History
-
Måling og merkingen av tømmeret foregikk ved eierskifte, i de fleste tilfeller idet virket var kjørt fram til vassdrag og lagt på elverbakker eller direkte på isen (på innsjøer og større, stilleflytende elver). I og med at kjøringa stort sett foregikk på vinterføre, ble dette i overgangsfasen mellom vinter og vår, før isen gikk og smeltevannsflommen med god vannføring for tømmerfløting kom. Før tømmeret kunne slås ut i fløringsvassdraget, måtte det takseres og merkes med kjøperens merke. Målinga var en verditakst der lengde og diameter ble registrert, noe som innebar at tømmeret ble klassifisert etter kvalitet og brukspotesial. Merkinga foregikk ved at stokkene ble påført et identifikasjonsmerke som fortalte alle som hadde med fløtinga å gjøre hvilken tømmerhandler som skulle ha enhver tømmerstokk i vassdraget. Fra riktig gammelt av ble slike merker påført ved hjelp av et rivjern, men etter hvert kom det profilerte merkeøkser som hadde profilert egg, og som gav langt tydeligere avtrykk i yteveden på stokkene. Merkeprofilene skulle være forskjellige og lett gjenkjennbare, for det var slike merker som skulle tjene som identifikasjon slik at de ulike kjøpernes tømmer kunne skilles ut ved lenseanleggene lengre nede i vassdraget (Bækkelund, 2001 s. 102-103). For store vassdrag, der det var mange tømmerkjøpere, ble det lagd merkekart som gav en oversikt over kjøperens merker. Ettersom noen tømmerhandlere gikk konkurs og nye kom til, måtte merkekartene revideres med visse mellomrom. I slike tilfeller var det ikke uvanlig at eldre, utgåtte merker ble gjeninnført som identifikasjonssymbol for nye aktører i tømmerhandelen. Det var dessuten slik at enkelte kjøpere hadde flere merker, der hvert enkelt var forbeholdt et bestemt sortiment. Dermed kunne man regne med å få tømmeret ferdig sortert fra lenseanlegget.
Merkekartet er antakelig det eldste bevarte for Glomma fra 1804. Kartet har en overskrift som lyder «Cart over Tømmerets Mærker som flages ved Bings Læntser etc. ». Alle merkene på kartet referer til figurøkser, så bruk av rivjern til tømmerkmerking var nok for lengst slutt i Glomma omkring 1800. (Vestheim, 1998 s. 65)
Produksjon: 1804
Aksesjon: 1984 - 1986
- Giver/siste eierGlomma fellesfløtingsforening (1987)
- HistoryJfr. Vestheim, Øyvind 1998: Fløting gjennom århundrer
- Adresse, HovedadministrasjonNorge Oslo (fylke) Oslo Tollbugata 24, 0157 Oslo
- ProfessionOrganisasjon med finansiering og administrasjon av tømmerfløting som oppgave
- Alternative namesChristiania Tømmerdirektion (Sammenslått med Nedre Glommen fællesfløtningsforening/Fredrikstad Tømmerdirektion 1936-37) Fredrikstad Tømmerdirektion (Sammenslått med Øvre Glommen fællesfløtningsforening/Christiania Tømmerdirektion 1936-37) Glommen fellesfløtingsforening G.F.F.F
- GenderUkjent
- NationalityNorsk
- DigitaltMuseumSearch in «Glomma fellesfløtingsforening»
Classification
References
-
- LitteraturreferanserVestheim, Øyvind:" Fløting gjennom århundrer. Fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget", 1998 s. 65.
- LitteraturreferanserBækkelund, Bjørn: "Skogen som arbeidsplass", i Tid for Skog. Norsk Skogbruksmuseum årbok nr. 15, 2001.
License information
- License Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Metadata
- IdentifierSJF.12530
- Part of collectionAnno Norsk skogmuseum
- Owner of collectionStiftelsen Norsk Skogmuseum
- InstitutionAnno Norsk skogmuseum
- Date publishedMarch 17, 2014
- Date updatedApril 13, 2023
- DIMU-CODE011022739486
- UUID5c695477-ea36-4099-b49a-83b943569fde
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».