Avkortingsøks. Til øks å være, er dette et lite eksemplar med en hammer som er 12,6 centimeter høy og som har rektangulært tverrsnitt. I den ene endeflata er det to speilvendte S-er i opphøyet relieff (cirka 4 millimeter). Disse ble antakelig slått inn i endeveden på tømmerstokkene. I den andre enden av øksehodet er det en utsmidd stålsko som er 2,3 centimeter høy. Økseprofilen ble slått inn i stokkenes yteved, der den etterlot seg et sirkelrundt merke med diameter på cirka 1,2 centimeter (1/2 tomme). Slike merker ble brukt til å markere lengde på avkortinger som ble foretatt i forbindelse med innmåling og annamming av tømmer. Bakgrunnen for slike avkortninger kunne være skader eller feil, for eksempel på grunn av råtepartier eller vekstkrumninger som gjorde deler av stokken verdiløsr i skurlastproduksjonen.
Øksa har rett 33,1 centimeter langt skaft av ubehandlet ask. I den fremre enden er det innslått en jernkile som skulle bidra til at øksehodet satt godt på skaftet når redskapet var i bruk.
I museets aksesjonsprotokoll har man antatt at de to S-ene er initialene til Steinkjer skogskople, som har overdratt gjenstanden til Norsk Skogbruksmuseum.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Avkortingsøks. Til øks å være, er dette et lite eksemplar med en hammer som er 12,6 centimeter høy og som har rektangulært tverrsnitt. I den ene endeflata er det to speilvendte S-er i opphøyet relieff (cirka 4 millimeter). Disse ble antakelig slått inn i endeveden på tømmerstokkene. I den andre enden av øksehodet er det en utsmidd stålsko som er 2,3 centimeter høy. Økseprofilen ble slått inn i stokkenes yteved, der den etterlot seg et sirkelrundt merke med diameter på cirka 1,2 centimeter (1/2 tomme). Slike merker ble brukt til å markere lengde på avkortinger som ble foretatt i forbindelse med innmåling og annamming av tømmer. Bakgrunnen for slike avkortninger kunne være skader eller feil, for eksempel på grunn av råtepartier eller vekstkrumninger som gjorde deler av stokken verdiløsr i skurlastproduksjonen.
Øksa har rett 33,1 centimeter langt skaft av ubehandlet ask. I den fremre enden er det innslått en jernkile som skulle bidra til at øksehodet satt godt på skaftet når redskapet var i bruk.
I museets aksesjonsprotokoll har man antatt at de to S-ene er initialene til Steinkjer skogskople, som har overdratt gjenstanden til Norsk Skogbruksmuseum.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Avkortingsøks. Til øks å være, er dette et lite eksemplar med en hammer som er 12,6 centimeter høy og som har rektangulært tverrsnitt. I den ene endeflata er det to speilvendte S-er i opphøyet relieff (cirka 4 millimeter). Disse ble antakelig slått inn i endeveden på tømmerstokkene. I den andre enden av øksehodet er det en utsmidd stålsko som er 2,3 centimeter høy. Økseprofilen ble slått inn i stokkenes yteved, der den etterlot seg et sirkelrundt merke med diameter på cirka 1,2 centimeter (1/2 tomme). Slike merker ble brukt til å markere lengde på avkortinger som ble foretatt i forbindelse med innmåling og annamming av tømmer. Bakgrunnen for slike avkortninger kunne være skader eller feil, for eksempel på grunn av råtepartier eller vekstkrumninger som gjorde deler av stokken verdiløsr i skurlastproduksjonen.
Øksa har rett 33,1 centimeter langt skaft av ubehandlet ask. I den fremre enden er det innslått en jernkile som skulle bidra til at øksehodet satt godt på skaftet når redskapet var i bruk.
I museets aksesjonsprotokoll har man antatt at de to S-ene er initialene til Steinkjer skogskople, som har overdratt gjenstanden til Norsk Skogbruksmuseum.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Avkortingsøks. Til øks å være, er dette et lite eksemplar med en hammer som er 12,6 centimeter høy og som har rektangulært tverrsnitt. I den ene endeflata er det to speilvendte S-er i opphøyet relieff (cirka 4 millimeter). Disse ble antakelig slått inn i endeveden på tømmerstokkene. I den andre enden av øksehodet er det en utsmidd stålsko som er 2,3 centimeter høy. Økseprofilen ble slått inn i stokkenes yteved, der den etterlot seg et sirkelrundt merke med diameter på cirka 1,2 centimeter (1/2 tomme). Slike merker ble brukt til å markere lengde på avkortinger som ble foretatt i forbindelse med innmåling og annamming av tømmer. Bakgrunnen for slike avkortninger kunne være skader eller feil, for eksempel på grunn av råtepartier eller vekstkrumninger som gjorde deler av stokken verdiløsr i skurlastproduksjonen.
Øksa har rett 33,1 centimeter langt skaft av ubehandlet ask. I den fremre enden er det innslått en jernkile som skulle bidra til at øksehodet satt godt på skaftet når redskapet var i bruk.
I museets aksesjonsprotokoll har man antatt at de to S-ene er initialene til Steinkjer skogskople, som har overdratt gjenstanden til Norsk Skogbruksmuseum.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Avkortingsøks. Til øks å være, er dette et lite eksemplar med en hammer som er 12,6 centimeter høy og som har rektangulært tverrsnitt. I den ene endeflata er det to speilvendte S-er i opphøyet relieff (cirka 4 millimeter). Disse ble antakelig slått inn i endeveden på tømmerstokkene. I den andre enden av øksehodet er det en utsmidd stålsko som er 2,3 centimeter høy. Økseprofilen ble slått inn i stokkenes yteved, der den etterlot seg et sirkelrundt merke med diameter på cirka 1,2 centimeter (1/2 tomme). Slike merker ble brukt til å markere lengde på avkortinger som ble foretatt i forbindelse med innmåling og annamming av tømmer. Bakgrunnen for slike avkortninger kunne være skader eller feil, for eksempel på grunn av råtepartier eller vekstkrumninger som gjorde deler av stokken verdiløsr i skurlastproduksjonen.
Øksa har rett 33,1 centimeter langt skaft av ubehandlet ask. I den fremre enden er det innslått en jernkile som skulle bidra til at øksehodet satt godt på skaftet når redskapet var i bruk.
I museets aksesjonsprotokoll har man antatt at de to S-ene er initialene til Steinkjer skogskople, som har overdratt gjenstanden til Norsk Skogbruksmuseum.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Avkortingsøks. Til øks å være, er dette et lite eksemplar med en hammer som er 12,6 centimeter høy og som har rektangulært tverrsnitt. I den ene endeflata er det to speilvendte S-er i opphøyet relieff (cirka 4 millimeter). Disse ble antakelig slått inn i endeveden på tømmerstokkene. I den andre enden av øksehodet er det en utsmidd stålsko som er 2,3 centimeter høy. Økseprofilen ble slått inn i stokkenes yteved, der den etterlot seg et sirkelrundt merke med diameter på cirka 1,2 centimeter (1/2 tomme). Slike merker ble brukt til å markere lengde på avkortinger som ble foretatt i forbindelse med innmåling og annamming av tømmer. Bakgrunnen for slike avkortninger kunne være skader eller feil, for eksempel på grunn av råtepartier eller vekstkrumninger som gjorde deler av stokken verdiløsr i skurlastproduksjonen.
Øksa har rett 33,1 centimeter langt skaft av ubehandlet ask. I den fremre enden er det innslått en jernkile som skulle bidra til at øksehodet satt godt på skaftet når redskapet var i bruk.
I museets aksesjonsprotokoll har man antatt at de to S-ene er initialene til Steinkjer skogskople, som har overdratt gjenstanden til Norsk Skogbruksmuseum.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Avkortingsøks. Til øks å være, er dette et lite eksemplar med en hammer som er 12,6 centimeter høy og som har rektangulært tverrsnitt. I den ene endeflata er det to speilvendte S-er i opphøyet relieff (cirka 4 millimeter). Disse ble antakelig slått inn i endeveden på tømmerstokkene. I den andre enden av øksehodet er det en utsmidd stålsko som er 2,3 centimeter høy. Økseprofilen ble slått inn i stokkenes yteved, der den etterlot seg et sirkelrundt merke med diameter på cirka 1,2 centimeter (1/2 tomme). Slike merker ble brukt til å markere lengde på avkortinger som ble foretatt i forbindelse med innmåling og annamming av tømmer. Bakgrunnen for slike avkortninger kunne være skader eller feil, for eksempel på grunn av råtepartier eller vekstkrumninger som gjorde deler av stokken verdiløsr i skurlastproduksjonen.
Øksa har rett 33,1 centimeter langt skaft av ubehandlet ask. I den fremre enden er det innslått en jernkile som skulle bidra til at øksehodet satt godt på skaftet når redskapet var i bruk.
I museets aksesjonsprotokoll har man antatt at de to S-ene er initialene til Steinkjer skogskople, som har overdratt gjenstanden til Norsk Skogbruksmuseum.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Avkortingsøks. Til øks å være, er dette et lite eksemplar med en hammer som er 12,6 centimeter høy og som har rektangulært tverrsnitt. I den ene endeflata er det to speilvendte S-er i opphøyet relieff (cirka 4 millimeter). Disse ble antakelig slått inn i endeveden på tømmerstokkene. I den andre enden av øksehodet er det en utsmidd stålsko som er 2,3 centimeter høy. Økseprofilen ble slått inn i stokkenes yteved, der den etterlot seg et sirkelrundt merke med diameter på cirka 1,2 centimeter (1/2 tomme). Slike merker ble brukt til å markere lengde på avkortinger som ble foretatt i forbindelse med innmåling og annamming av tømmer. Bakgrunnen for slike avkortninger kunne være skader eller feil, for eksempel på grunn av råtepartier eller vekstkrumninger som gjorde deler av stokken verdiløsr i skurlastproduksjonen.
Øksa har rett 33,1 centimeter langt skaft av ubehandlet ask. I den fremre enden er det innslått en jernkile som skulle bidra til at øksehodet satt godt på skaftet når redskapet var i bruk.
I museets aksesjonsprotokoll har man antatt at de to S-ene er initialene til Steinkjer skogskople, som har overdratt gjenstanden til Norsk Skogbruksmuseum.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Avkortingsøks. Til øks å være, er dette et lite eksemplar med en hammer som er 12,6 centimeter høy og som har rektangulært tverrsnitt. I den ene endeflata er det to speilvendte S-er i opphøyet relieff (cirka 4 millimeter). Disse ble antakelig slått inn i endeveden på tømmerstokkene. I den andre enden av øksehodet er det en utsmidd stålsko som er 2,3 centimeter høy. Økseprofilen ble slått inn i stokkenes yteved, der den etterlot seg et sirkelrundt merke med diameter på cirka 1,2 centimeter (1/2 tomme). Slike merker ble brukt til å markere lengde på avkortinger som ble foretatt i forbindelse med innmåling og annamming av tømmer. Bakgrunnen for slike avkortninger kunne være skader eller feil, for eksempel på grunn av råtepartier eller vekstkrumninger som gjorde deler av stokken verdiløsr i skurlastproduksjonen.
Øksa har rett 33,1 centimeter langt skaft av ubehandlet ask. I den fremre enden er det innslått en jernkile som skulle bidra til at øksehodet satt godt på skaftet når redskapet var i bruk.
I museets aksesjonsprotokoll har man antatt at de to S-ene er initialene til Steinkjer skogskople, som har overdratt gjenstanden til Norsk Skogbruksmuseum.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
