Anno Norsk skogmuseum

  • Blinkeøks, brukt til å merke trær som skulle hogges forestående driftssesong. Dette er en tveegget øksetype, med et «vanlig» plant, kileformet blad med konvekst buet egglinje på den ene sida og en profilert stålsko med fasslipt egg på den andre. I dette tilfellet er øksehodet 22,5 centimeter høyt (fra egg til egg). Sentralt på denne smidde delen er det et «øye» eller «vedarom» med ovalt tverrsnitt (4,8 X 1,0 cm i fronten) for skaftet. Det plane, kileformete bladet er 6,7 centimeter bredt i den ytre enden (i rett linje mellom egglinjas ender). Den profilerte stålskoen med fasslipt egg er utsmidd på det som blir høyre side av øksehodet når denne eggen skal brukes. Denne komponenten er 3,2 centimeter høy (målt ved smaleste punkt i ytterkant). Eggprofilen er en likebeint trekant. Øksa veier 1 045 gram. Den ene kjaken på øksa er stemplet av produsenten «CHR. ØSTMO ELVERUM». Denne kjaken har også et gjennombrutt hull som gjorde det mulig å sette inn en skrue som skulle hindre at øksehodet falt av skaftet under bruk. Denne øksa er avlevert til museet uskjeftet. Blinkeøksa var et viktig redskap i hogstregimer der skogeier eller en annen fagperson på vegne av skogeier ønsket å styre hogsten i retning av trær som det var økonomisk lønnsomt å avvirke, enten fordi disse trærne hadde en bruks- eller omsetningsverdi som man ønsket å realisere, eller fordi felling kunne gagne andre, omkringstående trær og gi dem bedre utviklingsmuligheter. Stammene på de trærne som skulle felles fikk blinkebless i brysthøyde, der disse blessene var godt synlige for skogsarbeiderne også i djupsnø vinterstid. Når barkstrimlene var hogd løs, vendte blinkeren øksa og slo inn det profilerte merket i blinkeblesset. Dermed fikk han tydeliggjort at blesset i stammen ikke var noen tilfeldig skramme treet hadde fått - det var et signal om en tydelig intensjon om å felle det blinkede treet. Det var vanlig at det ble hogd blinkebless med merke også nede ved rota. Dette merket ble sittende på stubben etter at treet var felt, og det gjorde det mulig for skogeieren eller driftsbestyreren å kontrollere at skogsarbeiderne hadde hogd de blinkete trærne, og bare dem. Eldre registreringstekst: «Blinkeøks uten skaft. Eggen er noe skadet. Øksa ser ut til å være behandlet med voks. Trekantformet merke.»
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Blinkeøks, brukt til å merke trær som skulle hogges forestående driftssesong. Dette er en tveegget øksetype, med et «vanlig» plant, kileformet blad med konvekst buet egglinje på den ene sida og en profilert stålsko med fasslipt egg på den andre. I dette tilfellet er øksehodet 22,5 centimeter høyt (fra egg til egg). Sentralt på denne smidde delen er det et «øye» eller «vedarom» med ovalt tverrsnitt (4,8 X 1,0 cm i fronten) for skaftet. Det plane, kileformete bladet er 6,7 centimeter bredt i den ytre enden (i rett linje mellom egglinjas ender). Den profilerte stålskoen med fasslipt egg er utsmidd på det som blir høyre side av øksehodet når denne eggen skal brukes. Denne komponenten er 3,2 centimeter høy (målt ved smaleste punkt i ytterkant). Eggprofilen er en likebeint trekant. Øksa veier 1 045 gram. Den ene kjaken på øksa er stemplet av produsenten «CHR. ØSTMO ELVERUM». Denne kjaken har også et gjennombrutt hull som gjorde det mulig å sette inn en skrue som skulle hindre at øksehodet falt av skaftet under bruk. Denne øksa er avlevert til museet uskjeftet. Blinkeøksa var et viktig redskap i hogstregimer der skogeier eller en annen fagperson på vegne av skogeier ønsket å styre hogsten i retning av trær som det var økonomisk lønnsomt å avvirke, enten fordi disse trærne hadde en bruks- eller omsetningsverdi som man ønsket å realisere, eller fordi felling kunne gagne andre, omkringstående trær og gi dem bedre utviklingsmuligheter. Stammene på de trærne som skulle felles fikk blinkebless i brysthøyde, der disse blessene var godt synlige for skogsarbeiderne også i djupsnø vinterstid. Når barkstrimlene var hogd løs, vendte blinkeren øksa og slo inn det profilerte merket i blinkeblesset. Dermed fikk han tydeliggjort at blesset i stammen ikke var noen tilfeldig skramme treet hadde fått - det var et signal om en tydelig intensjon om å felle det blinkede treet. Det var vanlig at det ble hogd blinkebless med merke også nede ved rota. Dette merket ble sittende på stubben etter at treet var felt, og det gjorde det mulig for skogeieren eller driftsbestyreren å kontrollere at skogsarbeiderne hadde hogd de blinkete trærne, og bare dem. Eldre registreringstekst: «Blinkeøks uten skaft. Eggen er noe skadet. Øksa ser ut til å være behandlet med voks. Trekantformet merke.»
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Blinkeøks, brukt til å merke trær som skulle hogges forestående driftssesong. Dette er en tveegget øksetype, med et «vanlig» plant, kileformet blad med konvekst buet egglinje på den ene sida og en profilert stålsko med fasslipt egg på den andre. I dette tilfellet er øksehodet 22,5 centimeter høyt (fra egg til egg). Sentralt på denne smidde delen er det et «øye» eller «vedarom» med ovalt tverrsnitt (4,8 X 1,0 cm i fronten) for skaftet. Det plane, kileformete bladet er 6,7 centimeter bredt i den ytre enden (i rett linje mellom egglinjas ender). Den profilerte stålskoen med fasslipt egg er utsmidd på det som blir høyre side av øksehodet når denne eggen skal brukes. Denne komponenten er 3,2 centimeter høy (målt ved smaleste punkt i ytterkant). Eggprofilen er en likebeint trekant. Øksa veier 1 045 gram. Den ene kjaken på øksa er stemplet av produsenten «CHR. ØSTMO ELVERUM». Denne kjaken har også et gjennombrutt hull som gjorde det mulig å sette inn en skrue som skulle hindre at øksehodet falt av skaftet under bruk. Denne øksa er avlevert til museet uskjeftet. Blinkeøksa var et viktig redskap i hogstregimer der skogeier eller en annen fagperson på vegne av skogeier ønsket å styre hogsten i retning av trær som det var økonomisk lønnsomt å avvirke, enten fordi disse trærne hadde en bruks- eller omsetningsverdi som man ønsket å realisere, eller fordi felling kunne gagne andre, omkringstående trær og gi dem bedre utviklingsmuligheter. Stammene på de trærne som skulle felles fikk blinkebless i brysthøyde, der disse blessene var godt synlige for skogsarbeiderne også i djupsnø vinterstid. Når barkstrimlene var hogd løs, vendte blinkeren øksa og slo inn det profilerte merket i blinkeblesset. Dermed fikk han tydeliggjort at blesset i stammen ikke var noen tilfeldig skramme treet hadde fått - det var et signal om en tydelig intensjon om å felle det blinkede treet. Det var vanlig at det ble hogd blinkebless med merke også nede ved rota. Dette merket ble sittende på stubben etter at treet var felt, og det gjorde det mulig for skogeieren eller driftsbestyreren å kontrollere at skogsarbeiderne hadde hogd de blinkete trærne, og bare dem. Eldre registreringstekst: «Blinkeøks uten skaft. Eggen er noe skadet. Øksa ser ut til å være behandlet med voks. Trekantformet merke.»
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Blinkeøks, brukt til å merke trær som skulle hogges forestående driftssesong. Dette er en tveegget øksetype, med et «vanlig» plant, kileformet blad med konvekst buet egglinje på den ene sida og en profilert stålsko med fasslipt egg på den andre. I dette tilfellet er øksehodet 22,5 centimeter høyt (fra egg til egg). Sentralt på denne smidde delen er det et «øye» eller «vedarom» med ovalt tverrsnitt (4,8 X 1,0 cm i fronten) for skaftet. Det plane, kileformete bladet er 6,7 centimeter bredt i den ytre enden (i rett linje mellom egglinjas ender). Den profilerte stålskoen med fasslipt egg er utsmidd på det som blir høyre side av øksehodet når denne eggen skal brukes. Denne komponenten er 3,2 centimeter høy (målt ved smaleste punkt i ytterkant). Eggprofilen er en likebeint trekant. Øksa veier 1 045 gram. Den ene kjaken på øksa er stemplet av produsenten «CHR. ØSTMO ELVERUM». Denne kjaken har også et gjennombrutt hull som gjorde det mulig å sette inn en skrue som skulle hindre at øksehodet falt av skaftet under bruk. Denne øksa er avlevert til museet uskjeftet. Blinkeøksa var et viktig redskap i hogstregimer der skogeier eller en annen fagperson på vegne av skogeier ønsket å styre hogsten i retning av trær som det var økonomisk lønnsomt å avvirke, enten fordi disse trærne hadde en bruks- eller omsetningsverdi som man ønsket å realisere, eller fordi felling kunne gagne andre, omkringstående trær og gi dem bedre utviklingsmuligheter. Stammene på de trærne som skulle felles fikk blinkebless i brysthøyde, der disse blessene var godt synlige for skogsarbeiderne også i djupsnø vinterstid. Når barkstrimlene var hogd løs, vendte blinkeren øksa og slo inn det profilerte merket i blinkeblesset. Dermed fikk han tydeliggjort at blesset i stammen ikke var noen tilfeldig skramme treet hadde fått - det var et signal om en tydelig intensjon om å felle det blinkede treet. Det var vanlig at det ble hogd blinkebless med merke også nede ved rota. Dette merket ble sittende på stubben etter at treet var felt, og det gjorde det mulig for skogeieren eller driftsbestyreren å kontrollere at skogsarbeiderne hadde hogd de blinkete trærne, og bare dem. Eldre registreringstekst: «Blinkeøks uten skaft. Eggen er noe skadet. Øksa ser ut til å være behandlet med voks. Trekantformet merke.»
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Blinkeøks, brukt til å merke trær som skulle hogges forestående driftssesong. Dette er en tveegget øksetype, med et «vanlig» plant, kileformet blad med konvekst buet egglinje på den ene sida og en profilert stålsko med fasslipt egg på den andre. I dette tilfellet er øksehodet 22,5 centimeter høyt (fra egg til egg). Sentralt på denne smidde delen er det et «øye» eller «vedarom» med ovalt tverrsnitt (4,8 X 1,0 cm i fronten) for skaftet. Det plane, kileformete bladet er 6,7 centimeter bredt i den ytre enden (i rett linje mellom egglinjas ender). Den profilerte stålskoen med fasslipt egg er utsmidd på det som blir høyre side av øksehodet når denne eggen skal brukes. Denne komponenten er 3,2 centimeter høy (målt ved smaleste punkt i ytterkant). Eggprofilen er en likebeint trekant. Øksa veier 1 045 gram. Den ene kjaken på øksa er stemplet av produsenten «CHR. ØSTMO ELVERUM». Denne kjaken har også et gjennombrutt hull som gjorde det mulig å sette inn en skrue som skulle hindre at øksehodet falt av skaftet under bruk. Denne øksa er avlevert til museet uskjeftet. Blinkeøksa var et viktig redskap i hogstregimer der skogeier eller en annen fagperson på vegne av skogeier ønsket å styre hogsten i retning av trær som det var økonomisk lønnsomt å avvirke, enten fordi disse trærne hadde en bruks- eller omsetningsverdi som man ønsket å realisere, eller fordi felling kunne gagne andre, omkringstående trær og gi dem bedre utviklingsmuligheter. Stammene på de trærne som skulle felles fikk blinkebless i brysthøyde, der disse blessene var godt synlige for skogsarbeiderne også i djupsnø vinterstid. Når barkstrimlene var hogd løs, vendte blinkeren øksa og slo inn det profilerte merket i blinkeblesset. Dermed fikk han tydeliggjort at blesset i stammen ikke var noen tilfeldig skramme treet hadde fått - det var et signal om en tydelig intensjon om å felle det blinkede treet. Det var vanlig at det ble hogd blinkebless med merke også nede ved rota. Dette merket ble sittende på stubben etter at treet var felt, og det gjorde det mulig for skogeieren eller driftsbestyreren å kontrollere at skogsarbeiderne hadde hogd de blinkete trærne, og bare dem. Eldre registreringstekst: «Blinkeøks uten skaft. Eggen er noe skadet. Øksa ser ut til å være behandlet med voks. Trekantformet merke.»
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Øks

About the object

  • about
  • DesignationØks
  • Precise designationBlinkeøks
  • IdentifierSJF.12209
  • Type Thing
  • Inscription
    • Primær, Stempel: «CHR. ØSTMO ELVERUM» «6» «10» «35»
  • Dimensions value
    • HøydeØksehodet - fra egg til egg22.6 cm
    • BreddeKileformet blad6.7 cm
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

History

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Classification

References

License information

  • License Contact owner for more information

Metadata

  • IdentifierSJF.12209
  • Part of collectionAnno Norsk skogmuseum
  • Owner of collectionStiftelsen Norsk Skogmuseum
  • InstitutionAnno Norsk skogmuseum
  • Date publishedMarch 17, 2014
  • Date updatedApril 13, 2023
  • DIMU-CODE011022739167
  • UUID15202ab4-286b-4445-82e5-5307d313a0df
  • Tags

There are 46,822 results in Anno Norsk skogmuseum:

Patroneske

Winchester Repeating Arms Company

Patroneske. Eske av papp med s...

8 pictures

Anno Norsk skogmuseum
Servise

Knutzen, William

Servise av keramikk i 14 deler...

8 pictures

Anno Norsk skogmuseum
Asbjørn Hørgård: innovativ fiskeutstyrsprodusent fra Trøndelag

Asbjørn Hørgård: innovativ fiskeutstyrsprodusent fra Trøndelag

By Anno Norsk skogmuseum

Bærrenser

Bærrenser med sveiv, på stativ. Påsatt sekundær forlengelse av be...

5 pictures

Anno Norsk skogmuseum
Blåbergkorg med dekkpapir

Blåbergkorg med dekkpapir. Korga er laget av furuspon. Korga er 3...

5 pictures

Anno Norsk skogmuseum

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

Select the images you want to order

Share to