• Blinkeøks der det sitter igjen bare et lite bruddstykke av skaftet i øksas «øye» (skafthull). Dette er ei tveegget øks. I den ene enden er det et vanlig, plant blad med konvekst buet egg. Den ble brukt til å hogge bless i barken på trær som skulle felles, før man vendte øksa og hogg et merke i blesset med den profilerte eggen i den andre enden. Den er utsmidd på den ene sida av bladaksen (asymmetrisk) og har et triangulært tverrsnitt med et lite buet innsnitt sentralt på den ene sida. Lengdeaksen på øksa er noe buet, slik at den fremre tverrenden er konveks mens den bakre er konkav. Øyet (skafthullet) på øksa har et ovalt, neste ellipseformet tverrsnitt. Her sitter det en stump av et kilet treskaft. Øksa er stemplet «H. ILSAAS  RENA», som antakelig er navnet og bostedet til smeden som produserte dette redskapet.

Blinkeøksene ble brukt af skogeierne eller deres driftsbestyrere uynder planlegging av påfølgende vintersesongs drifter. Trær som skulle felles ble merket, vanligvis med et bless i brysthøyde, godt synlig også etter at snøen hadde lagt seg, og et ved rota. Det siste ble påslått primært for at skogeieren påfølgende barmarkssesong skulle kunne kontrollere at skogsarbeiderne hadde hogd de blinkede trærne, og bare dem. Tidlig på 1900-tallet fikk de fleste norske skogkommuner skogforskrifter som at det fortrinnsvis var fylkesskogmesterne og de kommunale skogoppsynsmennene som skulle blinke.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Blinkeøks der det sitter igjen bare et lite bruddstykke av skaftet i øksas «øye» (skafthull). Dette er ei tveegget øks. I den ene enden er det et vanlig, plant blad med konvekst buet egg. Den ble brukt til å hogge bless i barken på trær som skulle felles, før man vendte øksa og hogg et merke i blesset med den profilerte eggen i den andre enden. Den er utsmidd på den ene sida av bladaksen (asymmetrisk) og har et triangulært tverrsnitt med et lite buet innsnitt sentralt på den ene sida. Lengdeaksen på øksa er noe buet, slik at den fremre tverrenden er konveks mens den bakre er konkav. Øyet (skafthullet) på øksa har et ovalt, neste ellipseformet tverrsnitt. Her sitter det en stump av et kilet treskaft. Øksa er stemplet «H. ILSAAS  RENA», som antakelig er navnet og bostedet til smeden som produserte dette redskapet.

Blinkeøksene ble brukt af skogeierne eller deres driftsbestyrere uynder planlegging av påfølgende vintersesongs drifter. Trær som skulle felles ble merket, vanligvis med et bless i brysthøyde, godt synlig også etter at snøen hadde lagt seg, og et ved rota. Det siste ble påslått primært for at skogeieren påfølgende barmarkssesong skulle kunne kontrollere at skogsarbeiderne hadde hogd de blinkede trærne, og bare dem. Tidlig på 1900-tallet fikk de fleste norske skogkommuner skogforskrifter som at det fortrinnsvis var fylkesskogmesterne og de kommunale skogoppsynsmennene som skulle blinke.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Øks

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to