1
3
100
Viggetanga er et industriprodukt. Den består at to buete hendler som smalner bakover, og som er hengslet sammen ved hjelp av ei klinknagle framme ved nebbet. På innsida av den ene hendelen er det pålinket ei stålfjær, som spennes mot innsida av den fremre delen av den andre hendelen. Denne fjæra bidrar til at hendlene lett repeterer lett (spennes ut igjen) etter at tanga har vært trykket mot ei tann på et sagblad. Når tanga ligger på et bord kan den minne om ei avbitertang, men i nebbet er det ikke kvasse egger, bare plane flater. På den ene delen av nebbet er det dessuten en utoverdreid arm og et pånaglet, dreibart anlegg for sagbladet. På undersida av dette anlegget sitter det en kvartsirkelformet ledd med midtspalte, som kan låses i ønsket vinkel ved hjelp av en skrue som er gjenget inn i den noe kraftigere armen fra nebbet. På det nevte anleggsleddet er det også en stillbar festeanordning, som antakelig ble skjøvet over ryggen på sagbladet og skrudd fast, slik at avstanden fra bladryggen til kjeften på tanga var konstant. Tanga ble brukt på annenhver tann på den ene sida av bladet, før den ble vendt og brukt på de øvrige tennene.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Viggetanga er et industriprodukt. Den består at to buete hendler som smalner bakover, og som er hengslet sammen ved hjelp av ei klinknagle framme ved nebbet. På innsida av den ene hendelen er det pålinket ei stålfjær, som spennes mot innsida av den fremre delen av den andre hendelen. Denne fjæra bidrar til at hendlene lett repeterer lett (spennes ut igjen) etter at tanga har vært trykket mot ei tann på et sagblad. Når tanga ligger på et bord kan den minne om ei avbitertang, men i nebbet er det ikke kvasse egger, bare plane flater. På den ene delen av nebbet er det dessuten en utoverdreid arm og et pånaglet, dreibart anlegg for sagbladet. På undersida av dette anlegget sitter det en kvartsirkelformet ledd med midtspalte, som kan låses i ønsket vinkel ved hjelp av en skrue som er gjenget inn i den noe kraftigere armen fra nebbet. På det nevte anleggsleddet er det også en stillbar festeanordning, som antakelig ble skjøvet over ryggen på sagbladet og skrudd fast, slik at avstanden fra bladryggen til kjeften på tanga var konstant. Tanga ble brukt på annenhver tann på den ene sida av bladet, før den ble vendt og brukt på de øvrige tennene.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Viggetanga er et industriprodukt. Den består at to buete hendler som smalner bakover, og som er hengslet sammen ved hjelp av ei klinknagle framme ved nebbet. På innsida av den ene hendelen er det pålinket ei stålfjær, som spennes mot innsida av den fremre delen av den andre hendelen. Denne fjæra bidrar til at hendlene lett repeterer lett (spennes ut igjen) etter at tanga har vært trykket mot ei tann på et sagblad. Når tanga ligger på et bord kan den minne om ei avbitertang, men i nebbet er det ikke kvasse egger, bare plane flater. På den ene delen av nebbet er det dessuten en utoverdreid arm og et pånaglet, dreibart anlegg for sagbladet. På undersida av dette anlegget sitter det en kvartsirkelformet ledd med midtspalte, som kan låses i ønsket vinkel ved hjelp av en skrue som er gjenget inn i den noe kraftigere armen fra nebbet. På det nevte anleggsleddet er det også en stillbar festeanordning, som antakelig ble skjøvet over ryggen på sagbladet og skrudd fast, slik at avstanden fra bladryggen til kjeften på tanga var konstant. Tanga ble brukt på annenhver tann på den ene sida av bladet, før den ble vendt og brukt på de øvrige tennene.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo