1
6
100
Trolig ei rotte-/musfelle. Fella er laget av et uthulet trestykke, antatt bjørk. Trestykket har en "skolestliknende" form. I hulrommet som er på siden, i ene enden av trestykket, er det mulig å feste åte til en krok. Fella er tenkt konstruert slik at den skal ta livet til musa / rotta umiddelbart. På siden langsmed trestykket er det festet ei fjær (bladstål) som står oppspent når fella er gildret. Enden av denne fjæra er smidd ut til et flattjern med sagtagger på undersiden. "Fjæra" er festet til en firkanttapp i ene enden av trestykket. Foran åpningen til hulrommet er det festet et taggete flattjern (minner om sagtagger). En får da to "sager" som står mot hverandre. Når dyret stikker hodet inn i hulrommet og drar åtet i mot seg, utløses mekanismen som kan sammenlignes med funksjonen til en svanehalssaks. (En fotsaks fungerer motsatt ved at dyrets vekt, gjerne foten, utløser mekanismen ved at dyret tråkker på en trampeplate. ) Når mekanismen er utløst får dyret et "flattjern" med tagger over hode eller nakke og samtidig blir hodet trykket ned mot det andre sagtaggete flattjernet på undersiden, altså som en saks. Sagtennene kompenserer for svak slagkraft og holder byttet fast. (Noe som kan medføre en pinefull død. ) Åtekroken festes til en gjennomgående uttrekkbar jerntapp. Fella gildres ved at den fjærbelastede delen løftes opp som ei saks. Det er smidd ut en tapp i enden som er bøyd tilnærmet vinklerett, slik at det skal ære enkelt å løfte den fjærbelastede delen opp. Når en har løftet opp den fjærbelastede delen, fører man en hengslet jerntapp inn under sagtennene, jerntappen festes til et innhakk øverst på åtekroken, på den delen av åtekroken som stikker fram på toppen av fella over hulrommet. Lengst fram på fella, cirka 1 cm ved siden av hulrommet, er det en jernbøyle som er cirka 9 cm høy. Den stikker om lag en halv centimeter ut fra trestykket, og danner på den måten en slisse for den beveglige sagtannede (fjæra). Bøylen er spikret fast til trestykket på under- og oversiden. Jernet som bøylen er laget av er smidd flatt ut til "plater" i begge ender. Det er hull for spiker i disse "platene".
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Trolig ei rotte-/musfelle. Fella er laget av et uthulet trestykke, antatt bjørk. Trestykket har en "skolestliknende" form. I hulrommet som er på siden, i ene enden av trestykket, er det mulig å feste åte til en krok. Fella er tenkt konstruert slik at den skal ta livet til musa / rotta umiddelbart. På siden langsmed trestykket er det festet ei fjær (bladstål) som står oppspent når fella er gildret. Enden av denne fjæra er smidd ut til et flattjern med sagtagger på undersiden. "Fjæra" er festet til en firkanttapp i ene enden av trestykket. Foran åpningen til hulrommet er det festet et taggete flattjern (minner om sagtagger). En får da to "sager" som står mot hverandre. Når dyret stikker hodet inn i hulrommet og drar åtet i mot seg, utløses mekanismen som kan sammenlignes med funksjonen til en svanehalssaks. (En fotsaks fungerer motsatt ved at dyrets vekt, gjerne foten, utløser mekanismen ved at dyret tråkker på en trampeplate. ) Når mekanismen er utløst får dyret et "flattjern" med tagger over hode eller nakke og samtidig blir hodet trykket ned mot det andre sagtaggete flattjernet på undersiden, altså som en saks. Sagtennene kompenserer for svak slagkraft og holder byttet fast. (Noe som kan medføre en pinefull død. ) Åtekroken festes til en gjennomgående uttrekkbar jerntapp. Fella gildres ved at den fjærbelastede delen løftes opp som ei saks. Det er smidd ut en tapp i enden som er bøyd tilnærmet vinklerett, slik at det skal ære enkelt å løfte den fjærbelastede delen opp. Når en har løftet opp den fjærbelastede delen, fører man en hengslet jerntapp inn under sagtennene, jerntappen festes til et innhakk øverst på åtekroken, på den delen av åtekroken som stikker fram på toppen av fella over hulrommet. Lengst fram på fella, cirka 1 cm ved siden av hulrommet, er det en jernbøyle som er cirka 9 cm høy. Den stikker om lag en halv centimeter ut fra trestykket, og danner på den måten en slisse for den beveglige sagtannede (fjæra). Bøylen er spikret fast til trestykket på under- og oversiden. Jernet som bøylen er laget av er smidd flatt ut til "plater" i begge ender. Det er hull for spiker i disse "platene".
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Trolig ei rotte-/musfelle. Fella er laget av et uthulet trestykke, antatt bjørk. Trestykket har en "skolestliknende" form. I hulrommet som er på siden, i ene enden av trestykket, er det mulig å feste åte til en krok. Fella er tenkt konstruert slik at den skal ta livet til musa / rotta umiddelbart. På siden langsmed trestykket er det festet ei fjær (bladstål) som står oppspent når fella er gildret. Enden av denne fjæra er smidd ut til et flattjern med sagtagger på undersiden. "Fjæra" er festet til en firkanttapp i ene enden av trestykket. Foran åpningen til hulrommet er det festet et taggete flattjern (minner om sagtagger). En får da to "sager" som står mot hverandre. Når dyret stikker hodet inn i hulrommet og drar åtet i mot seg, utløses mekanismen som kan sammenlignes med funksjonen til en svanehalssaks. (En fotsaks fungerer motsatt ved at dyrets vekt, gjerne foten, utløser mekanismen ved at dyret tråkker på en trampeplate. ) Når mekanismen er utløst får dyret et "flattjern" med tagger over hode eller nakke og samtidig blir hodet trykket ned mot det andre sagtaggete flattjernet på undersiden, altså som en saks. Sagtennene kompenserer for svak slagkraft og holder byttet fast. (Noe som kan medføre en pinefull død. ) Åtekroken festes til en gjennomgående uttrekkbar jerntapp. Fella gildres ved at den fjærbelastede delen løftes opp som ei saks. Det er smidd ut en tapp i enden som er bøyd tilnærmet vinklerett, slik at det skal ære enkelt å løfte den fjærbelastede delen opp. Når en har løftet opp den fjærbelastede delen, fører man en hengslet jerntapp inn under sagtennene, jerntappen festes til et innhakk øverst på åtekroken, på den delen av åtekroken som stikker fram på toppen av fella over hulrommet. Lengst fram på fella, cirka 1 cm ved siden av hulrommet, er det en jernbøyle som er cirka 9 cm høy. Den stikker om lag en halv centimeter ut fra trestykket, og danner på den måten en slisse for den beveglige sagtannede (fjæra). Bøylen er spikret fast til trestykket på under- og oversiden. Jernet som bøylen er laget av er smidd flatt ut til "plater" i begge ender. Det er hull for spiker i disse "platene".
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Trolig ei rotte-/musfelle. Fella er laget av et uthulet trestykke, antatt bjørk. Trestykket har en "skolestliknende" form. I hulrommet som er på siden, i ene enden av trestykket, er det mulig å feste åte til en krok. Fella er tenkt konstruert slik at den skal ta livet til musa / rotta umiddelbart. På siden langsmed trestykket er det festet ei fjær (bladstål) som står oppspent når fella er gildret. Enden av denne fjæra er smidd ut til et flattjern med sagtagger på undersiden. "Fjæra" er festet til en firkanttapp i ene enden av trestykket. Foran åpningen til hulrommet er det festet et taggete flattjern (minner om sagtagger). En får da to "sager" som står mot hverandre. Når dyret stikker hodet inn i hulrommet og drar åtet i mot seg, utløses mekanismen som kan sammenlignes med funksjonen til en svanehalssaks. (En fotsaks fungerer motsatt ved at dyrets vekt, gjerne foten, utløser mekanismen ved at dyret tråkker på en trampeplate. ) Når mekanismen er utløst får dyret et "flattjern" med tagger over hode eller nakke og samtidig blir hodet trykket ned mot det andre sagtaggete flattjernet på undersiden, altså som en saks. Sagtennene kompenserer for svak slagkraft og holder byttet fast. (Noe som kan medføre en pinefull død. ) Åtekroken festes til en gjennomgående uttrekkbar jerntapp. Fella gildres ved at den fjærbelastede delen løftes opp som ei saks. Det er smidd ut en tapp i enden som er bøyd tilnærmet vinklerett, slik at det skal ære enkelt å løfte den fjærbelastede delen opp. Når en har løftet opp den fjærbelastede delen, fører man en hengslet jerntapp inn under sagtennene, jerntappen festes til et innhakk øverst på åtekroken, på den delen av åtekroken som stikker fram på toppen av fella over hulrommet. Lengst fram på fella, cirka 1 cm ved siden av hulrommet, er det en jernbøyle som er cirka 9 cm høy. Den stikker om lag en halv centimeter ut fra trestykket, og danner på den måten en slisse for den beveglige sagtannede (fjæra). Bøylen er spikret fast til trestykket på under- og oversiden. Jernet som bøylen er laget av er smidd flatt ut til "plater" i begge ender. Det er hull for spiker i disse "platene".
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Trolig ei rotte-/musfelle. Fella er laget av et uthulet trestykke, antatt bjørk. Trestykket har en "skolestliknende" form. I hulrommet som er på siden, i ene enden av trestykket, er det mulig å feste åte til en krok. Fella er tenkt konstruert slik at den skal ta livet til musa / rotta umiddelbart. På siden langsmed trestykket er det festet ei fjær (bladstål) som står oppspent når fella er gildret. Enden av denne fjæra er smidd ut til et flattjern med sagtagger på undersiden. "Fjæra" er festet til en firkanttapp i ene enden av trestykket. Foran åpningen til hulrommet er det festet et taggete flattjern (minner om sagtagger). En får da to "sager" som står mot hverandre. Når dyret stikker hodet inn i hulrommet og drar åtet i mot seg, utløses mekanismen som kan sammenlignes med funksjonen til en svanehalssaks. (En fotsaks fungerer motsatt ved at dyrets vekt, gjerne foten, utløser mekanismen ved at dyret tråkker på en trampeplate. ) Når mekanismen er utløst får dyret et "flattjern" med tagger over hode eller nakke og samtidig blir hodet trykket ned mot det andre sagtaggete flattjernet på undersiden, altså som en saks. Sagtennene kompenserer for svak slagkraft og holder byttet fast. (Noe som kan medføre en pinefull død. ) Åtekroken festes til en gjennomgående uttrekkbar jerntapp. Fella gildres ved at den fjærbelastede delen løftes opp som ei saks. Det er smidd ut en tapp i enden som er bøyd tilnærmet vinklerett, slik at det skal ære enkelt å løfte den fjærbelastede delen opp. Når en har løftet opp den fjærbelastede delen, fører man en hengslet jerntapp inn under sagtennene, jerntappen festes til et innhakk øverst på åtekroken, på den delen av åtekroken som stikker fram på toppen av fella over hulrommet. Lengst fram på fella, cirka 1 cm ved siden av hulrommet, er det en jernbøyle som er cirka 9 cm høy. Den stikker om lag en halv centimeter ut fra trestykket, og danner på den måten en slisse for den beveglige sagtannede (fjæra). Bøylen er spikret fast til trestykket på under- og oversiden. Jernet som bøylen er laget av er smidd flatt ut til "plater" i begge ender. Det er hull for spiker i disse "platene".
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Trolig ei rotte-/musfelle. Fella er laget av et uthulet trestykke, antatt bjørk. Trestykket har en "skolestliknende" form. I hulrommet som er på siden, i ene enden av trestykket, er det mulig å feste åte til en krok. Fella er tenkt konstruert slik at den skal ta livet til musa / rotta umiddelbart. På siden langsmed trestykket er det festet ei fjær (bladstål) som står oppspent når fella er gildret. Enden av denne fjæra er smidd ut til et flattjern med sagtagger på undersiden. "Fjæra" er festet til en firkanttapp i ene enden av trestykket. Foran åpningen til hulrommet er det festet et taggete flattjern (minner om sagtagger). En får da to "sager" som står mot hverandre. Når dyret stikker hodet inn i hulrommet og drar åtet i mot seg, utløses mekanismen som kan sammenlignes med funksjonen til en svanehalssaks. (En fotsaks fungerer motsatt ved at dyrets vekt, gjerne foten, utløser mekanismen ved at dyret tråkker på en trampeplate. ) Når mekanismen er utløst får dyret et "flattjern" med tagger over hode eller nakke og samtidig blir hodet trykket ned mot det andre sagtaggete flattjernet på undersiden, altså som en saks. Sagtennene kompenserer for svak slagkraft og holder byttet fast. (Noe som kan medføre en pinefull død. ) Åtekroken festes til en gjennomgående uttrekkbar jerntapp. Fella gildres ved at den fjærbelastede delen løftes opp som ei saks. Det er smidd ut en tapp i enden som er bøyd tilnærmet vinklerett, slik at det skal ære enkelt å løfte den fjærbelastede delen opp. Når en har løftet opp den fjærbelastede delen, fører man en hengslet jerntapp inn under sagtennene, jerntappen festes til et innhakk øverst på åtekroken, på den delen av åtekroken som stikker fram på toppen av fella over hulrommet. Lengst fram på fella, cirka 1 cm ved siden av hulrommet, er det en jernbøyle som er cirka 9 cm høy. Den stikker om lag en halv centimeter ut fra trestykket, og danner på den måten en slisse for den beveglige sagtannede (fjæra). Bøylen er spikret fast til trestykket på under- og oversiden. Jernet som bøylen er laget av er smidd flatt ut til "plater" i begge ender. Det er hull for spiker i disse "platene".
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo