• Tollekniv med slire, der knivbladet er smidd ved Brusletto-fabrikken på Geilo, mens skaftet og slirta er lagd av Henrik [Heikki] Leikåsen (1899-1991) fra Grue Finnskog, som begynte å lage kniver i 1930-åra. Kniven er 21,8 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i den bakre enden av skaftet. Bladet utgjør drøyt 9,7 centimeter av lengdemålet. Dette er et midtmål, for holken i den fremre skaftenden har en avrundet front. Største bredde er 2,2 centimeter, et stykke framfor midten av bladet. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, men drøyt 4 centimeter i den fremre enden hary en konkavt buet nedslipning mot bladspissen. Produsenten har stemplet den venstre sida av knivbladet «BRUSLETTO GEILO MADE IN NORWAY». Skaftet er lagd av flammet bjørkeved. Det er i underkant av 11,0 centimeter langt, inkludert nysølvholkene i endene. Treet er insatt med lys gulbrun beis som framhever vedstrukturen og overstrøket med klarlakk. Endeholkene har graverte mønstere. I den bakre enden av skaftet, er enden av «tangen» - jernteinen, som i forlengelsen av knivbladet er tappet gjennom den sentrale delen av skaftet - forankret i ei 1,0 centimeter høy messinghylse, en såkalt «knapp».

Slira er sydd av om lag 2,7 millimeter tjukt lysebrunt lær. Den er 16,9 centimeter lang. Dette lengdemålet innbefatter ikke opphenget. Slira er 3,4 centimeter bred ved munningen. Den er rett og symmetrisk om midtaksen i lengderetningen. Den øvre delen av slira, som skulle omslutte den fremre delen av knivskaftet er «rundoval». Den nedre delen av slira, som skulle skjerme knivbladet, er mer «flattrykt». Sliresommen er plassert på den sida som skulle vende inn mot kroppen når knivstellet hang i bukselinninga. Forsida av slira er dekorert med siksaklinjer. Lærets ytterflater er overstrøket med klarlakk. På baksida av sliremunningen er det påsydd to lærstropper. Den fremsta av dem er den lengste. Den har et avlangt hull som skulle tres over knappen i skaftets bakende, for å forhindre at kniven uforvarende falt ut av slira. Den bakre har et knapphull, til bruk når knivstellet skulle bæres på et klesplagg. En lærlapp på innsida av sliremunningens bakside skulle enten kompensere for at denne sliredelen var litt for romslig i forhold til tjukkelsen på knivskaftet, eventuelt for å beskytte den blanklakkerte overflata på skaftet for ripeskader fra opphengssømmen.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tollekniv med slire, der knivbladet er smidd ved Brusletto-fabrikken på Geilo, mens skaftet og slirta er lagd av Henrik [Heikki] Leikåsen (1899-1991) fra Grue Finnskog, som begynte å lage kniver i 1930-åra. Kniven er 21,8 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i den bakre enden av skaftet. Bladet utgjør drøyt 9,7 centimeter av lengdemålet. Dette er et midtmål, for holken i den fremre skaftenden har en avrundet front. Største bredde er 2,2 centimeter, et stykke framfor midten av bladet. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, men drøyt 4 centimeter i den fremre enden hary en konkavt buet nedslipning mot bladspissen. Produsenten har stemplet den venstre sida av knivbladet «BRUSLETTO GEILO MADE IN NORWAY». Skaftet er lagd av flammet bjørkeved. Det er i underkant av 11,0 centimeter langt, inkludert nysølvholkene i endene. Treet er insatt med lys gulbrun beis som framhever vedstrukturen og overstrøket med klarlakk. Endeholkene har graverte mønstere. I den bakre enden av skaftet, er enden av «tangen» - jernteinen, som i forlengelsen av knivbladet er tappet gjennom den sentrale delen av skaftet - forankret i ei 1,0 centimeter høy messinghylse, en såkalt «knapp».

Slira er sydd av om lag 2,7 millimeter tjukt lysebrunt lær. Den er 16,9 centimeter lang. Dette lengdemålet innbefatter ikke opphenget. Slira er 3,4 centimeter bred ved munningen. Den er rett og symmetrisk om midtaksen i lengderetningen. Den øvre delen av slira, som skulle omslutte den fremre delen av knivskaftet er «rundoval». Den nedre delen av slira, som skulle skjerme knivbladet, er mer «flattrykt». Sliresommen er plassert på den sida som skulle vende inn mot kroppen når knivstellet hang i bukselinninga. Forsida av slira er dekorert med siksaklinjer. Lærets ytterflater er overstrøket med klarlakk. På baksida av sliremunningen er det påsydd to lærstropper. Den fremsta av dem er den lengste. Den har et avlangt hull som skulle tres over knappen i skaftets bakende, for å forhindre at kniven uforvarende falt ut av slira. Den bakre har et knapphull, til bruk når knivstellet skulle bæres på et klesplagg. En lærlapp på innsida av sliremunningens bakside skulle enten kompensere for at denne sliredelen var litt for romslig i forhold til tjukkelsen på knivskaftet, eventuelt for å beskytte den blanklakkerte overflata på skaftet for ripeskader fra opphengssømmen.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tollekniv med slire, der knivbladet er smidd ved Brusletto-fabrikken på Geilo, mens skaftet og slirta er lagd av Henrik [Heikki] Leikåsen (1899-1991) fra Grue Finnskog, som begynte å lage kniver i 1930-åra. Kniven er 21,8 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i den bakre enden av skaftet. Bladet utgjør drøyt 9,7 centimeter av lengdemålet. Dette er et midtmål, for holken i den fremre skaftenden har en avrundet front. Største bredde er 2,2 centimeter, et stykke framfor midten av bladet. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, men drøyt 4 centimeter i den fremre enden hary en konkavt buet nedslipning mot bladspissen. Produsenten har stemplet den venstre sida av knivbladet «BRUSLETTO GEILO MADE IN NORWAY». Skaftet er lagd av flammet bjørkeved. Det er i underkant av 11,0 centimeter langt, inkludert nysølvholkene i endene. Treet er insatt med lys gulbrun beis som framhever vedstrukturen og overstrøket med klarlakk. Endeholkene har graverte mønstere. I den bakre enden av skaftet, er enden av «tangen» - jernteinen, som i forlengelsen av knivbladet er tappet gjennom den sentrale delen av skaftet - forankret i ei 1,0 centimeter høy messinghylse, en såkalt «knapp».

Slira er sydd av om lag 2,7 millimeter tjukt lysebrunt lær. Den er 16,9 centimeter lang. Dette lengdemålet innbefatter ikke opphenget. Slira er 3,4 centimeter bred ved munningen. Den er rett og symmetrisk om midtaksen i lengderetningen. Den øvre delen av slira, som skulle omslutte den fremre delen av knivskaftet er «rundoval». Den nedre delen av slira, som skulle skjerme knivbladet, er mer «flattrykt». Sliresommen er plassert på den sida som skulle vende inn mot kroppen når knivstellet hang i bukselinninga. Forsida av slira er dekorert med siksaklinjer. Lærets ytterflater er overstrøket med klarlakk. På baksida av sliremunningen er det påsydd to lærstropper. Den fremsta av dem er den lengste. Den har et avlangt hull som skulle tres over knappen i skaftets bakende, for å forhindre at kniven uforvarende falt ut av slira. Den bakre har et knapphull, til bruk når knivstellet skulle bæres på et klesplagg. En lærlapp på innsida av sliremunningens bakside skulle enten kompensere for at denne sliredelen var litt for romslig i forhold til tjukkelsen på knivskaftet, eventuelt for å beskytte den blanklakkerte overflata på skaftet for ripeskader fra opphengssømmen.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tollekniv med slire, der knivbladet er smidd ved Brusletto-fabrikken på Geilo, mens skaftet og slirta er lagd av Henrik [Heikki] Leikåsen (1899-1991) fra Grue Finnskog, som begynte å lage kniver i 1930-åra. Kniven er 21,8 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i den bakre enden av skaftet. Bladet utgjør drøyt 9,7 centimeter av lengdemålet. Dette er et midtmål, for holken i den fremre skaftenden har en avrundet front. Største bredde er 2,2 centimeter, et stykke framfor midten av bladet. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, men drøyt 4 centimeter i den fremre enden hary en konkavt buet nedslipning mot bladspissen. Produsenten har stemplet den venstre sida av knivbladet «BRUSLETTO GEILO MADE IN NORWAY». Skaftet er lagd av flammet bjørkeved. Det er i underkant av 11,0 centimeter langt, inkludert nysølvholkene i endene. Treet er insatt med lys gulbrun beis som framhever vedstrukturen og overstrøket med klarlakk. Endeholkene har graverte mønstere. I den bakre enden av skaftet, er enden av «tangen» - jernteinen, som i forlengelsen av knivbladet er tappet gjennom den sentrale delen av skaftet - forankret i ei 1,0 centimeter høy messinghylse, en såkalt «knapp».

Slira er sydd av om lag 2,7 millimeter tjukt lysebrunt lær. Den er 16,9 centimeter lang. Dette lengdemålet innbefatter ikke opphenget. Slira er 3,4 centimeter bred ved munningen. Den er rett og symmetrisk om midtaksen i lengderetningen. Den øvre delen av slira, som skulle omslutte den fremre delen av knivskaftet er «rundoval». Den nedre delen av slira, som skulle skjerme knivbladet, er mer «flattrykt». Sliresommen er plassert på den sida som skulle vende inn mot kroppen når knivstellet hang i bukselinninga. Forsida av slira er dekorert med siksaklinjer. Lærets ytterflater er overstrøket med klarlakk. På baksida av sliremunningen er det påsydd to lærstropper. Den fremsta av dem er den lengste. Den har et avlangt hull som skulle tres over knappen i skaftets bakende, for å forhindre at kniven uforvarende falt ut av slira. Den bakre har et knapphull, til bruk når knivstellet skulle bæres på et klesplagg. En lærlapp på innsida av sliremunningens bakside skulle enten kompensere for at denne sliredelen var litt for romslig i forhold til tjukkelsen på knivskaftet, eventuelt for å beskytte den blanklakkerte overflata på skaftet for ripeskader fra opphengssømmen.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tollekniv med slire, der knivbladet er smidd ved Brusletto-fabrikken på Geilo, mens skaftet og slirta er lagd av Henrik [Heikki] Leikåsen (1899-1991) fra Grue Finnskog, som begynte å lage kniver i 1930-åra. Kniven er 21,8 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i den bakre enden av skaftet. Bladet utgjør drøyt 9,7 centimeter av lengdemålet. Dette er et midtmål, for holken i den fremre skaftenden har en avrundet front. Største bredde er 2,2 centimeter, et stykke framfor midten av bladet. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, men drøyt 4 centimeter i den fremre enden hary en konkavt buet nedslipning mot bladspissen. Produsenten har stemplet den venstre sida av knivbladet «BRUSLETTO GEILO MADE IN NORWAY». Skaftet er lagd av flammet bjørkeved. Det er i underkant av 11,0 centimeter langt, inkludert nysølvholkene i endene. Treet er insatt med lys gulbrun beis som framhever vedstrukturen og overstrøket med klarlakk. Endeholkene har graverte mønstere. I den bakre enden av skaftet, er enden av «tangen» - jernteinen, som i forlengelsen av knivbladet er tappet gjennom den sentrale delen av skaftet - forankret i ei 1,0 centimeter høy messinghylse, en såkalt «knapp».

Slira er sydd av om lag 2,7 millimeter tjukt lysebrunt lær. Den er 16,9 centimeter lang. Dette lengdemålet innbefatter ikke opphenget. Slira er 3,4 centimeter bred ved munningen. Den er rett og symmetrisk om midtaksen i lengderetningen. Den øvre delen av slira, som skulle omslutte den fremre delen av knivskaftet er «rundoval». Den nedre delen av slira, som skulle skjerme knivbladet, er mer «flattrykt». Sliresommen er plassert på den sida som skulle vende inn mot kroppen når knivstellet hang i bukselinninga. Forsida av slira er dekorert med siksaklinjer. Lærets ytterflater er overstrøket med klarlakk. På baksida av sliremunningen er det påsydd to lærstropper. Den fremsta av dem er den lengste. Den har et avlangt hull som skulle tres over knappen i skaftets bakende, for å forhindre at kniven uforvarende falt ut av slira. Den bakre har et knapphull, til bruk når knivstellet skulle bæres på et klesplagg. En lærlapp på innsida av sliremunningens bakside skulle enten kompensere for at denne sliredelen var litt for romslig i forhold til tjukkelsen på knivskaftet, eventuelt for å beskytte den blanklakkerte overflata på skaftet for ripeskader fra opphengssømmen.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tollekniv med slire, der knivbladet er smidd ved Brusletto-fabrikken på Geilo, mens skaftet og slirta er lagd av Henrik [Heikki] Leikåsen (1899-1991) fra Grue Finnskog, som begynte å lage kniver i 1930-åra. Kniven er 21,8 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i den bakre enden av skaftet. Bladet utgjør drøyt 9,7 centimeter av lengdemålet. Dette er et midtmål, for holken i den fremre skaftenden har en avrundet front. Største bredde er 2,2 centimeter, et stykke framfor midten av bladet. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, men drøyt 4 centimeter i den fremre enden hary en konkavt buet nedslipning mot bladspissen. Produsenten har stemplet den venstre sida av knivbladet «BRUSLETTO GEILO MADE IN NORWAY». Skaftet er lagd av flammet bjørkeved. Det er i underkant av 11,0 centimeter langt, inkludert nysølvholkene i endene. Treet er insatt med lys gulbrun beis som framhever vedstrukturen og overstrøket med klarlakk. Endeholkene har graverte mønstere. I den bakre enden av skaftet, er enden av «tangen» - jernteinen, som i forlengelsen av knivbladet er tappet gjennom den sentrale delen av skaftet - forankret i ei 1,0 centimeter høy messinghylse, en såkalt «knapp».

Slira er sydd av om lag 2,7 millimeter tjukt lysebrunt lær. Den er 16,9 centimeter lang. Dette lengdemålet innbefatter ikke opphenget. Slira er 3,4 centimeter bred ved munningen. Den er rett og symmetrisk om midtaksen i lengderetningen. Den øvre delen av slira, som skulle omslutte den fremre delen av knivskaftet er «rundoval». Den nedre delen av slira, som skulle skjerme knivbladet, er mer «flattrykt». Sliresommen er plassert på den sida som skulle vende inn mot kroppen når knivstellet hang i bukselinninga. Forsida av slira er dekorert med siksaklinjer. Lærets ytterflater er overstrøket med klarlakk. På baksida av sliremunningen er det påsydd to lærstropper. Den fremsta av dem er den lengste. Den har et avlangt hull som skulle tres over knappen i skaftets bakende, for å forhindre at kniven uforvarende falt ut av slira. Den bakre har et knapphull, til bruk når knivstellet skulle bæres på et klesplagg. En lærlapp på innsida av sliremunningens bakside skulle enten kompensere for at denne sliredelen var litt for romslig i forhold til tjukkelsen på knivskaftet, eventuelt for å beskytte den blanklakkerte overflata på skaftet for ripeskader fra opphengssømmen.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tollekniv med slire, der knivbladet er smidd ved Brusletto-fabrikken på Geilo, mens skaftet og slirta er lagd av Henrik [Heikki] Leikåsen (1899-1991) fra Grue Finnskog, som begynte å lage kniver i 1930-åra. Kniven er 21,8 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i den bakre enden av skaftet. Bladet utgjør drøyt 9,7 centimeter av lengdemålet. Dette er et midtmål, for holken i den fremre skaftenden har en avrundet front. Største bredde er 2,2 centimeter, et stykke framfor midten av bladet. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, men drøyt 4 centimeter i den fremre enden hary en konkavt buet nedslipning mot bladspissen. Produsenten har stemplet den venstre sida av knivbladet «BRUSLETTO GEILO MADE IN NORWAY». Skaftet er lagd av flammet bjørkeved. Det er i underkant av 11,0 centimeter langt, inkludert nysølvholkene i endene. Treet er insatt med lys gulbrun beis som framhever vedstrukturen og overstrøket med klarlakk. Endeholkene har graverte mønstere. I den bakre enden av skaftet, er enden av «tangen» - jernteinen, som i forlengelsen av knivbladet er tappet gjennom den sentrale delen av skaftet - forankret i ei 1,0 centimeter høy messinghylse, en såkalt «knapp».

Slira er sydd av om lag 2,7 millimeter tjukt lysebrunt lær. Den er 16,9 centimeter lang. Dette lengdemålet innbefatter ikke opphenget. Slira er 3,4 centimeter bred ved munningen. Den er rett og symmetrisk om midtaksen i lengderetningen. Den øvre delen av slira, som skulle omslutte den fremre delen av knivskaftet er «rundoval». Den nedre delen av slira, som skulle skjerme knivbladet, er mer «flattrykt». Sliresommen er plassert på den sida som skulle vende inn mot kroppen når knivstellet hang i bukselinninga. Forsida av slira er dekorert med siksaklinjer. Lærets ytterflater er overstrøket med klarlakk. På baksida av sliremunningen er det påsydd to lærstropper. Den fremsta av dem er den lengste. Den har et avlangt hull som skulle tres over knappen i skaftets bakende, for å forhindre at kniven uforvarende falt ut av slira. Den bakre har et knapphull, til bruk når knivstellet skulle bæres på et klesplagg. En lærlapp på innsida av sliremunningens bakside skulle enten kompensere for at denne sliredelen var litt for romslig i forhold til tjukkelsen på knivskaftet, eventuelt for å beskytte den blanklakkerte overflata på skaftet for ripeskader fra opphengssømmen.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tollekniv med slire, der knivbladet er smidd ved Brusletto-fabrikken på Geilo, mens skaftet og slirta er lagd av Henrik [Heikki] Leikåsen (1899-1991) fra Grue Finnskog, som begynte å lage kniver i 1930-åra. Kniven er 21,8 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i den bakre enden av skaftet. Bladet utgjør drøyt 9,7 centimeter av lengdemålet. Dette er et midtmål, for holken i den fremre skaftenden har en avrundet front. Største bredde er 2,2 centimeter, et stykke framfor midten av bladet. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, men drøyt 4 centimeter i den fremre enden hary en konkavt buet nedslipning mot bladspissen. Produsenten har stemplet den venstre sida av knivbladet «BRUSLETTO GEILO MADE IN NORWAY». Skaftet er lagd av flammet bjørkeved. Det er i underkant av 11,0 centimeter langt, inkludert nysølvholkene i endene. Treet er insatt med lys gulbrun beis som framhever vedstrukturen og overstrøket med klarlakk. Endeholkene har graverte mønstere. I den bakre enden av skaftet, er enden av «tangen» - jernteinen, som i forlengelsen av knivbladet er tappet gjennom den sentrale delen av skaftet - forankret i ei 1,0 centimeter høy messinghylse, en såkalt «knapp».

Slira er sydd av om lag 2,7 millimeter tjukt lysebrunt lær. Den er 16,9 centimeter lang. Dette lengdemålet innbefatter ikke opphenget. Slira er 3,4 centimeter bred ved munningen. Den er rett og symmetrisk om midtaksen i lengderetningen. Den øvre delen av slira, som skulle omslutte den fremre delen av knivskaftet er «rundoval». Den nedre delen av slira, som skulle skjerme knivbladet, er mer «flattrykt». Sliresommen er plassert på den sida som skulle vende inn mot kroppen når knivstellet hang i bukselinninga. Forsida av slira er dekorert med siksaklinjer. Lærets ytterflater er overstrøket med klarlakk. På baksida av sliremunningen er det påsydd to lærstropper. Den fremsta av dem er den lengste. Den har et avlangt hull som skulle tres over knappen i skaftets bakende, for å forhindre at kniven uforvarende falt ut av slira. Den bakre har et knapphull, til bruk når knivstellet skulle bæres på et klesplagg. En lærlapp på innsida av sliremunningens bakside skulle enten kompensere for at denne sliredelen var litt for romslig i forhold til tjukkelsen på knivskaftet, eventuelt for å beskytte den blanklakkerte overflata på skaftet for ripeskader fra opphengssømmen.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Kniv

1 comment

  • Han kallades och kallade sig själv alltid Heikki. Var av finnsläkt från finnskogen på Leikåsen. Döde nångång på nittitalet och ligger begravd i svullrya

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to