1
8
100
Blinkeøks, brukt til å merke trær som skulle hogges forestående driftssesong. Dette er en tveegget øksetype, med et «vanlig» plant, kileformet blad med konvekst buet egglinje på den ene sida og en profilert stålsko med fasslipt egg på den andre. I dette tilfellet er øksehodet 24,4 centimeter høyt (fra egg til egg). Sentralt på denne smidde delen er det et «øye» eller «vedarom» for skaftet (4,8 X 1,0 centimeter i front). Det plane, kileformete bladet er cirka 7,4 centimeter bredt i den ytre enden (i rett linje mellom egglinjas ender). Det smalner noe oppover mot den sentrale delen av øksehodet. Den profilerte stålskoen med fasslipt egg er utsmidd på det som blir venstre side av øksehodet når denne eggen skal brukes. Denne komponenten er 3,3 centimeter høy (målt i ytterkant). Den ene av «kjakene» på øksebladet er merket med produsentens navn og adresse - «CHR. ØSTMO ELVERUM». Denne øksa har et 61 centimeter langt, rett treskaft. Det er, som økseskaft flest, bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden (ved skjeftinga). I den fremre skaftenden er det innslått en trekile og og en jernkile som skulle bidra til at den tunge, smidde delen satt godt på skaftet når øksa var i bruk. Blinkeøksa var et viktig redskap i hogstregimer der skogeier eller en annen fagperson på vegne av skogeier ønsket å styre hogsten i retning av trær som det var økonomisk lønnsomt å avvirke, enten fordi disse trærne hadde en bruks- eller omsetningsverdi som man ønsket å realisere, eller fordi felling kunne gagne andre, omkringstående trær og gi dem bedre utviklingsmuligheter. Stammene på de trærne som skulle felles fikk blinkebless i brysthøyde, der disse blessene var godt synlige for skogsarbeiderne også i djupsnø vinterstid. Når barkstrimlene var hogd løs, vendte blinkeren øksa og slo inn det profilerte merket i blinkeblesset. Dermed fikk han tydeliggjort at blesset i stammen ikke var noen tilfeldig skramme treet hadde fått - det var et signal om en tydelig intensjon om å felle det blinkede treet. Det var vanlig at det ble hogd blinkebless med merke også nede ved rota. Dette merket ble sittende på stubben etter at treet var felt, og det gjorde det mulig for skogeieren eller driftsbestyreren å kontrollere at skogsarbeiderne hadde hogd de blinkete trærne, og bare dem. Opprinnelig registreringstekst: «Tveegget øks med treskaft for blinking av tømmerskog. Den ene eggen er plan og har vært beregnet på å lage blinkebless med. Den andre enden er profilert og har vært til å merke blinkeblessene med skogeierens merke. Øksa har et produksjonsstempel: "Chr. Østmo Elverum". Øksa har skaft av en type som er dreid, slik at det har fått et ovalt tverrsnitt. Skaftet er tappet gjennom et øye i bladet. Christian Østmo (1851-1920) er kjent for finere skogsverktøy som klaver og merke- og blinkeøkser m. m. Det ble flere konkurser for Christian Østmo, men han startet opp igjen på nye steder og drev de siste årene produksjon av skogsverktøy i smia på Kvernmoen til han døde i 1920. (Alfarheim, Årbok for Elverum Nr. 12-1997-98, s. 224).»
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Blinkeøks, brukt til å merke trær som skulle hogges forestående driftssesong. Dette er en tveegget øksetype, med et «vanlig» plant, kileformet blad med konvekst buet egglinje på den ene sida og en profilert stålsko med fasslipt egg på den andre. I dette tilfellet er øksehodet 24,4 centimeter høyt (fra egg til egg). Sentralt på denne smidde delen er det et «øye» eller «vedarom» for skaftet (4,8 X 1,0 centimeter i front). Det plane, kileformete bladet er cirka 7,4 centimeter bredt i den ytre enden (i rett linje mellom egglinjas ender). Det smalner noe oppover mot den sentrale delen av øksehodet. Den profilerte stålskoen med fasslipt egg er utsmidd på det som blir venstre side av øksehodet når denne eggen skal brukes. Denne komponenten er 3,3 centimeter høy (målt i ytterkant). Den ene av «kjakene» på øksebladet er merket med produsentens navn og adresse - «CHR. ØSTMO ELVERUM». Denne øksa har et 61 centimeter langt, rett treskaft. Det er, som økseskaft flest, bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden (ved skjeftinga). I den fremre skaftenden er det innslått en trekile og og en jernkile som skulle bidra til at den tunge, smidde delen satt godt på skaftet når øksa var i bruk. Blinkeøksa var et viktig redskap i hogstregimer der skogeier eller en annen fagperson på vegne av skogeier ønsket å styre hogsten i retning av trær som det var økonomisk lønnsomt å avvirke, enten fordi disse trærne hadde en bruks- eller omsetningsverdi som man ønsket å realisere, eller fordi felling kunne gagne andre, omkringstående trær og gi dem bedre utviklingsmuligheter. Stammene på de trærne som skulle felles fikk blinkebless i brysthøyde, der disse blessene var godt synlige for skogsarbeiderne også i djupsnø vinterstid. Når barkstrimlene var hogd løs, vendte blinkeren øksa og slo inn det profilerte merket i blinkeblesset. Dermed fikk han tydeliggjort at blesset i stammen ikke var noen tilfeldig skramme treet hadde fått - det var et signal om en tydelig intensjon om å felle det blinkede treet. Det var vanlig at det ble hogd blinkebless med merke også nede ved rota. Dette merket ble sittende på stubben etter at treet var felt, og det gjorde det mulig for skogeieren eller driftsbestyreren å kontrollere at skogsarbeiderne hadde hogd de blinkete trærne, og bare dem. Opprinnelig registreringstekst: «Tveegget øks med treskaft for blinking av tømmerskog. Den ene eggen er plan og har vært beregnet på å lage blinkebless med. Den andre enden er profilert og har vært til å merke blinkeblessene med skogeierens merke. Øksa har et produksjonsstempel: "Chr. Østmo Elverum". Øksa har skaft av en type som er dreid, slik at det har fått et ovalt tverrsnitt. Skaftet er tappet gjennom et øye i bladet. Christian Østmo (1851-1920) er kjent for finere skogsverktøy som klaver og merke- og blinkeøkser m. m. Det ble flere konkurser for Christian Østmo, men han startet opp igjen på nye steder og drev de siste årene produksjon av skogsverktøy i smia på Kvernmoen til han døde i 1920. (Alfarheim, Årbok for Elverum Nr. 12-1997-98, s. 224).»
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Blinkeøks, brukt til å merke trær som skulle hogges forestående driftssesong. Dette er en tveegget øksetype, med et «vanlig» plant, kileformet blad med konvekst buet egglinje på den ene sida og en profilert stålsko med fasslipt egg på den andre. I dette tilfellet er øksehodet 24,4 centimeter høyt (fra egg til egg). Sentralt på denne smidde delen er det et «øye» eller «vedarom» for skaftet (4,8 X 1,0 centimeter i front). Det plane, kileformete bladet er cirka 7,4 centimeter bredt i den ytre enden (i rett linje mellom egglinjas ender). Det smalner noe oppover mot den sentrale delen av øksehodet. Den profilerte stålskoen med fasslipt egg er utsmidd på det som blir venstre side av øksehodet når denne eggen skal brukes. Denne komponenten er 3,3 centimeter høy (målt i ytterkant). Den ene av «kjakene» på øksebladet er merket med produsentens navn og adresse - «CHR. ØSTMO ELVERUM». Denne øksa har et 61 centimeter langt, rett treskaft. Det er, som økseskaft flest, bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden (ved skjeftinga). I den fremre skaftenden er det innslått en trekile og og en jernkile som skulle bidra til at den tunge, smidde delen satt godt på skaftet når øksa var i bruk. Blinkeøksa var et viktig redskap i hogstregimer der skogeier eller en annen fagperson på vegne av skogeier ønsket å styre hogsten i retning av trær som det var økonomisk lønnsomt å avvirke, enten fordi disse trærne hadde en bruks- eller omsetningsverdi som man ønsket å realisere, eller fordi felling kunne gagne andre, omkringstående trær og gi dem bedre utviklingsmuligheter. Stammene på de trærne som skulle felles fikk blinkebless i brysthøyde, der disse blessene var godt synlige for skogsarbeiderne også i djupsnø vinterstid. Når barkstrimlene var hogd løs, vendte blinkeren øksa og slo inn det profilerte merket i blinkeblesset. Dermed fikk han tydeliggjort at blesset i stammen ikke var noen tilfeldig skramme treet hadde fått - det var et signal om en tydelig intensjon om å felle det blinkede treet. Det var vanlig at det ble hogd blinkebless med merke også nede ved rota. Dette merket ble sittende på stubben etter at treet var felt, og det gjorde det mulig for skogeieren eller driftsbestyreren å kontrollere at skogsarbeiderne hadde hogd de blinkete trærne, og bare dem. Opprinnelig registreringstekst: «Tveegget øks med treskaft for blinking av tømmerskog. Den ene eggen er plan og har vært beregnet på å lage blinkebless med. Den andre enden er profilert og har vært til å merke blinkeblessene med skogeierens merke. Øksa har et produksjonsstempel: "Chr. Østmo Elverum". Øksa har skaft av en type som er dreid, slik at det har fått et ovalt tverrsnitt. Skaftet er tappet gjennom et øye i bladet. Christian Østmo (1851-1920) er kjent for finere skogsverktøy som klaver og merke- og blinkeøkser m. m. Det ble flere konkurser for Christian Østmo, men han startet opp igjen på nye steder og drev de siste årene produksjon av skogsverktøy i smia på Kvernmoen til han døde i 1920. (Alfarheim, Årbok for Elverum Nr. 12-1997-98, s. 224).»
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Blinkeøks, brukt til å merke trær som skulle hogges forestående driftssesong. Dette er en tveegget øksetype, med et «vanlig» plant, kileformet blad med konvekst buet egglinje på den ene sida og en profilert stålsko med fasslipt egg på den andre. I dette tilfellet er øksehodet 24,4 centimeter høyt (fra egg til egg). Sentralt på denne smidde delen er det et «øye» eller «vedarom» for skaftet (4,8 X 1,0 centimeter i front). Det plane, kileformete bladet er cirka 7,4 centimeter bredt i den ytre enden (i rett linje mellom egglinjas ender). Det smalner noe oppover mot den sentrale delen av øksehodet. Den profilerte stålskoen med fasslipt egg er utsmidd på det som blir venstre side av øksehodet når denne eggen skal brukes. Denne komponenten er 3,3 centimeter høy (målt i ytterkant). Den ene av «kjakene» på øksebladet er merket med produsentens navn og adresse - «CHR. ØSTMO ELVERUM». Denne øksa har et 61 centimeter langt, rett treskaft. Det er, som økseskaft flest, bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden (ved skjeftinga). I den fremre skaftenden er det innslått en trekile og og en jernkile som skulle bidra til at den tunge, smidde delen satt godt på skaftet når øksa var i bruk. Blinkeøksa var et viktig redskap i hogstregimer der skogeier eller en annen fagperson på vegne av skogeier ønsket å styre hogsten i retning av trær som det var økonomisk lønnsomt å avvirke, enten fordi disse trærne hadde en bruks- eller omsetningsverdi som man ønsket å realisere, eller fordi felling kunne gagne andre, omkringstående trær og gi dem bedre utviklingsmuligheter. Stammene på de trærne som skulle felles fikk blinkebless i brysthøyde, der disse blessene var godt synlige for skogsarbeiderne også i djupsnø vinterstid. Når barkstrimlene var hogd løs, vendte blinkeren øksa og slo inn det profilerte merket i blinkeblesset. Dermed fikk han tydeliggjort at blesset i stammen ikke var noen tilfeldig skramme treet hadde fått - det var et signal om en tydelig intensjon om å felle det blinkede treet. Det var vanlig at det ble hogd blinkebless med merke også nede ved rota. Dette merket ble sittende på stubben etter at treet var felt, og det gjorde det mulig for skogeieren eller driftsbestyreren å kontrollere at skogsarbeiderne hadde hogd de blinkete trærne, og bare dem. Opprinnelig registreringstekst: «Tveegget øks med treskaft for blinking av tømmerskog. Den ene eggen er plan og har vært beregnet på å lage blinkebless med. Den andre enden er profilert og har vært til å merke blinkeblessene med skogeierens merke. Øksa har et produksjonsstempel: "Chr. Østmo Elverum". Øksa har skaft av en type som er dreid, slik at det har fått et ovalt tverrsnitt. Skaftet er tappet gjennom et øye i bladet. Christian Østmo (1851-1920) er kjent for finere skogsverktøy som klaver og merke- og blinkeøkser m. m. Det ble flere konkurser for Christian Østmo, men han startet opp igjen på nye steder og drev de siste årene produksjon av skogsverktøy i smia på Kvernmoen til han døde i 1920. (Alfarheim, Årbok for Elverum Nr. 12-1997-98, s. 224).»
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Blinkeøks, brukt til å merke trær som skulle hogges forestående driftssesong. Dette er en tveegget øksetype, med et «vanlig» plant, kileformet blad med konvekst buet egglinje på den ene sida og en profilert stålsko med fasslipt egg på den andre. I dette tilfellet er øksehodet 24,4 centimeter høyt (fra egg til egg). Sentralt på denne smidde delen er det et «øye» eller «vedarom» for skaftet (4,8 X 1,0 centimeter i front). Det plane, kileformete bladet er cirka 7,4 centimeter bredt i den ytre enden (i rett linje mellom egglinjas ender). Det smalner noe oppover mot den sentrale delen av øksehodet. Den profilerte stålskoen med fasslipt egg er utsmidd på det som blir venstre side av øksehodet når denne eggen skal brukes. Denne komponenten er 3,3 centimeter høy (målt i ytterkant). Den ene av «kjakene» på øksebladet er merket med produsentens navn og adresse - «CHR. ØSTMO ELVERUM». Denne øksa har et 61 centimeter langt, rett treskaft. Det er, som økseskaft flest, bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden (ved skjeftinga). I den fremre skaftenden er det innslått en trekile og og en jernkile som skulle bidra til at den tunge, smidde delen satt godt på skaftet når øksa var i bruk. Blinkeøksa var et viktig redskap i hogstregimer der skogeier eller en annen fagperson på vegne av skogeier ønsket å styre hogsten i retning av trær som det var økonomisk lønnsomt å avvirke, enten fordi disse trærne hadde en bruks- eller omsetningsverdi som man ønsket å realisere, eller fordi felling kunne gagne andre, omkringstående trær og gi dem bedre utviklingsmuligheter. Stammene på de trærne som skulle felles fikk blinkebless i brysthøyde, der disse blessene var godt synlige for skogsarbeiderne også i djupsnø vinterstid. Når barkstrimlene var hogd løs, vendte blinkeren øksa og slo inn det profilerte merket i blinkeblesset. Dermed fikk han tydeliggjort at blesset i stammen ikke var noen tilfeldig skramme treet hadde fått - det var et signal om en tydelig intensjon om å felle det blinkede treet. Det var vanlig at det ble hogd blinkebless med merke også nede ved rota. Dette merket ble sittende på stubben etter at treet var felt, og det gjorde det mulig for skogeieren eller driftsbestyreren å kontrollere at skogsarbeiderne hadde hogd de blinkete trærne, og bare dem. Opprinnelig registreringstekst: «Tveegget øks med treskaft for blinking av tømmerskog. Den ene eggen er plan og har vært beregnet på å lage blinkebless med. Den andre enden er profilert og har vært til å merke blinkeblessene med skogeierens merke. Øksa har et produksjonsstempel: "Chr. Østmo Elverum". Øksa har skaft av en type som er dreid, slik at det har fått et ovalt tverrsnitt. Skaftet er tappet gjennom et øye i bladet. Christian Østmo (1851-1920) er kjent for finere skogsverktøy som klaver og merke- og blinkeøkser m. m. Det ble flere konkurser for Christian Østmo, men han startet opp igjen på nye steder og drev de siste årene produksjon av skogsverktøy i smia på Kvernmoen til han døde i 1920. (Alfarheim, Årbok for Elverum Nr. 12-1997-98, s. 224).»
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Blinkeøks, brukt til å merke trær som skulle hogges forestående driftssesong. Dette er en tveegget øksetype, med et «vanlig» plant, kileformet blad med konvekst buet egglinje på den ene sida og en profilert stålsko med fasslipt egg på den andre. I dette tilfellet er øksehodet 24,4 centimeter høyt (fra egg til egg). Sentralt på denne smidde delen er det et «øye» eller «vedarom» for skaftet (4,8 X 1,0 centimeter i front). Det plane, kileformete bladet er cirka 7,4 centimeter bredt i den ytre enden (i rett linje mellom egglinjas ender). Det smalner noe oppover mot den sentrale delen av øksehodet. Den profilerte stålskoen med fasslipt egg er utsmidd på det som blir venstre side av øksehodet når denne eggen skal brukes. Denne komponenten er 3,3 centimeter høy (målt i ytterkant). Den ene av «kjakene» på øksebladet er merket med produsentens navn og adresse - «CHR. ØSTMO ELVERUM». Denne øksa har et 61 centimeter langt, rett treskaft. Det er, som økseskaft flest, bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden (ved skjeftinga). I den fremre skaftenden er det innslått en trekile og og en jernkile som skulle bidra til at den tunge, smidde delen satt godt på skaftet når øksa var i bruk. Blinkeøksa var et viktig redskap i hogstregimer der skogeier eller en annen fagperson på vegne av skogeier ønsket å styre hogsten i retning av trær som det var økonomisk lønnsomt å avvirke, enten fordi disse trærne hadde en bruks- eller omsetningsverdi som man ønsket å realisere, eller fordi felling kunne gagne andre, omkringstående trær og gi dem bedre utviklingsmuligheter. Stammene på de trærne som skulle felles fikk blinkebless i brysthøyde, der disse blessene var godt synlige for skogsarbeiderne også i djupsnø vinterstid. Når barkstrimlene var hogd løs, vendte blinkeren øksa og slo inn det profilerte merket i blinkeblesset. Dermed fikk han tydeliggjort at blesset i stammen ikke var noen tilfeldig skramme treet hadde fått - det var et signal om en tydelig intensjon om å felle det blinkede treet. Det var vanlig at det ble hogd blinkebless med merke også nede ved rota. Dette merket ble sittende på stubben etter at treet var felt, og det gjorde det mulig for skogeieren eller driftsbestyreren å kontrollere at skogsarbeiderne hadde hogd de blinkete trærne, og bare dem. Opprinnelig registreringstekst: «Tveegget øks med treskaft for blinking av tømmerskog. Den ene eggen er plan og har vært beregnet på å lage blinkebless med. Den andre enden er profilert og har vært til å merke blinkeblessene med skogeierens merke. Øksa har et produksjonsstempel: "Chr. Østmo Elverum". Øksa har skaft av en type som er dreid, slik at det har fått et ovalt tverrsnitt. Skaftet er tappet gjennom et øye i bladet. Christian Østmo (1851-1920) er kjent for finere skogsverktøy som klaver og merke- og blinkeøkser m. m. Det ble flere konkurser for Christian Østmo, men han startet opp igjen på nye steder og drev de siste årene produksjon av skogsverktøy i smia på Kvernmoen til han døde i 1920. (Alfarheim, Årbok for Elverum Nr. 12-1997-98, s. 224).»
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Blinkeøks, brukt til å merke trær som skulle hogges forestående driftssesong. Dette er en tveegget øksetype, med et «vanlig» plant, kileformet blad med konvekst buet egglinje på den ene sida og en profilert stålsko med fasslipt egg på den andre. I dette tilfellet er øksehodet 24,4 centimeter høyt (fra egg til egg). Sentralt på denne smidde delen er det et «øye» eller «vedarom» for skaftet (4,8 X 1,0 centimeter i front). Det plane, kileformete bladet er cirka 7,4 centimeter bredt i den ytre enden (i rett linje mellom egglinjas ender). Det smalner noe oppover mot den sentrale delen av øksehodet. Den profilerte stålskoen med fasslipt egg er utsmidd på det som blir venstre side av øksehodet når denne eggen skal brukes. Denne komponenten er 3,3 centimeter høy (målt i ytterkant). Den ene av «kjakene» på øksebladet er merket med produsentens navn og adresse - «CHR. ØSTMO ELVERUM». Denne øksa har et 61 centimeter langt, rett treskaft. Det er, som økseskaft flest, bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden (ved skjeftinga). I den fremre skaftenden er det innslått en trekile og og en jernkile som skulle bidra til at den tunge, smidde delen satt godt på skaftet når øksa var i bruk. Blinkeøksa var et viktig redskap i hogstregimer der skogeier eller en annen fagperson på vegne av skogeier ønsket å styre hogsten i retning av trær som det var økonomisk lønnsomt å avvirke, enten fordi disse trærne hadde en bruks- eller omsetningsverdi som man ønsket å realisere, eller fordi felling kunne gagne andre, omkringstående trær og gi dem bedre utviklingsmuligheter. Stammene på de trærne som skulle felles fikk blinkebless i brysthøyde, der disse blessene var godt synlige for skogsarbeiderne også i djupsnø vinterstid. Når barkstrimlene var hogd løs, vendte blinkeren øksa og slo inn det profilerte merket i blinkeblesset. Dermed fikk han tydeliggjort at blesset i stammen ikke var noen tilfeldig skramme treet hadde fått - det var et signal om en tydelig intensjon om å felle det blinkede treet. Det var vanlig at det ble hogd blinkebless med merke også nede ved rota. Dette merket ble sittende på stubben etter at treet var felt, og det gjorde det mulig for skogeieren eller driftsbestyreren å kontrollere at skogsarbeiderne hadde hogd de blinkete trærne, og bare dem. Opprinnelig registreringstekst: «Tveegget øks med treskaft for blinking av tømmerskog. Den ene eggen er plan og har vært beregnet på å lage blinkebless med. Den andre enden er profilert og har vært til å merke blinkeblessene med skogeierens merke. Øksa har et produksjonsstempel: "Chr. Østmo Elverum". Øksa har skaft av en type som er dreid, slik at det har fått et ovalt tverrsnitt. Skaftet er tappet gjennom et øye i bladet. Christian Østmo (1851-1920) er kjent for finere skogsverktøy som klaver og merke- og blinkeøkser m. m. Det ble flere konkurser for Christian Østmo, men han startet opp igjen på nye steder og drev de siste årene produksjon av skogsverktøy i smia på Kvernmoen til han døde i 1920. (Alfarheim, Årbok for Elverum Nr. 12-1997-98, s. 224).»
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Blinkeøks, brukt til å merke trær som skulle hogges forestående driftssesong. Dette er en tveegget øksetype, med et «vanlig» plant, kileformet blad med konvekst buet egglinje på den ene sida og en profilert stålsko med fasslipt egg på den andre. I dette tilfellet er øksehodet 24,4 centimeter høyt (fra egg til egg). Sentralt på denne smidde delen er det et «øye» eller «vedarom» for skaftet (4,8 X 1,0 centimeter i front). Det plane, kileformete bladet er cirka 7,4 centimeter bredt i den ytre enden (i rett linje mellom egglinjas ender). Det smalner noe oppover mot den sentrale delen av øksehodet. Den profilerte stålskoen med fasslipt egg er utsmidd på det som blir venstre side av øksehodet når denne eggen skal brukes. Denne komponenten er 3,3 centimeter høy (målt i ytterkant). Den ene av «kjakene» på øksebladet er merket med produsentens navn og adresse - «CHR. ØSTMO ELVERUM». Denne øksa har et 61 centimeter langt, rett treskaft. Det er, som økseskaft flest, bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden (ved skjeftinga). I den fremre skaftenden er det innslått en trekile og og en jernkile som skulle bidra til at den tunge, smidde delen satt godt på skaftet når øksa var i bruk. Blinkeøksa var et viktig redskap i hogstregimer der skogeier eller en annen fagperson på vegne av skogeier ønsket å styre hogsten i retning av trær som det var økonomisk lønnsomt å avvirke, enten fordi disse trærne hadde en bruks- eller omsetningsverdi som man ønsket å realisere, eller fordi felling kunne gagne andre, omkringstående trær og gi dem bedre utviklingsmuligheter. Stammene på de trærne som skulle felles fikk blinkebless i brysthøyde, der disse blessene var godt synlige for skogsarbeiderne også i djupsnø vinterstid. Når barkstrimlene var hogd løs, vendte blinkeren øksa og slo inn det profilerte merket i blinkeblesset. Dermed fikk han tydeliggjort at blesset i stammen ikke var noen tilfeldig skramme treet hadde fått - det var et signal om en tydelig intensjon om å felle det blinkede treet. Det var vanlig at det ble hogd blinkebless med merke også nede ved rota. Dette merket ble sittende på stubben etter at treet var felt, og det gjorde det mulig for skogeieren eller driftsbestyreren å kontrollere at skogsarbeiderne hadde hogd de blinkete trærne, og bare dem. Opprinnelig registreringstekst: «Tveegget øks med treskaft for blinking av tømmerskog. Den ene eggen er plan og har vært beregnet på å lage blinkebless med. Den andre enden er profilert og har vært til å merke blinkeblessene med skogeierens merke. Øksa har et produksjonsstempel: "Chr. Østmo Elverum". Øksa har skaft av en type som er dreid, slik at det har fått et ovalt tverrsnitt. Skaftet er tappet gjennom et øye i bladet. Christian Østmo (1851-1920) er kjent for finere skogsverktøy som klaver og merke- og blinkeøkser m. m. Det ble flere konkurser for Christian Østmo, men han startet opp igjen på nye steder og drev de siste årene produksjon av skogsverktøy i smia på Kvernmoen til han døde i 1920. (Alfarheim, Årbok for Elverum Nr. 12-1997-98, s. 224).»
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo