• Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. 

Dette er en tveegget modell, med en sentral del som omslutter «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet) og blad med utsmidde «stålsko» med profilerte, fasslipte egger i begge ender. Disse er smidd på hver sin side av øksas sentralakse, noe som må ha gjort redskapet noenlunde godt balansert i handa til brukeren. Øksehodet (den smidde delen) er 18,4 centimeter høyt fra egg til egg. «Merkeskoene» på denne øksa er cirka 4,1-4,6 centimeter høye i ytterkant.  Denne øksa har ikke noe smedstempel, men modellen ligner på den Arild Råen fra Bangsund i Nord-Trøndelag leverte til mange fløtingsvassdrag.  

Denne øksa har et snaut 51 centimeter langt rett bjørkeskaft. Skaftet er bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Videre bakover er skaftet «rundovalt». I den fremre skaftenden er det innslått en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På den ene skaftsida har noen skrevet «Vergjedalsbruket» med grov, svart tusjpenn. Denne bedriften lå i Nore og Uvdal kommune, i den øvre delen av Numedalsvassdraget. Merket hadde nummer 38 på Numedalslågens Fellesfløtningsforenings merkekart fra 1960.

Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. 

Dette er en tveegget modell, med en sentral del som omslutter «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet) og blad med utsmidde «stålsko» med profilerte, fasslipte egger i begge ender. Disse er smidd på hver sin side av øksas sentralakse, noe som må ha gjort redskapet noenlunde godt balansert i handa til brukeren. Øksehodet (den smidde delen) er 18,4 centimeter høyt fra egg til egg. «Merkeskoene» på denne øksa er cirka 4,1-4,6 centimeter høye i ytterkant.  Denne øksa har ikke noe smedstempel, men modellen ligner på den Arild Råen fra Bangsund i Nord-Trøndelag leverte til mange fløtingsvassdrag.  

Denne øksa har et snaut 51 centimeter langt rett bjørkeskaft. Skaftet er bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Videre bakover er skaftet «rundovalt». I den fremre skaftenden er det innslått en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På den ene skaftsida har noen skrevet «Vergjedalsbruket» med grov, svart tusjpenn. Denne bedriften lå i Nore og Uvdal kommune, i den øvre delen av Numedalsvassdraget. Merket hadde nummer 38 på Numedalslågens Fellesfløtningsforenings merkekart fra 1960.

Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Øks

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to