• Forholdsvis lett arbeidsøks. Høyden på øksehodet er 16 centimeter, målt i rett vinkel fra den plane nakkeflata mot den konvekst buete eggen. Den nedre delen av øksebladet er 6,4 centimeter bred. Dette målet er tatt i rett linje mellom eggens ytterender. Bredden på bladet avtar noe opp mot et punkt like under «øyet». Her er bredden 4,5 centimeter. Denne øksa har såkalt «dølanakke». Dette betyr at «kjakene» som omgir bredsidene på den fremre skaftenden tiltar i bredde tiltar fra buksida mot nakkepartiet. Øksenakken er om lag 8,8 centimeter lang 3,1 centimeter bred. Det kan virke som om denne delen av øksa er påsveiset i forbindelse med en reparasjon. På den venstre sidsa av øksa finner vi to stempler og ei innskrift. Det antatt eldste av disse stemplene er fra Christian Østmos bedrift på Jømna i Elverum. Videre finner vi stempelet til Elverum-smeden Helge Langhol[en], som kan ha reparert redskapet. Vi finner også årstallet «1914» som er innprikket i godset øverst på øksebladets venstre side. På høyre bladside har Otto Heramb, som drev mekanisk verksted i Elverum, hamret inn sitt stempel.

Økseskaftet er 68 centimeter langt. Det er lagd av hickory og er forholdsvis rett. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Tverrsnittet blir stadig mer «rundovalt» mot den bakre enden. 

Denne øksa var sannsynligvis rusten da den ble avlevert til Norsk Skogbruksmuseum. Øksehodet har i hvert fall vært
demontert mede sikte på elektrolysebehandling og voksimpregnering. Da det ble satt på skaftet igjen ble det drevet inn en ny trekile i den fremre skaftenden med sikte på at sammenfløyinga skulle bli stabil.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Forholdsvis lett arbeidsøks. Høyden på øksehodet er 16 centimeter, målt i rett vinkel fra den plane nakkeflata mot den konvekst buete eggen. Den nedre delen av øksebladet er 6,4 centimeter bred. Dette målet er tatt i rett linje mellom eggens ytterender. Bredden på bladet avtar noe opp mot et punkt like under «øyet». Her er bredden 4,5 centimeter. Denne øksa har såkalt «dølanakke». Dette betyr at «kjakene» som omgir bredsidene på den fremre skaftenden tiltar i bredde tiltar fra buksida mot nakkepartiet. Øksenakken er om lag 8,8 centimeter lang 3,1 centimeter bred. Det kan virke som om denne delen av øksa er påsveiset i forbindelse med en reparasjon. På den venstre sidsa av øksa finner vi to stempler og ei innskrift. Det antatt eldste av disse stemplene er fra Christian Østmos bedrift på Jømna i Elverum. Videre finner vi stempelet til Elverum-smeden Helge Langhol[en], som kan ha reparert redskapet. Vi finner også årstallet «1914» som er innprikket i godset øverst på øksebladets venstre side. På høyre bladside har Otto Heramb, som drev mekanisk verksted i Elverum, hamret inn sitt stempel.

Økseskaftet er 68 centimeter langt. Det er lagd av hickory og er forholdsvis rett. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Tverrsnittet blir stadig mer «rundovalt» mot den bakre enden. 

Denne øksa var sannsynligvis rusten da den ble avlevert til Norsk Skogbruksmuseum. Øksehodet har i hvert fall vært
demontert mede sikte på elektrolysebehandling og voksimpregnering. Da det ble satt på skaftet igjen ble det drevet inn en ny trekile i den fremre skaftenden med sikte på at sammenfløyinga skulle bli stabil.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Forholdsvis lett arbeidsøks. Høyden på øksehodet er 16 centimeter, målt i rett vinkel fra den plane nakkeflata mot den konvekst buete eggen. Den nedre delen av øksebladet er 6,4 centimeter bred. Dette målet er tatt i rett linje mellom eggens ytterender. Bredden på bladet avtar noe opp mot et punkt like under «øyet». Her er bredden 4,5 centimeter. Denne øksa har såkalt «dølanakke». Dette betyr at «kjakene» som omgir bredsidene på den fremre skaftenden tiltar i bredde tiltar fra buksida mot nakkepartiet. Øksenakken er om lag 8,8 centimeter lang 3,1 centimeter bred. Det kan virke som om denne delen av øksa er påsveiset i forbindelse med en reparasjon. På den venstre sidsa av øksa finner vi to stempler og ei innskrift. Det antatt eldste av disse stemplene er fra Christian Østmos bedrift på Jømna i Elverum. Videre finner vi stempelet til Elverum-smeden Helge Langhol[en], som kan ha reparert redskapet. Vi finner også årstallet «1914» som er innprikket i godset øverst på øksebladets venstre side. På høyre bladside har Otto Heramb, som drev mekanisk verksted i Elverum, hamret inn sitt stempel.

Økseskaftet er 68 centimeter langt. Det er lagd av hickory og er forholdsvis rett. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Tverrsnittet blir stadig mer «rundovalt» mot den bakre enden. 

Denne øksa var sannsynligvis rusten da den ble avlevert til Norsk Skogbruksmuseum. Øksehodet har i hvert fall vært
demontert mede sikte på elektrolysebehandling og voksimpregnering. Da det ble satt på skaftet igjen ble det drevet inn en ny trekile i den fremre skaftenden med sikte på at sammenfløyinga skulle bli stabil.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Øks

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to