Korpus:
Korpus av eik i tre segmenter. Sokkeldel, midtdel og overdel. Midt- og overdeler har en felles bakplate, sokkel har separat bakplate. Overdelen har tre glassvinduer, som alle kan åpnes, og sitter løst på et øvre avslutningsbrett av midtdelen. Midtdelen har en dør.
Overflate:
Rik dekorasjon i form av "Chinoiserie", som imiterter asiatisk lakkarbeid. På hvit krittgrunn er det bygget opp svart lakk i flere lag. Motiver i gyllent og rødt bundet i en harpiksblanding er lagt relieffaktig på den svarte bakgrunnen. Motivet på døra er et tempellandskap øverst med munker og vann og et skip nederst. De øvrige flatene av korpusset er dekorert med florale mønster.
Mekanikk:
Mekanikken sitter løs bak glassvinduene av øvre delen av korpuset. Pendelet og fire lodd er hektet på mekanikken og henger ned i midterste delen av korpuset.
Uret har fire verk: timeslag, kvarter-slag, gangen og spilleverk. Disse er koblet sammen i mekanikken som befinner seg bak urskiven. Urskiven er av messing. Delene av mekanikken er av messing, stål eller jern. Utforming av jerndelene i mekanikken er spesielt fin utarbeidet og "designet" i buete former.
Pekere:
Stor peker øverst: Valg av melodi (12 melodier).
Liten peker oppe til venstre (alle sideangivelser sett forfra fra betrakteren): Mulighet for å stumsette timeslaget.
Liten peker til høyre: Mulighet for å stumsette melodien.
Store urskive med peker for time og minutter.
Inne i store urskiven: liten skive med peker for sekundene.
Lodd:
Verkene blir satt i gang med fire lodd, som henger med termsnorer på dem. Loddene er av bly og er kledd med et messingblikk. Fire hjul befinner seg som ledd mellom termsnor og loddene, som hjelper med en myk skliing av loddene nedover termsnoret. Et lodd er tyngre og større enn de andre tre og benyttes til spilleverket.
Loddene henger i rekkefølge fra venstre til høyre som følger: timeslag, kvarterslag, gangen, spilleverk.
Timeslag:
En stor klokke er montert separat. Den blir betjent uavhengig fra stiftvalsen og går til timeslaget. Når timen er hel spiller først den lille stiftvalsen med kvartslaget, etterpå timeslaget og deretter melodien.
Kvarterslag:
Til kvarterslaget er det montert en liten stiftvals mellom urmekanikken og den store stiftvalsen. Seks hammere slår på de seks dypeste bjellene (diatonisk a-f#'). Melodiene på den lille stiftvalsen er enkle og kan deles inn i 5 seksjoner A, B, C, D, E ved en hel omdreiing. Seksjonene spilles av som følger: Kvart over A; halv B, C; Kvart på D, E, A; hel time B, C, D, E.
Gangen: Tannhjulutvekslinger, som gjør at uret går.
Spilleverk: Øverst i mekanikken er en stiftvals av messing. med 12 melodier. Valsen flyttes til side for skift av melodi, når øverste pekeren på urskiven blir forflyttet. Melodiene skiftes kun manuelt, ikke automatisk. Stiftene setter i gang metallhammere, som slår mot 13 støpte klokker i forskjellig størrelse/tonehøyde, diatonisk stemt (a-e'' samt g'). Til hver klokke er det montert to hammere.
Photo:
Ringve Musikkmuseum
Korpus:
Korpus av eik i tre segmenter. Sokkeldel, midtdel og overdel. Midt- og overdeler har en felles bakplate, sokkel har separat bakplate. Overdelen har tre glassvinduer, som alle kan åpnes, og sitter løst på et øvre avslutningsbrett av midtdelen. Midtdelen har en dør.
Overflate:
Rik dekorasjon i form av "Chinoiserie", som imiterter asiatisk lakkarbeid. På hvit krittgrunn er det bygget opp svart lakk i flere lag. Motiver i gyllent og rødt bundet i en harpiksblanding er lagt relieffaktig på den svarte bakgrunnen. Motivet på døra er et tempellandskap øverst med munker og vann og et skip nederst. De øvrige flatene av korpusset er dekorert med florale mønster.
Mekanikk:
Mekanikken sitter løs bak glassvinduene av øvre delen av korpuset. Pendelet og fire lodd er hektet på mekanikken og henger ned i midterste delen av korpuset.
Uret har fire verk: timeslag, kvarter-slag, gangen og spilleverk. Disse er koblet sammen i mekanikken som befinner seg bak urskiven. Urskiven er av messing. Delene av mekanikken er av messing, stål eller jern. Utforming av jerndelene i mekanikken er spesielt fin utarbeidet og "designet" i buete former.
Pekere:
Stor peker øverst: Valg av melodi (12 melodier).
Liten peker oppe til venstre (alle sideangivelser sett forfra fra betrakteren): Mulighet for å stumsette timeslaget.
Liten peker til høyre: Mulighet for å stumsette melodien.
Store urskive med peker for time og minutter.
Inne i store urskiven: liten skive med peker for sekundene.
Lodd:
Verkene blir satt i gang med fire lodd, som henger med termsnorer på dem. Loddene er av bly og er kledd med et messingblikk. Fire hjul befinner seg som ledd mellom termsnor og loddene, som hjelper med en myk skliing av loddene nedover termsnoret. Et lodd er tyngre og større enn de andre tre og benyttes til spilleverket.
Loddene henger i rekkefølge fra venstre til høyre som følger: timeslag, kvarterslag, gangen, spilleverk.
Timeslag:
En stor klokke er montert separat. Den blir betjent uavhengig fra stiftvalsen og går til timeslaget. Når timen er hel spiller først den lille stiftvalsen med kvartslaget, etterpå timeslaget og deretter melodien.
Kvarterslag:
Til kvarterslaget er det montert en liten stiftvals mellom urmekanikken og den store stiftvalsen. Seks hammere slår på de seks dypeste bjellene (diatonisk a-f#'). Melodiene på den lille stiftvalsen er enkle og kan deles inn i 5 seksjoner A, B, C, D, E ved en hel omdreiing. Seksjonene spilles av som følger: Kvart over A; halv B, C; Kvart på D, E, A; hel time B, C, D, E.
Gangen: Tannhjulutvekslinger, som gjør at uret går.
Spilleverk: Øverst i mekanikken er en stiftvals av messing. med 12 melodier. Valsen flyttes til side for skift av melodi, når øverste pekeren på urskiven blir forflyttet. Melodiene skiftes kun manuelt, ikke automatisk. Stiftene setter i gang metallhammere, som slår mot 13 støpte klokker i forskjellig størrelse/tonehøyde, diatonisk stemt (a-e'' samt g'). Til hver klokke er det montert to hammere.
Photo:
de Bruyn, Vera
/
Ringve Musikkmuseum