1
9
100
Kroket kniv, i Norsk Skogbruksmuseums opprinnelige aksesjonstekst kalt «skjæresaks», brukt til å skjære hulrom i arbeidsstykker av tre. Redskapet er 18,4 centimeter langt. Knivbladet er lagd av ei 1,7 centimeter bred og om lag 4 millimeter tjukk sstålstang som har ei eggside, som er fasslipt fra to sider, og ei ryggside, som er butt. Bladet stikker 7,3 centimeter fram fra treskaftet det er festet i, men stålet er bøyd, så lengden er egentlig noe større enn det nevnte målet indikerer. I forlengelsen av knivbladet er det antakelig en spisset jerntein, en tange, som er drevet inn i den ene enden av et 11,4 centimeter langt treskaft. Hullet for denne tangen ser ut til å være i romsligste laget. Den er derfor kilet fra to sider. Skaftet er noe sprukket ved disse kilepunktene. Denne redskapsdelen er spikket slik at den har fått et ovalt tverrsnitt. Overflata på skaftet har rester av brun maling.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kroket kniv, i Norsk Skogbruksmuseums opprinnelige aksesjonstekst kalt «skjæresaks», brukt til å skjære hulrom i arbeidsstykker av tre. Redskapet er 18,4 centimeter langt. Knivbladet er lagd av ei 1,7 centimeter bred og om lag 4 millimeter tjukk sstålstang som har ei eggside, som er fasslipt fra to sider, og ei ryggside, som er butt. Bladet stikker 7,3 centimeter fram fra treskaftet det er festet i, men stålet er bøyd, så lengden er egentlig noe større enn det nevnte målet indikerer. I forlengelsen av knivbladet er det antakelig en spisset jerntein, en tange, som er drevet inn i den ene enden av et 11,4 centimeter langt treskaft. Hullet for denne tangen ser ut til å være i romsligste laget. Den er derfor kilet fra to sider. Skaftet er noe sprukket ved disse kilepunktene. Denne redskapsdelen er spikket slik at den har fått et ovalt tverrsnitt. Overflata på skaftet har rester av brun maling.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kroket kniv, i Norsk Skogbruksmuseums opprinnelige aksesjonstekst kalt «skjæresaks», brukt til å skjære hulrom i arbeidsstykker av tre. Redskapet er 18,4 centimeter langt. Knivbladet er lagd av ei 1,7 centimeter bred og om lag 4 millimeter tjukk sstålstang som har ei eggside, som er fasslipt fra to sider, og ei ryggside, som er butt. Bladet stikker 7,3 centimeter fram fra treskaftet det er festet i, men stålet er bøyd, så lengden er egentlig noe større enn det nevnte målet indikerer. I forlengelsen av knivbladet er det antakelig en spisset jerntein, en tange, som er drevet inn i den ene enden av et 11,4 centimeter langt treskaft. Hullet for denne tangen ser ut til å være i romsligste laget. Den er derfor kilet fra to sider. Skaftet er noe sprukket ved disse kilepunktene. Denne redskapsdelen er spikket slik at den har fått et ovalt tverrsnitt. Overflata på skaftet har rester av brun maling.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kroket kniv, i Norsk Skogbruksmuseums opprinnelige aksesjonstekst kalt «skjæresaks», brukt til å skjære hulrom i arbeidsstykker av tre. Redskapet er 18,4 centimeter langt. Knivbladet er lagd av ei 1,7 centimeter bred og om lag 4 millimeter tjukk sstålstang som har ei eggside, som er fasslipt fra to sider, og ei ryggside, som er butt. Bladet stikker 7,3 centimeter fram fra treskaftet det er festet i, men stålet er bøyd, så lengden er egentlig noe større enn det nevnte målet indikerer. I forlengelsen av knivbladet er det antakelig en spisset jerntein, en tange, som er drevet inn i den ene enden av et 11,4 centimeter langt treskaft. Hullet for denne tangen ser ut til å være i romsligste laget. Den er derfor kilet fra to sider. Skaftet er noe sprukket ved disse kilepunktene. Denne redskapsdelen er spikket slik at den har fått et ovalt tverrsnitt. Overflata på skaftet har rester av brun maling.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kroket kniv, i Norsk Skogbruksmuseums opprinnelige aksesjonstekst kalt «skjæresaks», brukt til å skjære hulrom i arbeidsstykker av tre. Redskapet er 18,4 centimeter langt. Knivbladet er lagd av ei 1,7 centimeter bred og om lag 4 millimeter tjukk sstålstang som har ei eggside, som er fasslipt fra to sider, og ei ryggside, som er butt. Bladet stikker 7,3 centimeter fram fra treskaftet det er festet i, men stålet er bøyd, så lengden er egentlig noe større enn det nevnte målet indikerer. I forlengelsen av knivbladet er det antakelig en spisset jerntein, en tange, som er drevet inn i den ene enden av et 11,4 centimeter langt treskaft. Hullet for denne tangen ser ut til å være i romsligste laget. Den er derfor kilet fra to sider. Skaftet er noe sprukket ved disse kilepunktene. Denne redskapsdelen er spikket slik at den har fått et ovalt tverrsnitt. Overflata på skaftet har rester av brun maling.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kroket kniv, i Norsk Skogbruksmuseums opprinnelige aksesjonstekst kalt «skjæresaks», brukt til å skjære hulrom i arbeidsstykker av tre. Redskapet er 18,4 centimeter langt. Knivbladet er lagd av ei 1,7 centimeter bred og om lag 4 millimeter tjukk sstålstang som har ei eggside, som er fasslipt fra to sider, og ei ryggside, som er butt. Bladet stikker 7,3 centimeter fram fra treskaftet det er festet i, men stålet er bøyd, så lengden er egentlig noe større enn det nevnte målet indikerer. I forlengelsen av knivbladet er det antakelig en spisset jerntein, en tange, som er drevet inn i den ene enden av et 11,4 centimeter langt treskaft. Hullet for denne tangen ser ut til å være i romsligste laget. Den er derfor kilet fra to sider. Skaftet er noe sprukket ved disse kilepunktene. Denne redskapsdelen er spikket slik at den har fått et ovalt tverrsnitt. Overflata på skaftet har rester av brun maling.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kroket kniv, i Norsk Skogbruksmuseums opprinnelige aksesjonstekst kalt «skjæresaks», brukt til å skjære hulrom i arbeidsstykker av tre. Redskapet er 18,4 centimeter langt. Knivbladet er lagd av ei 1,7 centimeter bred og om lag 4 millimeter tjukk sstålstang som har ei eggside, som er fasslipt fra to sider, og ei ryggside, som er butt. Bladet stikker 7,3 centimeter fram fra treskaftet det er festet i, men stålet er bøyd, så lengden er egentlig noe større enn det nevnte målet indikerer. I forlengelsen av knivbladet er det antakelig en spisset jerntein, en tange, som er drevet inn i den ene enden av et 11,4 centimeter langt treskaft. Hullet for denne tangen ser ut til å være i romsligste laget. Den er derfor kilet fra to sider. Skaftet er noe sprukket ved disse kilepunktene. Denne redskapsdelen er spikket slik at den har fått et ovalt tverrsnitt. Overflata på skaftet har rester av brun maling.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kroket kniv, i Norsk Skogbruksmuseums opprinnelige aksesjonstekst kalt «skjæresaks», brukt til å skjære hulrom i arbeidsstykker av tre. Redskapet er 18,4 centimeter langt. Knivbladet er lagd av ei 1,7 centimeter bred og om lag 4 millimeter tjukk sstålstang som har ei eggside, som er fasslipt fra to sider, og ei ryggside, som er butt. Bladet stikker 7,3 centimeter fram fra treskaftet det er festet i, men stålet er bøyd, så lengden er egentlig noe større enn det nevnte målet indikerer. I forlengelsen av knivbladet er det antakelig en spisset jerntein, en tange, som er drevet inn i den ene enden av et 11,4 centimeter langt treskaft. Hullet for denne tangen ser ut til å være i romsligste laget. Den er derfor kilet fra to sider. Skaftet er noe sprukket ved disse kilepunktene. Denne redskapsdelen er spikket slik at den har fått et ovalt tverrsnitt. Overflata på skaftet har rester av brun maling.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Kroket kniv, i Norsk Skogbruksmuseums opprinnelige aksesjonstekst kalt «skjæresaks», brukt til å skjære hulrom i arbeidsstykker av tre. Redskapet er 18,4 centimeter langt. Knivbladet er lagd av ei 1,7 centimeter bred og om lag 4 millimeter tjukk sstålstang som har ei eggside, som er fasslipt fra to sider, og ei ryggside, som er butt. Bladet stikker 7,3 centimeter fram fra treskaftet det er festet i, men stålet er bøyd, så lengden er egentlig noe større enn det nevnte målet indikerer. I forlengelsen av knivbladet er det antakelig en spisset jerntein, en tange, som er drevet inn i den ene enden av et 11,4 centimeter langt treskaft. Hullet for denne tangen ser ut til å være i romsligste laget. Den er derfor kilet fra to sider. Skaftet er noe sprukket ved disse kilepunktene. Denne redskapsdelen er spikket slik at den har fått et ovalt tverrsnitt. Overflata på skaftet har rester av brun maling.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo