Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks
Blinkeøks med rett skaft. Bladet er – som på blinkeøkser flest – tveegget. Det er 22, 3 centimeter langt, fra egg til egg. Den ene sida er plan med en bueslipt egg. Lengden på ...
Blinkeøks med rett skaft. Bladet er – som på blinkeøkser flest – tveegget. Det er 22, 3 centimeter langt, fra egg til egg. Den ene sida er plan med en bueslipt egg. Lengden på dette eggpartiet – som var til å skave av bless i barken på trær som skulle felles – er 7, 1 centimeter. I motsatt ende av øksehodet er det smidd en «sko» eller ei «hylse» på den ene sida av bladet (asymmetrisk). Denne skoen er cirka 2, 8 centimeter høy (målt ved ytterkant) og har tverrmålene 3, 9 X 4, 4 centimeter (målt øverst, denne delen er smidd og slipt smalere mot eggpartiet). Merkedelen av øksa har en eggprofil som kan leses som omrisset av en «K» eller «M», avhengig av hvilken kant merket betraktes. Dette symbolet ble hogd inn i blinkeblesset, slik at skogsarbeiderne ikke skulle være i tvil om at den som sto for blinkinga ville at dette treet skulle hogges. Eggen på merkedelen har en skade som kan tyde på at stålet er sprøtt, kanskje fordi smeden ikke har hatt hell med herdinga. Øyet (skafthullet) på øksa er plassert betydelig nærmere merkedelen enn den plane eggflata som ble brukt til å lage bless i barken. Ettersom bladet er forholdsvis smalt, er godset smidd slik at det er dannet en antydning til «skaftholk» på den bakre sida. Skaftenden i øyet kilet, med kobber, blant annet med noe som kan se ut til å være en femøring. Den ene side av øksebladet er merket med produsentens stempel, «A/S JØMNA BRUG, JØMNA ST. » Denne blinkeøksa har et rett skaft. Lengden er målt til 60, 5 centimeter. Tverrsnittet på økseskaftet er ovalt, noe med spissovalt framme ved skjeftingsstedet til øksebladet enn i den bakre enden. Det er utvilsomt brukt hardt lauvtrevirke. Blinkeøksa har tilhørt forstmannen Knud Maartmann, som var allmenningsbestyrer i Veldre allmenning og i Pihlske sameie i Ringsaker på Hedmarken. Han har fått svidd etternavnet sitt inn på bredsida av skaftet, framme mot øksehodet.
About the object
about
Blinkeøks med rett skaft. Bladet er – som på blinkeøkser flest – tveegget. Det er 22, 3 centimeter langt, fra egg til egg. Den ene sida er plan med en bueslipt egg. Lengden på dette eggpartiet – som var til å skave av bless i barken på trær som skulle felles – er 7, 1 centimeter. I motsatt ende av øksehodet er det smidd en ... Blinkeøks med rett skaft. Bladet er – som på blinkeøkser flest – tveegget. Det er 22, 3 centimeter langt, fra egg til egg. Den ene sida er plan med en bueslipt egg. Lengden på dette eggpartiet – som var til å skave av bless i barken på trær som skulle felles – er 7, 1 centimeter. I motsatt ende av øksehodet er det smidd en «sko» eller ei «hylse» på den ene sida av bladet (asymmetrisk). Denne skoen er cirka 2, 8 centimeter høy (målt ved ytterkant) og har tverrmålene 3, 9 X 4, 4 centimeter (målt øverst, denne delen er smidd og slipt smalere mot eggpartiet). Merkedelen av øksa har en eggprofil som kan leses som omrisset av en «K» eller «M», avhengig av hvilken kant merket betraktes. Dette symbolet ble hogd inn i blinkeblesset, slik at skogsarbeiderne ikke skulle være i tvil om at den som sto for blinkinga ville at dette treet skulle hogges. Eggen på merkedelen har en skade som kan tyde på at stålet er sprøtt, kanskje fordi smeden ikke har hatt hell med herdinga. Øyet (skafthullet) på øksa er plassert betydelig nærmere merkedelen enn den plane eggflata som ble brukt til å lage bless i barken. Ettersom bladet er forholdsvis smalt, er godset smidd slik at det er dannet en antydning til «skaftholk» på den bakre sida. Skaftenden i øyet kilet, med kobber, blant annet med noe som kan se ut til å være en femøring. Den ene side av øksebladet er merket med produsentens stempel, «A/S JØMNA BRUG, JØMNA ST. » Denne blinkeøksa har et rett skaft. Lengden er målt til 60, 5 centimeter. Tverrsnittet på økseskaftet er ovalt, noe med spissovalt framme ved skjeftingsstedet til øksebladet enn i den bakre enden. Det er utvilsomt brukt hardt lauvtrevirke. Blinkeøksa har tilhørt forstmannen Knud Maartmann, som var allmenningsbestyrer i Veldre allmenning og i Pihlske sameie i Ringsaker på Hedmarken. Han har fått svidd etternavnet sitt inn på bredsida av skaftet, framme mot øksehodet.
Denne blinkeøksa har tilhørt forstmannen Knud Maartmann. Maartmann tok eksamen ved skogskolen på Hove i Fåberg i 1942. Deretter skal han ha vært skogbestyrer for Mustad i Vardal en periode. I perioden 1945-1948 studerte Maartmann ved skogavdelingen på Norges landbrukshøgskole. Deretter fikk han et engasjement som assistent for statskonsulenten i skoggrøfting. I 1952 ble Maartmann skogassistent i Romedal allmenning, hvor han ble et år, før han fikk en liknende stilling i Veldre allmenning. Her ble han etter hvert allmenningsbestyrer. Fra 1965 kombinerte Maartmann denne stillingen med å være driftsbestyrer også i Pihlske sameie. Disse stillingene hadde han fram til han ble pensjonist. Maartmann fortsatte å følge med i faget og delta i befaringer og konferanser som hadde skoglig tematikk også i mange år etter at han sluttet som yrkesaktiv skogbruker.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».