1
8
100
Barkespade, produsert av Elverum-smeden Helge Hansen Langhol. Denne modellen har utskiftbart blad, som er forankret i ei spalte i en ovenforliggende holder ved hjelp av to skruer. Eggstålet er sannsynligvis av et svensk fabrikat. Holderen er smidd sammen med en cirka 8 centimeter lang skaftholk, som har gjennombrutte hull for skruer, som låser forbindelsen mellom barkespadens jernkomponenter og treskaftet. Skaftet later til å være dreid av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det har ei markert «kule» nederst, like over innskjeftingspunktet. Denne kula skulle sannsynligvis både gi redskapet nødvendig tynge og skjerme den høyre handbaken til brukeren mot barkstrimlene. Kula er imidlertid flathøvlet på det som antas å ha vært undersida når barkespaden var i bruk. I den øvre ende av det cirka 80 centimeter lange skaftet er det en skaftknopp med noe større diameter enn skaftets midtparti. Redskapets totallengde er cirka 100 centimeter. Barkespaden veier 1660 gram, og mesteparten av tyngden er samlet i den fremre enden.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade, produsert av Elverum-smeden Helge Hansen Langhol. Denne modellen har utskiftbart blad, som er forankret i ei spalte i en ovenforliggende holder ved hjelp av to skruer. Eggstålet er sannsynligvis av et svensk fabrikat. Holderen er smidd sammen med en cirka 8 centimeter lang skaftholk, som har gjennombrutte hull for skruer, som låser forbindelsen mellom barkespadens jernkomponenter og treskaftet. Skaftet later til å være dreid av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det har ei markert «kule» nederst, like over innskjeftingspunktet. Denne kula skulle sannsynligvis både gi redskapet nødvendig tynge og skjerme den høyre handbaken til brukeren mot barkstrimlene. Kula er imidlertid flathøvlet på det som antas å ha vært undersida når barkespaden var i bruk. I den øvre ende av det cirka 80 centimeter lange skaftet er det en skaftknopp med noe større diameter enn skaftets midtparti. Redskapets totallengde er cirka 100 centimeter. Barkespaden veier 1660 gram, og mesteparten av tyngden er samlet i den fremre enden.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade, produsert av Elverum-smeden Helge Hansen Langhol. Denne modellen har utskiftbart blad, som er forankret i ei spalte i en ovenforliggende holder ved hjelp av to skruer. Eggstålet er sannsynligvis av et svensk fabrikat. Holderen er smidd sammen med en cirka 8 centimeter lang skaftholk, som har gjennombrutte hull for skruer, som låser forbindelsen mellom barkespadens jernkomponenter og treskaftet. Skaftet later til å være dreid av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det har ei markert «kule» nederst, like over innskjeftingspunktet. Denne kula skulle sannsynligvis både gi redskapet nødvendig tynge og skjerme den høyre handbaken til brukeren mot barkstrimlene. Kula er imidlertid flathøvlet på det som antas å ha vært undersida når barkespaden var i bruk. I den øvre ende av det cirka 80 centimeter lange skaftet er det en skaftknopp med noe større diameter enn skaftets midtparti. Redskapets totallengde er cirka 100 centimeter. Barkespaden veier 1660 gram, og mesteparten av tyngden er samlet i den fremre enden.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Barkespade, produsert av Elverum-smeden Helge Hansen Langhol. Denne modellen har utskiftbart blad, som er forankret i ei spalte i en ovenforliggende holder ved hjelp av to skruer. Eggstålet er sannsynligvis av et svensk fabrikat. Holderen er smidd sammen med en cirka 8 centimeter lang skaftholk, som har gjennombrutte hull for skruer, som låser forbindelsen mellom barkespadens jernkomponenter og treskaftet. Skaftet later til å være dreid av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det har ei markert «kule» nederst, like over innskjeftingspunktet. Denne kula skulle sannsynligvis både gi redskapet nødvendig tynge og skjerme den høyre handbaken til brukeren mot barkstrimlene. Kula er imidlertid flathøvlet på det som antas å ha vært undersida når barkespaden var i bruk. I den øvre ende av det cirka 80 centimeter lange skaftet er det en skaftknopp med noe større diameter enn skaftets midtparti. Redskapets totallengde er cirka 100 centimeter. Barkespaden veier 1660 gram, og mesteparten av tyngden er samlet i den fremre enden.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Barkespade, produsert av Elverum-smeden Helge Hansen Langhol. Denne modellen har utskiftbart blad, som er forankret i ei spalte i en ovenforliggende holder ved hjelp av to skruer. Eggstålet er sannsynligvis av et svensk fabrikat. Holderen er smidd sammen med en cirka 8 centimeter lang skaftholk, som har gjennombrutte hull for skruer, som låser forbindelsen mellom barkespadens jernkomponenter og treskaftet. Skaftet later til å være dreid av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det har ei markert «kule» nederst, like over innskjeftingspunktet. Denne kula skulle sannsynligvis både gi redskapet nødvendig tynge og skjerme den høyre handbaken til brukeren mot barkstrimlene. Kula er imidlertid flathøvlet på det som antas å ha vært undersida når barkespaden var i bruk. I den øvre ende av det cirka 80 centimeter lange skaftet er det en skaftknopp med noe større diameter enn skaftets midtparti. Redskapets totallengde er cirka 100 centimeter. Barkespaden veier 1660 gram, og mesteparten av tyngden er samlet i den fremre enden.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Barkespade, produsert av Elverum-smeden Helge Hansen Langhol. Denne modellen har utskiftbart blad, som er forankret i ei spalte i en ovenforliggende holder ved hjelp av to skruer. Eggstålet er sannsynligvis av et svensk fabrikat. Holderen er smidd sammen med en cirka 8 centimeter lang skaftholk, som har gjennombrutte hull for skruer, som låser forbindelsen mellom barkespadens jernkomponenter og treskaftet. Skaftet later til å være dreid av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det har ei markert «kule» nederst, like over innskjeftingspunktet. Denne kula skulle sannsynligvis både gi redskapet nødvendig tynge og skjerme den høyre handbaken til brukeren mot barkstrimlene. Kula er imidlertid flathøvlet på det som antas å ha vært undersida når barkespaden var i bruk. I den øvre ende av det cirka 80 centimeter lange skaftet er det en skaftknopp med noe større diameter enn skaftets midtparti. Redskapets totallengde er cirka 100 centimeter. Barkespaden veier 1660 gram, og mesteparten av tyngden er samlet i den fremre enden.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Barkespade, produsert av Elverum-smeden Helge Hansen Langhol. Denne modellen har utskiftbart blad, som er forankret i ei spalte i en ovenforliggende holder ved hjelp av to skruer. Eggstålet er sannsynligvis av et svensk fabrikat. Holderen er smidd sammen med en cirka 8 centimeter lang skaftholk, som har gjennombrutte hull for skruer, som låser forbindelsen mellom barkespadens jernkomponenter og treskaftet. Skaftet later til å være dreid av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det har ei markert «kule» nederst, like over innskjeftingspunktet. Denne kula skulle sannsynligvis både gi redskapet nødvendig tynge og skjerme den høyre handbaken til brukeren mot barkstrimlene. Kula er imidlertid flathøvlet på det som antas å ha vært undersida når barkespaden var i bruk. I den øvre ende av det cirka 80 centimeter lange skaftet er det en skaftknopp med noe større diameter enn skaftets midtparti. Redskapets totallengde er cirka 100 centimeter. Barkespaden veier 1660 gram, og mesteparten av tyngden er samlet i den fremre enden.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Barkespade, produsert av Elverum-smeden Helge Hansen Langhol. Denne modellen har utskiftbart blad, som er forankret i ei spalte i en ovenforliggende holder ved hjelp av to skruer. Eggstålet er sannsynligvis av et svensk fabrikat. Holderen er smidd sammen med en cirka 8 centimeter lang skaftholk, som har gjennombrutte hull for skruer, som låser forbindelsen mellom barkespadens jernkomponenter og treskaftet. Skaftet later til å være dreid av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det har ei markert «kule» nederst, like over innskjeftingspunktet. Denne kula skulle sannsynligvis både gi redskapet nødvendig tynge og skjerme den høyre handbaken til brukeren mot barkstrimlene. Kula er imidlertid flathøvlet på det som antas å ha vært undersida når barkespaden var i bruk. I den øvre ende av det cirka 80 centimeter lange skaftet er det en skaftknopp med noe større diameter enn skaftets midtparti. Redskapets totallengde er cirka 100 centimeter. Barkespaden veier 1660 gram, og mesteparten av tyngden er samlet i den fremre enden.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo