Kniv

About the object

• about
  Tolleknv i slire. Knivbladet er smidd av Svein Svimbil (1888-1987) fra Tinn mens det er Emil Flåstøyl (1896-1984) som har vært mester for skaft og slire. Flaten skal ha ferdigstilt denne kniven i 1979. Kniven er 19,6 centimeter lang, målt fra bladspissen til den bakre enden av skaftet. Bladdelen er 9,3 centimeter lang. Bredden,...

  Tolleknv i slire. Knivbladet er smidd av Svein Svimbil (1888-1987) fra Tinn mens det er Emil Flåstøyl (1896-1984) som har vært mester for skaft og slire. Flaten skal ha ferdigstilt denne kniven i 1979.

  Kniven er 19,6 centimeter lang, målt fra bladspissen til den bakre enden av skaftet. Bladdelen er 9,3 centimeter lang. Bredden, målt ved brystningen, er 1,9 centimeter. Her er det imidlertid en profilert forhøyning, en «krull» eller «smellopp» på bladryggen. Framfor denne er bladbredden cirka 1,5 centimeter. Tjukkelsen på bladet, målt innerst på bladet, er 4,3 millimeter. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, mens den fremre delen buer en aning nedover mot bladspissen. Smeden har stemplet inn initialer og adresse - «S.T.TINN» - bakerst på det som når kniven holdes i arbeidsstilling er den venstre sidseflata. T-en i «S.T.» står for Tverberg, som var etternavnet smeden brukte før han flyttet til bruket Svimbil. Skaftet lagd av flammet bjørkevirke. Det er rett, konvekst i lengderetningen og ovalt i tverrsnitt. Største tverrsnitt er 2,1 X 3,0 centimeter. Skaftet er brunbeiset og innsatt med blank klarlakk.

  Slira er sydd av om lag 3,6 millimeter tjukt brunfarget lær. Den er rett og symmetrisk om midtaksen i lengderetningen. Sliresømmen er plassert på den sida som vil vende inn mot kroppen når knivstellet bæres i beltet. Lengden er 16,7 centimeter. Opphenget er ikke inkludert i dette lengdemålet. Yttermålet ved sliremunningen er 3,6 centimeter. Slira har ingen metallbeslag. Den er imidlertid prydet med utskåren dekor. På forsida er det snakk om akantusranker. På baksida er det bladfliker som tilsynelatende har «vokst» ut med sliresømmen som stengel. Opprinnelig presset Flåstøyl inn motiv i det våte læret med syl eller liknende. Den ferdig dekorerte slira lakkeres først med kvistlakk. Så pusser han den av på overflata og lakkerer over med en blank lakk. På innsida av sliremunningen er det innstukket ei ståltrådhempe som opphenget - en lysebrun lærestrimmel med tre innskårne spalter for feste i et smalt belte eller en knapp i bukselinninga til knivbrukeren.

  Expand text Collapse text
• DesignationKniv
• Alternative nameKnivstell (Tidl. protokoll)
• Precise designationTollekniv
• IdentifierSJF.04457
• Indexing termKniver
• Type Thing

• Inscription
  • Stempel/sign: S.T.TINN

• Dimensions value
  • Lengde19.7 cm
  • LengdeBlad9.4 cm
  • BreddeBlad1.5 cm
  • TykkelseBlad0.43 cm
  • VektKniv + slire116.0 g
  • VektKniv uten slire75.0 g
  Expand text Collapse text

• MaterialsStål Jern Bjørk Lær

• Other information

  Konservator Åsmund Eknæs (1940-1981) ved Norsk Skogbruksmuseum skrev i 1979 følgende lille artikkel om Svein Svimbil (1888-1987) i museumsserien «Jeg fant, jeg fant» i lokalavisene i Hedmark:

  «En knivsmed.

  Mens vi i dag ofte sier at vi lever i en plastalder, kunne våre forfedre i like høg grad si at de levde i en trealder. De aller fleste av dagliglivets bruksgjenstander var laget av tre. For å lege og vedlikeholde disse tretingene var kniven det uunnværlige hjelpemidlet. Spesielt på landsbygda var slirekniven en fast del av mannens påkledning. Mange kvinner og barn fant det også ofte praktisk å gå med kniv.

  Vi kan lett forestille oss at denne utstrakte knivbruken også gjorde det nødvendig med en stor produksjon av knivblad. En av de sentrale bygdene for framstilling var Tinn Austbygd i Telemark. Her var det rundt 1910 60-70 smeder i virksomhet. En av disse var Svein Svimbil. Han ble født i 1888, og er, i en alder av 90 år, fortsatt aktiv i smia.

  Fram til 2. verdenskrig var Svein Svimbils produksjon fordelt på ljå- og knivblad, men senere har det blitt vesentlig knivblad. Det var ikke uvanlig at han lagde over 1 500 blad på en vinter. Tenker vi på at han har smidd i 75 år, blir det ikke få tusen knivblad til sammen.

  For å få omsatt en så stor produksjon, var det nødvendig med markeder også utenfor de nærmeste bygdene. Tinndølene greide å få solgt sine produkter over hele Østlandet og store deler av Vestlandet. Det var vanlig at smeden sjøl på ettervinteren, når skaren hadde lagt seg, dro over Hardangervidda med hest og slede eller med skikjelke fullastet med ljå- og knivblad. De kunne selge i smått eller i større partier til oppkjøpere fra de ytre kystbygdene.

  I mellomkrigstida, var vanlig pris på et knivblad 20 øre. I dag tar Svein Svimbil omkring 20 kroner. Det er billig når en tenker på arbeidet som ligger bak.

  I den nyåpnede knivutstillingen på Norsk Skogbruksmuseum kan en, ved siden av produkter fra flere andre kjente knivsmeder, finne noen av Svein Svimbils utmerkede knivblad, merket «S T TINN».»

  Expand text Collapse text