjespor fra praktisk bruk av redskapet i skogen. Smeden Nils Skia begynte å lage denne barkespaden i 1890-årene, og det fortelles at han hadde ideen fra Sandsvær. Mangeårig herredsskogmester i Fyresdal, Einar Stoltenberg (1890-1965), mente at redskapet først ble brukt i Sølvverksskogene ved Kongsberg. En ekte Skiaspade er registrert under signaturen SJF.01001.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kort barkespade med treskaft. Bladet er lagd av ei stålplate som er 11,3 centimeter bred i fronten, der det er en fasslipt egg som er svakt konvekst buet. Bladet er cirka 19,5 centimeter langt og smalner noe bakover. På den øvre delen av bladet, cirka 11,7 centimeter bak eggens midtpunkt, er det påklinket ei bortimot 13 centimeter lang buet og noe «sideskrudd» (omtrent som veltefjøla på en plog) stålplate med samme bredde som bladet. Hensikten med denne skrånende plata var å lede barkstrimlene unna handbaken til skogsarbeideren som brukte redskapet. Han holdt den ene handa i ei cirka 30 centimeter lang rundjernstang som var sveiset i den øvre delen av bladet, og som har en snaut 7 centimeter lang fal i den ytre enden. I denne falen er det festet et kort treskaft med en naturvokst endekrok som har krumning omtrent som grepet på en spaserstokk. Handtaket har ingen åpenbare slitasjespor fra praktisk bruk av redskapet i skogen. Smeden Nils Skia begynte å lage denne barkespaden i 1890-årene, og det fortelles at han hadde ideen fra Sandsvær. Mangeårig herredsskogmester i Fyresdal, Einar Stoltenberg (1890-1965), mente at redskapet først ble brukt i Sølvverksskogene ved Kongsberg. En ekte Skiaspade er registrert under signaturen SJF.01001.
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo