Tømmersaksa er i hovedsak et smijernsprodukt. Den har to S-formete armer/klør som er smidd av stangjern med rektangulært tverrsnitt (2,6 X 1,3 centimeter). Det ene av disse elementene er 85,5 centimeter langt, det andre 75,5 centimeter. Begge disse målene er tratt irett linje mellom lengst fraliggende punkter på de S-formete bøylene. Disse to elementene er hengslet sammen ved hjelp av en jernbolt, slik at de nedre endene, som har spisse endestykker, peker mot hverandre. I de øvre endene av saksearmene er det gjennombrutte hull, antakelig for feste av tau eller vaiere soøm be brukt når saksa ble brukt fra båt eller flåte. Jernaksen som tjener som hengslingspunkt for de to armene er videreført som en krok på den ene sida av saksa. På denne kroken er det tredd fire retangulære korkskiver som er suksessivt større med økende avstand fra hengslingspunktet. Korkelementene danner en avkortet rektangulær pyramide med 8 x 7 centimeters grunnflate, 13 X 9,5 centimeters toppflateflate og høyde 24,5 centimeter. Dette må ha vært et flytelegeme som skulle gi oppdrift i vannet og dermed kompensere for tyngden i de materialene saksa er lagd av. Den ene saksearmen er påskrudd en jernkomponent som står vinkelrett på hovedarmen med cirka 30 centimeters utstikk mot hver side. Denne komponentens funksjon er foreløpig noe usikker. I hullene i overendene av saksearmene er det fastknyttet en 4 millimeter tjukk vaier, som antakelig ble brukt ved heving og senking av saksa. Gjenstanden ble brukt til å hente opp søkketømmer fra fløtingsvassdrag.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Tømmersaksa er i hovedsak et smijernsprodukt. Den har to S-formete armer/klør som er smidd av stangjern med rektangulært tverrsnitt (2,6 X 1,3 centimeter). Det ene av disse elementene er 85,5 centimeter langt, det andre 75,5 centimeter. Begge disse målene er tratt irett linje mellom lengst fraliggende punkter på de S-formete bøylene. Disse to elementene er hengslet sammen ved hjelp av en jernbolt, slik at de nedre endene, som har spisse endestykker, peker mot hverandre. I de øvre endene av saksearmene er det gjennombrutte hull, antakelig for feste av tau eller vaiere soøm be brukt når saksa ble brukt fra båt eller flåte. Jernaksen som tjener som hengslingspunkt for de to armene er videreført som en krok på den ene sida av saksa. På denne kroken er det tredd fire retangulære korkskiver som er suksessivt større med økende avstand fra hengslingspunktet. Korkelementene danner en avkortet rektangulær pyramide med 8 x 7 centimeters grunnflate, 13 X 9,5 centimeters toppflateflate og høyde 24,5 centimeter. Dette må ha vært et flytelegeme som skulle gi oppdrift i vannet og dermed kompensere for tyngden i de materialene saksa er lagd av. Den ene saksearmen er påskrudd en jernkomponent som står vinkelrett på hovedarmen med cirka 30 centimeters utstikk mot hver side. Denne komponentens funksjon er foreløpig noe usikker. I hullene i overendene av saksearmene er det fastknyttet en 4 millimeter tjukk vaier, som antakelig ble brukt ved heving og senking av saksa. Gjenstanden ble brukt til å hente opp søkketømmer fra fløtingsvassdrag.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum