1
8
100
Såkalt bandhake, et redskap som ble brukt når det skulle settes band på tønner. Det har en 52,8 centimeter lang hendel av tre, sannsynligvis av bjørkevirke. Denne komponenten er noenlunde oval og forholdsvis smal (2,6-3,0 centimeter) i den ene enden. Tjukkelsen øker gradvis mot den andre enden, som har et rektangulært tverrsnitt (6,6 X 4,2 centimeter) i cirka 19 centimeters lengde. På den ene flatsida av dette rektangulære endestykket er det nedfelt et spor der det er innhengslet ei cirka 19,5 centimeter lang og snaut 3 centimeter bred jernstang med ytterende som er vinklet framfor enden av treskaftet. Denne komponenten er dreibar omkring en spiker som er innslått på tvers av det rektangulære endestykket, gjennom den indre delen av den nevnte utsparinga. I den smale enden av bandhaken, handtaksenden, er det et gjennombrutt hull med ei opphengssnor. Gjenstanden oppgis å være laget før 1850 av Anders Klausen Hysingjord fra Nordreisa. Initialene «AR» er innskåret på ei av sideflatene. På ei anna flate finner vi bokstaven «A».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Såkalt bandhake, et redskap som ble brukt når det skulle settes band på tønner. Det har en 52,8 centimeter lang hendel av tre, sannsynligvis av bjørkevirke. Denne komponenten er noenlunde oval og forholdsvis smal (2,6-3,0 centimeter) i den ene enden. Tjukkelsen øker gradvis mot den andre enden, som har et rektangulært tverrsnitt (6,6 X 4,2 centimeter) i cirka 19 centimeters lengde. På den ene flatsida av dette rektangulære endestykket er det nedfelt et spor der det er innhengslet ei cirka 19,5 centimeter lang og snaut 3 centimeter bred jernstang med ytterende som er vinklet framfor enden av treskaftet. Denne komponenten er dreibar omkring en spiker som er innslått på tvers av det rektangulære endestykket, gjennom den indre delen av den nevnte utsparinga. I den smale enden av bandhaken, handtaksenden, er det et gjennombrutt hull med ei opphengssnor. Gjenstanden oppgis å være laget før 1850 av Anders Klausen Hysingjord fra Nordreisa. Initialene «AR» er innskåret på ei av sideflatene. På ei anna flate finner vi bokstaven «A».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Såkalt bandhake, et redskap som ble brukt når det skulle settes band på tønner. Det har en 52,8 centimeter lang hendel av tre, sannsynligvis av bjørkevirke. Denne komponenten er noenlunde oval og forholdsvis smal (2,6-3,0 centimeter) i den ene enden. Tjukkelsen øker gradvis mot den andre enden, som har et rektangulært tverrsnitt (6,6 X 4,2 centimeter) i cirka 19 centimeters lengde. På den ene flatsida av dette rektangulære endestykket er det nedfelt et spor der det er innhengslet ei cirka 19,5 centimeter lang og snaut 3 centimeter bred jernstang med ytterende som er vinklet framfor enden av treskaftet. Denne komponenten er dreibar omkring en spiker som er innslått på tvers av det rektangulære endestykket, gjennom den indre delen av den nevnte utsparinga. I den smale enden av bandhaken, handtaksenden, er det et gjennombrutt hull med ei opphengssnor. Gjenstanden oppgis å være laget før 1850 av Anders Klausen Hysingjord fra Nordreisa. Initialene «AR» er innskåret på ei av sideflatene. På ei anna flate finner vi bokstaven «A».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Såkalt bandhake, et redskap som ble brukt når det skulle settes band på tønner. Det har en 52,8 centimeter lang hendel av tre, sannsynligvis av bjørkevirke. Denne komponenten er noenlunde oval og forholdsvis smal (2,6-3,0 centimeter) i den ene enden. Tjukkelsen øker gradvis mot den andre enden, som har et rektangulært tverrsnitt (6,6 X 4,2 centimeter) i cirka 19 centimeters lengde. På den ene flatsida av dette rektangulære endestykket er det nedfelt et spor der det er innhengslet ei cirka 19,5 centimeter lang og snaut 3 centimeter bred jernstang med ytterende som er vinklet framfor enden av treskaftet. Denne komponenten er dreibar omkring en spiker som er innslått på tvers av det rektangulære endestykket, gjennom den indre delen av den nevnte utsparinga. I den smale enden av bandhaken, handtaksenden, er det et gjennombrutt hull med ei opphengssnor. Gjenstanden oppgis å være laget før 1850 av Anders Klausen Hysingjord fra Nordreisa. Initialene «AR» er innskåret på ei av sideflatene. På ei anna flate finner vi bokstaven «A».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Såkalt bandhake, et redskap som ble brukt når det skulle settes band på tønner. Det har en 52,8 centimeter lang hendel av tre, sannsynligvis av bjørkevirke. Denne komponenten er noenlunde oval og forholdsvis smal (2,6-3,0 centimeter) i den ene enden. Tjukkelsen øker gradvis mot den andre enden, som har et rektangulært tverrsnitt (6,6 X 4,2 centimeter) i cirka 19 centimeters lengde. På den ene flatsida av dette rektangulære endestykket er det nedfelt et spor der det er innhengslet ei cirka 19,5 centimeter lang og snaut 3 centimeter bred jernstang med ytterende som er vinklet framfor enden av treskaftet. Denne komponenten er dreibar omkring en spiker som er innslått på tvers av det rektangulære endestykket, gjennom den indre delen av den nevnte utsparinga. I den smale enden av bandhaken, handtaksenden, er det et gjennombrutt hull med ei opphengssnor. Gjenstanden oppgis å være laget før 1850 av Anders Klausen Hysingjord fra Nordreisa. Initialene «AR» er innskåret på ei av sideflatene. På ei anna flate finner vi bokstaven «A».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Såkalt bandhake, et redskap som ble brukt når det skulle settes band på tønner. Det har en 52,8 centimeter lang hendel av tre, sannsynligvis av bjørkevirke. Denne komponenten er noenlunde oval og forholdsvis smal (2,6-3,0 centimeter) i den ene enden. Tjukkelsen øker gradvis mot den andre enden, som har et rektangulært tverrsnitt (6,6 X 4,2 centimeter) i cirka 19 centimeters lengde. På den ene flatsida av dette rektangulære endestykket er det nedfelt et spor der det er innhengslet ei cirka 19,5 centimeter lang og snaut 3 centimeter bred jernstang med ytterende som er vinklet framfor enden av treskaftet. Denne komponenten er dreibar omkring en spiker som er innslått på tvers av det rektangulære endestykket, gjennom den indre delen av den nevnte utsparinga. I den smale enden av bandhaken, handtaksenden, er det et gjennombrutt hull med ei opphengssnor. Gjenstanden oppgis å være laget før 1850 av Anders Klausen Hysingjord fra Nordreisa. Initialene «AR» er innskåret på ei av sideflatene. På ei anna flate finner vi bokstaven «A».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Såkalt bandhake, et redskap som ble brukt når det skulle settes band på tønner. Det har en 52,8 centimeter lang hendel av tre, sannsynligvis av bjørkevirke. Denne komponenten er noenlunde oval og forholdsvis smal (2,6-3,0 centimeter) i den ene enden. Tjukkelsen øker gradvis mot den andre enden, som har et rektangulært tverrsnitt (6,6 X 4,2 centimeter) i cirka 19 centimeters lengde. På den ene flatsida av dette rektangulære endestykket er det nedfelt et spor der det er innhengslet ei cirka 19,5 centimeter lang og snaut 3 centimeter bred jernstang med ytterende som er vinklet framfor enden av treskaftet. Denne komponenten er dreibar omkring en spiker som er innslått på tvers av det rektangulære endestykket, gjennom den indre delen av den nevnte utsparinga. I den smale enden av bandhaken, handtaksenden, er det et gjennombrutt hull med ei opphengssnor. Gjenstanden oppgis å være laget før 1850 av Anders Klausen Hysingjord fra Nordreisa. Initialene «AR» er innskåret på ei av sideflatene. På ei anna flate finner vi bokstaven «A».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Såkalt bandhake, et redskap som ble brukt når det skulle settes band på tønner. Det har en 52,8 centimeter lang hendel av tre, sannsynligvis av bjørkevirke. Denne komponenten er noenlunde oval og forholdsvis smal (2,6-3,0 centimeter) i den ene enden. Tjukkelsen øker gradvis mot den andre enden, som har et rektangulært tverrsnitt (6,6 X 4,2 centimeter) i cirka 19 centimeters lengde. På den ene flatsida av dette rektangulære endestykket er det nedfelt et spor der det er innhengslet ei cirka 19,5 centimeter lang og snaut 3 centimeter bred jernstang med ytterende som er vinklet framfor enden av treskaftet. Denne komponenten er dreibar omkring en spiker som er innslått på tvers av det rektangulære endestykket, gjennom den indre delen av den nevnte utsparinga. I den smale enden av bandhaken, handtaksenden, er det et gjennombrutt hull med ei opphengssnor. Gjenstanden oppgis å være laget før 1850 av Anders Klausen Hysingjord fra Nordreisa. Initialene «AR» er innskåret på ei av sideflatene. På ei anna flate finner vi bokstaven «A».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo