Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Kurv
Sponkurven har blitt brukt til bærplukking. Sponene er trolig høvlet av gran.
Kurven er rettflettet, og har en bøyd hank.
Bunnen har en rektangulær form. Sponene er vikt opp, o ...
Sponkurven har blitt brukt til bærplukking. Sponene er trolig høvlet av gran.
Kurven er rettflettet, og har en bøyd hank.
Bunnen har en rektangulær form. Sponene er vikt opp, og sidene er rette. Kanten danner en form som er tilsvarende bunnen. På kurvens kant er det lagt på et smalere spon på innsiden og på utsiden av kurven som er festet med spiker. Sponet på ytterkanten er festet på kurvens langside, mens sponet på innerkanten er festet på kurvens kortside.
På tvers av hankens midtparti er det en bærehank. Hanken er festet mellom flettet side og indre kantspon. Hanken består av spon i to, til dels tre lag. Spiker er slått inn i kantsponet.
Giveren Ola Kolstad forteller at det i Nord-Odal fantes en kurvmaker og bureiser ved navn Svein Jonsrud, som på 1930-tallet hadde som vintersyssel å lage slike kurver. Kurvene ble brukt som beholdere for blåbær som ble eksportert til engelske gruvebyer. Bærene ble til dels plukket direkte i kurvene, stundom også med bærplukker. Flere kurver ble etter hvert samlet i kasser, som seinere ble båret hjem som "tårn" på plukkernes rygger. Kolstad nevner også slekkjøring med hest. Blåbærplukking med henblikk på eksportsalg kunne sysselsette hele familier i sesongen. Ola Kolstad forteller at transporten måtte skje med største forsiktighet, og at det var svært viktig at bæra var tørr med tanke på at den ikke skulle bli fordervet før den nådde mottakerne.
About the object
about
Sponkurven har blitt brukt til bærplukking. Sponene er trolig høvlet av gran.
Kurven er rettflettet, og har en bøyd hank.
Bunnen har en rektangulær form. Sponene er vikt opp, og sidene er rette. Kanten danner en form som er tilsvarende bunnen. På kurvens kant er det lagt på et smalere spon på innsiden og på utsiden av kurven...
Sponkurven har blitt brukt til bærplukking. Sponene er trolig høvlet av gran.
Kurven er rettflettet, og har en bøyd hank.
Bunnen har en rektangulær form. Sponene er vikt opp, og sidene er rette. Kanten danner en form som er tilsvarende bunnen. På kurvens kant er det lagt på et smalere spon på innsiden og på utsiden av kurven som er festet med spiker. Sponet på ytterkanten er festet på kurvens langside, mens sponet på innerkanten er festet på kurvens kortside.
På tvers av hankens midtparti er det en bærehank. Hanken er festet mellom flettet side og indre kantspon. Hanken består av spon i to, til dels tre lag. Spiker er slått inn i kantsponet.
Giveren Ola Kolstad forteller at det i Nord-Odal fantes en kurvmaker og bureiser ved navn Svein Jonsrud, som på 1930-tallet hadde som vintersyssel å lage slike kurver. Kurvene ble brukt som beholdere for blåbær som ble eksportert til engelske gruvebyer. Bærene ble til dels plukket direkte i kurvene, stundom også med bærplukker. Flere kurver ble etter hvert samlet i kasser, som seinere ble båret hjem som "tårn" på plukkernes rygger. Kolstad nevner også slekkjøring med hest. Blåbærplukking med henblikk på eksportsalg kunne sysselsette hele familier i sesongen. Ola Kolstad forteller at transporten måtte skje med største forsiktighet, og at det var svært viktig at bæra var tørr med tanke på at den ikke skulle bli fordervet før den nådde mottakerne.
Giveren Ola Kolstad forteller at det i Nord-Odal fantes en korgmaker og bureiser ved navn Svein Jonsrud, som på 1930-tallet hadde som vintersyssel å lage slike korger. Korgene ble brukt som beholdere for blåbær som ble eksportert til engelske gruvebyer. Bæra ble til dels plukket direkte i korgene, stundom også med bærplukker. Flere korger ble etter hvert samlet i kasser, som seinere ble båret hjem som "tårn" på plukkernes rygger. Kolstad nevner også slekkjøring med hest. Blåbærplukking med henblikk på eksportsalg kunne sysselsette hele familier i sesongen. Ola Kolstad forteller at transporten måtte skje med største forsiktighet, og at det var svært viktig at bæra var tørr med tanke på at den ikke skulle bli fordervet før den nådde mottakerne.
Other informationOla Kolstad har vært gardbruker på Øvre Fjell i Nord-Odal siden 1958. Eiendommen har 75 mål åkerjord, 90 mål beitemark og bortimot 1000 mål utmark. Ola driver tradisjonelt, og er opptatt av hestehold og lokalhistorie. Han har, sammen med et par andre karer fra Nord-Odal, i mange år demonstrert produksjon av takflis ved hjelp av hest og flisokse under Jakt- og fiskedagene på Norsk Skogmuseum.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».